Agropub

Av Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse og Kjell Mangerud

Biologien og livssyklusen til de ulike ugrasartene gjør at de trives bedre i visse kulturer enn i andre. Denne sammenhengen er vist i tabell 1.1. Finner en eksempelvis de samme artene i vårkorn og
høstkorn? De sommerettårige artene etablerer seg først og fremst i kulturvekster som også er sommerettårige: ettårige grønnsaker, vårkorn, erter, åkerbønner, lupiner og våroljevekster, poteter og løk. I disse kulturene vil naturligvis også vårspirte, vinterettårige arter etablere seg.

Kultur virker inn

Ved dyrking av høstsådd korn og oljevekster, vil det som tabell 1.1 viser være mindre av sommerettårige arter, men desto mer av vinterettårige og ofte av den toårige balder bråen. Av flerårige arter, vil stedbundne og vandrende arter som er følsomme for jordarbeiding, hovedsakelig finnes i enga og oftest ikke i kornåkeren med vanlig jordarbeiding.

Annerledes vil det kunne bli hvis en kutter ut plogen og praktiserer redusert jordarbeiding to eller flere år etter hverandre. Da vil også de artene som ikke er vanlig forekommende i pløyd kornåker kunne bli problematiske.

Jordarbeiding virker inn

De mest problematiske flerårige artene, arter med underjordiske stengelutløpere som er motstandsdyktige mot jordarbeiding, og arter med rotutløpere, kan forventes å finnes i nær sagt alle kulturvekster.

Eng, spesielt flerårig eng, kan virke sanerende på flerårige arter med rotutløpere, for eksempel åkertistel. Det faktum at noen arter med underjordiske stengelutløpere, som brennesle, ryllik og stormaure, tåler jordarbeiding mye dårligere enn andre arter i samme biologiske ugrasgruppe (kveke, hestehov) er kanskje litt overraskende, men all erfaring viser at sånn er det.

Tabell 1.1 Forekomst av ulike biologiske ugrasgrupper i de forskjellige kulturvekster (modifisert etter Håkansson 1995).

Vekstskifte virker inn

Tabell 1.1 forteller mye om både ugrasproblemet og hvordan problemet kan løses når korn dyrkes korn uten bruk av ugrasmiddel. Dersom en dyrker mye av en bestemt kulturvekst flere år etter hverandre, kan det med god grunn hevdes at en mer eller mindre "ber om problem" med de ugrasgruppene som er markert med mange plusser. Dyrker en derimot korn i et mer romslig sammensatt vekstskifte, har de ulike gruppene av ugras mindre mulighet til å formere seg så kraftig som ved ensidig dyrking. Dette kommer vi mer konkret tilbake til i kapittelet om vekstskifte.

Noen vanlige ugrasarter i kornåkeren

I dette kapittelet har vi måttet gjøre et lite utvalg av forskjellige ugrasarter som finnes i kornåkeren: Meldestokk, linbendel, klengemaure, då-arter, åkerkål, vassarve, tunrapp, åkersvineblom,  balderbrå, kveke, åkertistel, åkerdylle, hestehov, åkersvinerot og åkersnelle.

Mange ulike forhold som for eksempel jordtype, klima og driftsmåte, og sikkert noen ganger tilfeldigheter, avgjør hvilke arter som gjør seg gjeldende.