Agropub

Kjemisk-syntetiske sprøytemidler (pesticider) er utviklet for å symptombehandle problemer med skadedyr, sykdommer og ugras. Noen brukes også som vekstregulator (stråforkorter) eller for å avslutte veksten og lette innhøstingen. Nye midler utvikles stadig og utviklingen har gått mot mer spesifikke midler og såkalte lavdosemidler. Ved bruk av lavdose-midler trengs det mindre mengde virksomt stoff per arealenhet for å oppnå ønsket virkning.

Omfang av bruk i Norge

I 2008 ble det omsatt 820 tonn aktivt stoff i sprøytemidler. Mer enn 110 virksomme stoffer var tillatt i 2008, fordelt på enda flere produkter. I følge Statistisk Sentralbyrå ble 94 % av arealene med jordbær, eple, potet, løk, hodekål, gulrot, bygg, havre og hvete sprøytet i 2005, men bare 6 % av eng- og beitearealet. I gjennomsnitt ble det på areal med eple sprøytet 8 ganger i vekstsesongen, jordbær ble sprøytet 6-7 ganger og areal med potet, gulrot og løk ble sprøytet mellom 4 og 6 ganger.

Bruken av sprøytemidler i Norge er lav i forhold til mange andre vest-europeiske land. I 2008 ble det i snitt brukt 0,08 kg per dekar her i landet. I 2001 ble det brukt 0,94 kg i Italia og 0,44 kg per dekar i Nederland (1 dekar=1 000 m²).

Historikk

Rundt 2000 brukte verdens bønder 17 ganger mer penger på pesticider - justert for inflasjonen - enn i 1950. Utregninger viser at andelen av avlinger som har gått tapt pga. sykdommer, skadedyr og ugras har holdt seg stort sett uforandret i samme tidsrom.

Først etter andre verdenskrig ble slike midler vanlige å bruke i Norge.

Resistens

Både planter og skadegjørere kan utvikle motstandskraft, resistens, mot enkelte sprøyte-midler, slik at sprøytemidlene ikke lenger har samme effekt som før.

The Herbicide Resistance Action Committee kartlegger resistens hos ugras verden over, og per juli 2009 var det registrert 189 resistente ugrasarter, av dem 112 tofrø-bladete, på over 300.000 lokaliteter. 533 insekt- og middarter var resistente mot et eller flere sprøytemidler i 1999.

Er sprøyting farlig?

Flere midler har blitt forbudt etter hvert som analysemetodene har blitt bedre og hvis betydelige negative effekter har oppstått. Dette gjelder for eksempel kjente midler som DDT og Atrazin. Siden de fleste sprøytemidler er farlige i høy konsentrasjon er det påbudt med verneutstyr under sprøyting. Eksponering i yrkessammenheng over lang tid kan gi økt sannsynlighet for visse sykdommer.

Mange bønder i utviklingsland har ikke råd til verneutstyr. I tillegg gjør analfabetisme det umulig for mange å lese bruksanvisning og advarsler på emballasjen, som også ofte er på engelsk. Stoff som er forbudt i i-land, brukes fortsatt her. Alt dette fører til mange ulykker og dødsfall i u-land, knytta til sprøyting.

Miljø

Både framstilling og bruk av sprøytemidler kan gi uønska effekt ved at rester spres til vann, luft og jord. Mange dyr kan påvirkes negativt, direkte og indirekte av slike rester.

Plantevern i økologisk drift

Plantevern i økologisk landbruk foregår uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler. En prøver å løse problemene ved å se på årsakene og ta i bruk forebyggende tiltak. Riktig valg av plassering, sort, jordarbeiding, vekstskifte og gjødsling er viktig for å få motstandsdyktige planter. Skadegjørere og ugras skal ikke utryddes, men holdes på et akseptabelt nivå.

Når angrep av sykdommer, skadegjørere og ugras ikke er avgjørende for avlingens mengde og kvalitet, er det ikke nødvendig med tiltak. Mot insekter kan biologiske tiltak og fiberduk brukes. Direkte tiltak for å regulere ugras kan være luking, radrensing, harving, flamming og jorddekking.

Ø-merket viser at produktet har blitt produsert i henhold til regler for økologisk drift.

Biologisk skadekontroll

Til tross for bruk av forebyggende tiltak kan kraftige angrep av sykdommer og skade¬gjørere oppstå. I slike tilfeller er det tillatt å bruke spesielle plantevernmidler i økologisk drift. Naturlige substanser brukes, og ofte kan enkle midler lages på gården. Slike væsker og gjødselvann brytes lettere ned enn kjemisk-syntetiske sprøytemidler.

Manuell og mekanisk ugrasregulering i gulrot (Foto: Leif Arne Holme)

Mekanisk ugrasregulering

Forebyggende tiltak er også viktig for å regulere ugras. Grøfting, kalking, god jordstruktur og rett gjødsling er forebyggende tiltak som kan hindre ugras å spre seg. Et allsidig vekstskifte i kombinasjon med god jordarbeiding vil også forhindre at ugrasmengden blir for stor.

Det er ikke noe mål i økologisk drift at det skal være helt ugrasfritt. Ugrasmengden skal holdes på et akseptabelt nivå, slik at de ikke konkurrerer med kulturplantene. Ugraset blir regulert istedenfor å bli bekjempet. Ugrasplanter kan være vertsplanter eller fôrplanter for insekter og dyr, og bidrar til biologisk mangfold.

Mer informasjon

www.weedscience.org/in.asp
www.mattilsynet.no/planter