Biologi, blomstring og formering
Botanisk er jordbæret ei falsk frukt; den egentlige frukten er frøa. Jordbærsortene som dyrkes i Norge, er kortdagsplanter.
Storfrukta jordbær (Fragaria x ananassa Duch.) er resultat av kryssing mellom artene F. chiloensis og F. virginiana. De kommersielle jordbærsortene er tvekjønna og sjølfertile. Krysspollinering er likevel viktig, fordi arr og pollen kan ha ulikt tidspunkt for modning på samme blomst. Etter befruktning skiller frøa ut et stoff som gjør at blomsterbunnen vokser og utvikler seg til et bær.
![]() |
Figur: Årssyklus hos jordbær
Blomstring
Tidspunkt for blomstring avhenger både av klimaforhold og sort. Blomstringsperioden strekker seg vanligvis over fire-fem uker. Primærblomsten i blomsterstanden åpner seg først, deretter åpner knoppene seg etter stigende orden. Det kan derfor være både blomster og modne bær på samme plante samtidig.
Formering
Jordbærplanta formerer seg vegetativt ved utløpere og ved at krona deler seg. Bæra blir mindre og færre etter hvert som planta består av flere kroner. Dette er hovedårsaken til at avlinga reduseres i mengde og kvalitet når jordbærfelt eldes.



