Interessen for å ta i bruk gjødselseparator er økende blant norske bønder. Separatoren skiller ut gjødselfiber fra bløtgjødsel, og danner en fast gjødselfraksjon. NORSØK har undersøkt potensialet for å kompostere denne fraksjonen, med tanke på bruk som vekstmedium. Foto: Vegard BotterliInteressen for å ta i bruk gjødselseparator er økende blant norske bønder. Separatoren skiller ut gjødselfiber fra bløtgjødsel, og danner en fast gjødselfraksjon. NORSØK har undersøkt potensialet for å kompostere denne fraksjonen, med tanke på bruk som vekstmedium. Foto: Vegard Botterli

Torvfrie vekstmedier – kan separert storfegjødsel være en del av løsningen?

Kan husdyrgjødsel bli en bærekraftig erstatning for torv i hagebruk? NORSØK har undersøkt muligheten for å bruke separert storfegjødsel som komposteringsmateriale og vekstmedium. Resultatene viser lovende potensial, men også utfordringer som må løses for å sikre jevn kvalitet og praktisk gjennomførbarhet.

Gjødselseparatoren skiller ut fiberfraksjonen fra bløtgjødsel, slik at det dannes én flytende og én fast fraksjon. Foto: Vegard Botterli
Gjødselseparatoren skiller ut fiberfraksjonen fra bløtgjødsel, slik at det dannes én flytende og én fast fraksjon. Foto: Vegard Botterli

Fra gjødsel til vekstmedium

Torv har lenge vært et viktig vekstmedium i hagebruk, men både økologiske og klimamessige hensyn gjør at behovet for alternativer er stort. Samtidig har flere husdyrgårder tatt i bruk gjødselseparatorer. Dette er maskiner som skiller ut en fast fiberfraksjon fra bløtgjødsel. Den faste fraksjonen har egenskaper som kan minne om torv. Kan dette materialet brukes som en torverstatning? Dette spørsmålet dannet grunnlaget for et prosjekt hos NORSØK.

Målet med prosjektet var å undersøke om den faste fraksjonen fra separert storfegjødsel egner seg som komposteringsmateriale, og videre om komposten kan brukes som så- og plantejord. To gårder med gjødselseparator ble valgt ut for studien.

 

Til kompostering hadde materialet et gunstig karbon-nitrogen-forhold (C/N-forhold) og passelig fuktighet, samtidig som materialet var homogent. Komposteringen ble gjennomført på to måter. Den ene komposthaugen ble luftet jevnlig med en kompostvender. Den andre ble vendt med pallegaffel. Begge metodene førte til rask temperaturstigning, opp mot 70 °C, og en betydelig reduksjon i volum (ca. 80 %). Den ferdige komposten viste lovende egenskaper med lav egenvekt og god vannholdingsevne – egenskaper som er viktige for produkter som er beregnet som vekstmedier.

Den komposterte faste fraksjonen av separert møkk ligner på torv. Foto: Vegard Botterli
Den komposterte faste fraksjonen av separert møkk ligner på torv. Foto: Vegard Botterli

Hvordan fungerte komposten i praksis?

For å vurdere kvaliteten på det ferdige produktet ble det gjennomført flere modenhetstester. Solvita-test og spiretest med karse indikerte at komposten var moden og klar til bruk. Vekstforsøk med brokkoli viste derimot at kvaliteten på en av kompostene ikke var optimal for oppal av småplanter. Næringsstoff- og tungmetallanalysen for denne komposten viste høyt natrium- og kloridinnhold, noe som kan føre til ubalansert næringsopptak for plantene. Dette kan være en forklaring på dårlig planteutvikling, men andre faktorer kan ikke utelukkes. Det er behov for videre tester for å sikre et jevnt og pålitelig sluttprodukt.

Foto: Kirsty McKinnon
Forsøk med oppalsplanter ga varierende resultater. Komposten fra én av gårdene holdt god kvalitet, mens komposten fra den andre ikke var optimal for oppal. "Proline" ble brukt som referansejord. Bilde: Kirsty McKinnon

Kan salg av separert fastgjødsel være bærekraftig?

I tillegg til de agronomiske testene, blir spørsmål om økologisk og sosial bærekraft drøftet i NORSØK-rapporten. Spesielt blir følgende spørsmål diskutert:

  • Hva skjer med næringsbalansen på gårdsnivå dersom en stor mengde separert fastgjødsel selges ut?
  • Inneholder komposten uønskede stoffer som pesticidrester eller tungmetaller?
  • Hva med arbeidsmengden for bonden?

Studien viste at gårder som kjøper inn kraftfôr og/eller mineralgjødsel trolig vil opprettholde en positiv næringsbalanse selv om de selger separert fastgjødsel, men at dette er viktig å vurdere nøye for hver enkelt gård. Tungmetallinnholdet i prøvene fra gårdene i denne studien var innenfor lovlige grenseverdier for bruk til planteproduksjon. Prøvene viste heller ikke spor av pesticidene amino- og klopyralid.

For gårdbrukerne innebar bruken av separator og kompostering ekstra arbeidsoppgaver. Likevel opplevde de det som motiverende å produsere et potensielt verdifullt produkt. Utfordringene var størst om vinteren, når lave temperaturer gjorde komposteringen mer krevende.

Skjermbilde Sepp Møkk
Klikke på bildet for å lese rapporten.

Veien videre

Torvfrie alternativer er nødvendige for en mer bærekraftig planteproduksjon. Denne studien viser at med videre utvikling kan separert og kompostert husdyrgjødsel være en del av løsningen. For å sikre et stabilt produkt av god kvalitet er det behov for videre forskning, spesielt knyttet til produktutvikling. Likeså bør det utføres grundigere bærekraftsanalyser der økonomiske og energimessige aspekter inkluderes.

 

 

 

 

 

 Hansdotter, S., McKinnon, K., Pommeresche, R., og Rittl, T. 2025. Fast separert storfegjødsel: Egnethet som kompostmateriale og dyrkingsmedium. NORSØK RAPPORT, VOL.10, no. NR.2. 2025. 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no