Karbon i trøndersk jord

Prosjektet «Karbon i jord» er en del av Trøndelag fylkeskommunes satsing for økt fangst og redusert tap av karbon. Målet i prosjektet har vært å formidle kunnskap om karbon i jord, få demonstrert ulike tiltak og å prøve ut tilskuddsordninger. NLR Trøndelag og NORSØK fikk i oppdrag å beskrive status for innhold av karbon i landbruksjord i Trøndelag ved hjelp av mer enn 20 000 jordprøveresultater som landbruksrådgivninga hadde i sitt arkiv. En del av dette innebar å undersøke hva driftsopplegget betyr for moldprosenten i jorda. Fire ulike driftsopplegg ble vurdert, med ulik fordeling av eng og åpen åker. I tillegg til de fire driftsoppleggene ble jordprøvene sortert etter jordart (sand, silt, leir).

Prosent glødetap ble brukt til å beregne prosent mold i prøven ved en korrigering for leirinnholdet. Vi antok at ca. 50 % av moldinnholdet var karbon. Karbonprosent og volumvekt i jordprøven og jordvolum ned til 20 cm dyp ble brukt til å estimere tonn karbon i matjordlaget. Det er usikkerhet både i bestemmelse av prosent mold, prosent karbon og volumvekt og stor jordvariasjon. Resultatene er derfor mer et anslag enn en eksakt bestemmelse av mengde karbon. Gjennomsnittlig karboninnhold i jorda var på rundt 5 tonn karbon per daa i 0-20 cm dyp på gårder hvor korndyrking dominerer, nærmere 6 tonn per daa på gårder med vekstskifte og nærmere 7 tonn på gårder med mest engdyrking. Det trengs imidlertid jordprøveresultater tatt med noen års mellomrom på samme sted for å kunne bekrefte at det er engdyrking som er årsaken til høyere moldinnhold i jorda. Naturgitte forhold har en stor påvirkning på jordas moldinnhold. Der det er våtere og kaldere blir det mer organisk materiale i jorda, og der dyrkes det også mest eng.

Totalt for alle jordprøvene var variasjonen i karboninnholdet i jorda fra 0,15 til 23 tonn karbon per daa ned til 20 cm dybde. I gjennomsnitt er det 6 tonn karbon per daa på disse gårdene i Trøndelag, noe som tilsvarer 22 tonn CO₂ om alt det organiske materialet blir brutt ned og karbonet blir frigjort til atmosfæren.
Det var høyere innhold av mold i siltjord og sandjord enn i leirjord, med et gjennomsnittlig moldinnhold i silt- og sandjord på 5,8 % og i leirjord 4,1%. Det var mange leirjordsprøver med svært lavt moldinnhold. Det skyldes nok at en del av leirjorda ble planert i ei tid da molda ikke ble tatt vare på og det tar lang tid å bygge opp igjen moldinnholdet i leirjorda. Fordi 25 % av jordprøvene inneholdt mindre enn 3 % moldinnhold er det realistisk å kunne øke moldinnholdet og dermed karbonlagringa i denne jorda ved økende andel eng, fangvekster og tilbakeføring av organisk materiale. Fordi det bare er en liten del av avlingen som går tilbake til jorda via stubb og røtter, vil det ta lang tid å øke moldinnholdet om det ikke gjøres spesielle tiltak.

Bjørnstad, J.K. & S. Hansen 2023. Karbon i trøndersk jord. NORSØK Rapport nr. 6, 2023