Fagartikler

Lønn for strevet og skryt til bonden

I 30 år har norske bønder hatt et eget kvalitetssystem (KSL) for å sikre kvalitet og trygghet på produkt og produksjon. Dette langsiktige og omfattende arbeidet har bidratt til at norske bønder kan skilte med høy grad av bærekraft på mange områder i drifta. Men kvalitetssystemet fanger ikke opp de store utfordringene for bærekraftig utvikling; tap av bønder og naturmangfold, jord som går ut av drift og manglende rekruttering.
Lønn for strevet og skryt til bonden
Hver sommer siden 1740 har familien Opdøl flytta dyra sine til setra i Innerdalen.
@ Rose Bergslid

Ros er på sin plass

For mange bønder medfører KSL en god del frustrasjon og ekstra arbeid. Likevel har 99 prosent av norske bønder «gyldig KSL». Det betyr at de årlig gjennomfører egenrevisjon, lukker eventuelle avvik innen en gitt frist, tar imot ekstern revisor og følger opp dyrevelferdsprogram.

Å dokumentere en solid og ansvarlig matproduksjon på en effektiv måte er viktig for den videre utviklingen av KSL. Dette har også næringen lagt vekt på når de har satt retningen for KSL fram mot 2030. KSL spiller en sentral rolle i å dokumentere bærekraft, noe som bidrar til å unngå behovet for flere ulike kvalitetssystemer på den enkelte gård. Undersøkelsen viser at vi allerede er godt i gang med dette arbeidet – og vi skal bli enda bedre, i tett samarbeid med hele verdikjeden fra jord til bord,

sier Tom Roterud, KSL-sjef i Stiftelsen Norsk Mat.

Velfortjent høy grad av tillit

NORSØK og NIBIO har gjennom flere år brukt det globale verktøyet SMART Farm til å analysere bærekraft på en rekke norske gårder i ulike forskningsprosjekt. En grundig sammenligning mellom SMART Farm og KSL viste stor grad av overlapp (Eiter m.fl. 2025) på mange områder innen blant annet dyrevelferd, helse, miljø og sikkerhet, produktkvalitet, bruk og håndtering av gjødsel og plantevernmidler, kildesortering og håndtering av avfall. Bøndene som driver i henhold til KSL oppnår derfor gode resultater innen disse områdene. Samsvaret mellom de to systemene bekrefter den høye graden av tillit som norsk matproduksjon har blant forbrukere.

SMART Farm inneholder en del viktige indikatorer for bærekraft som ikke fanges opp av KSL. Dette handler i stor grad om sosial og økonomisk bærekraft, som blant annet lønnsomhet, arbeidsmengde, ferie og fritid, rekruttering, økonomisk sikkerhet ved sykdom, bondens dugnadsinnsats i lokalsamfunnet og bondens bidrag til å skape arbeidsplasser. 

Sauebonde Eivind Mjøen i Oppdal sier at de arbeider hver eneste dag for å levere kvalitetsprodukter fra noen av Sør-Norges beste og mest verdifulle beiteområder.

Vi er stolte av matproduksjonen vår, og vi ivaretar et unikt kulturlandskap og artsmangfold som er helt avhengig av beitedyra,

Sier Mjøen. Han påpeker også at noen av de store truslene for næringa er lav lønnsomhet, store strukturendringer, færre kolleger og manglende rekruttering.

Eivind og Torhild foran setra på Hånnåbekken i Oppdal. I dette området har det gått beitedyr i 4 000 år.
Eivind og Torhild foran setra på Hånnåbekken i Oppdal. I dette området har det gått beitedyr i 4 000 år.
@ Rose Bergslid

Fanger ikke opp de store utfordringene

Hverken SMART Farm eller KSL fanger opp de dramatiske konsekvensene som følge av blant annet nedgang i antall bønder, jordbruksarealer som går ut av drift og tap av naturmangfold. Dette utfordrer nasjonale mål om bærekraftig utvikling, økt sjølforsyning og matsikkerhet. Dette kan ikke den enkelte bonde ta ansvar for, det krever politisk handling.

Utviklingen av SMART Farm

Sammen med 70 forskere fra hele verden er SMART Farm-verktøyet utviklet av FiBL , et forskningsinstitutt i Sveits, på bakgrunn av FAOs retningslinjer (SAFA) for hva som er viktig for bærekraftig landbruksdrift. Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med prosjektet «Bærekraft i grasbasert husdyrproduksjon i Møre og Romsdal – en analyse», med finansiell støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune og forskningsprosjektet «Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark», finansiert av JA/FFL (prosjekt nr. 319396).