Økologisk landbruk er en spydspiss i arbeidet for et mer bærekraftig norsk jordbruk – blant annet ved å styrke det biologiske mangfoldet. En ny FAGINFO fra NORSØK oppsummerer aktuelle forskningsfunn. Foto: DebioØkologisk jordbruk sikrer biologisk mangfold
Økologisk landbruk er en spydspiss for bærekraftig jordbruk - blant annet ved å bidra til et stort biologisk mangfold. Allsidig plantedyrking og husdyrhold ivaretar kulturlandskap med stort biologisk mangfold. Færre innsatsmidler, god ressursutnyttelse og fokus på økosystemtjenester bidrar også. Biologisk mangfold sikres dessuten ved å holde beitemark i hevd i inn- og utmark. Dette genererer samfunnsgoder og bærekraft. En FAGINFO fra NORSØK oppsummerer forskingsfunn på området.
Bakgrunn
Tap av biologisk mangfold er et globalt problem som plasseres blant de fem største globale utfordringene. Utryddelse av arter går 100 – 1000 ganger raskere enn naturlig tilbakegang – tilsvarende 10-100 arter globalt som blir borte i døgnet.
Dyrkingstiltak i økologisk jordbruk har gode løsninger for naturforvaltning på inn- og utmark med sikring av biologisk mangfold.

Positive effekter av mangfoldig bruk
Økologisk jordbruk sikrer stort biologisk mangfold ved å ha et variert vekstskifte, avstår fra bruk av kjemisk/syntetiske sprøytemidler og mineralsk nitrogengjødsling, tilfører jorda mye organisk materiale, benytter permanente beiter i utmark og bevarer og utvikler er variert landskap.
Kantsoner, blomsterstriper og tilførsel av organisk materiale på økologiske bruk gjør en forskjell for større mangfold.
Flere undersøkelser viser at det er et større biologisk mangfold på arealer drevet økologisk, sammenlignet med ikke-økologisk areal:
- I Nord-Amerika viser forskning at det er 30 % flere arter og 50 % flere individer på økologiske arealer enn på ikke-økologiske arealer
- En metaanalyse over 238 vekstskifter i 26 land, kombinert med en analyse av arealbruken i økologisk og konvensjonell drift i 50 ulike land, viser at økologisk drift medfører en annen bruk av arealene sammenlignet med konvensjonell drift. Vekstskiftene i økologisk hadde 50 % flere vekstkategorier og varte 15 % lengre enn de på ikke-økologiske gårder
- En langtidsstudie over 45 år med ulike driftssystemer viser at økologisk drift generer to til tre ganger flere spiredyktige frø i bakken enn ikke-økologiske og dobbelt så mange smådyr
- Ved å avstå fra bruk av kjemisk -syntetisk plantevern og isteden satse på forebygging og biologisk kontroll økes mangfoldet
- 528 studier med 2 618 parvise sammenligninger mellom økologisk og ikke-økologisk driftsform viste i 86 % av studiene at det var flest plantearter, fugler, pollinerende insekter og størst frøbank i jorda som var dyrket økologisk
- Ved beiting i utmark sikres naturlig mangfold på flere planer: Økosystem, arts- og genetisk mangfold
- Tre globale oversiktsstudier bekrefter at økologisk jordbruk har en positiv effekt på grupper som pollinatorer, nyttedyr, nedbrytere og artsrikdom av planter. Sammenligningene viser at det er 90 % flere pollinatorer, 35 % flere nyttedyr, 55 % flere leddyr og 75 % flere plantearter på økologiske arealer
- Habitater (levesteder) for ville arter er markant større (72 %) på økologiske arealer i landområder med ellers intensivt jordbruk, men også økologisk areal i fjellregioner viser økt naturmangfold på 50 % sammenlignet med ikke-økologiske arealer.

Økologisk jordbruk genererer samfunnsgoder og bærekraft
Økologisk drift fremmer sysselsetting og landbruksproduksjon. Ettersom det er større mangfold av plantekulturer på økologiske gårder og færre direkte tiltak mot skadegjørere genereres mere arbeid fordelt ut over året, statistikk fra 10 fylker i Washington og California bekrefter dette.
Østerrike er det landet i Europa med størst andel økologisk areal (25,3 % i 2022). Det nasjonale miljøprogrammet ser økologisk jordbruk som garantist for bevaring av biologisk mangfold, fruktbar jord og reint vann.
Danmark er det landet i Europa med størst forbruk av økologisk mat (11,8 % i 2023). En dansk vitenssyntese konkluderer at økologisk jordbruk bidrar positivt til samfunnsgoder som biologisk mangfold og jordfruktbarhet.
Samfunnsgodene fra økologisk jordbruk består også i reduserte utgifter i helsevesen og naturforvaltning. Yrkesmessig eksponering for pesticider kobles til kreftsykdom, psykiske lidelser og nervesykdom. EU-gruppa i IFOAM Organics International setter med kampanjen «Stop harm» fokus på skadevirkninger fra pesticider.
Norsk nasjonal strategi for økologisk jordbruk sier: «For å kunne produsere nok og trygg mat i Norge, også i fremtiden, er det viktig å forsterke kunnskap om matproduksjon som ikke går på bekostning av naturen og vårt fremtidige ressursgrunnlag.
Økologisk jordbruk bidrar til å utvikle norsk jordbruk i en bærekraftig og miljøvennlig retning. Kunnskap om økologien kan bidra til god jordhelse, dyrevelferd, biologisk mangfold og føre til at folk forvalter gården enda bedre».
Les mer
Faginfoen i sin helhet, med referanser til funnene i denne artikkelen, kan nedlastes her: Organic Eprints - Økologisk jordbruk sikrer biologisk mangfold
Prosjektomtale kan ses her: Miljø- og bærekraftsverdi fra økologisk jordbruk - Prosjekter - Norsøk
Flere fagartikler på Agropub om biologisk mangfold Biologisk mangfold (Fagartikler: Miljø) @ Agropub
Stop harm – make Europe agroecological #StopHarm - Stop subsidising harm, Make Europe agroecologic
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no