Robottraktor: Revolusjonerende eller teknisk sidespor?

Vi har sett nærmere på maskinene, som viser hvordan presisjon, driftseffektivitet og kunstig intelligens kan gå hånd i hånd. Samtidig reiser de spørsmålet: Holder teknologien mål under norske forhold. Eller skaper den like mange utfordringer som den løser?

Ekobot: Skånsom ugrasfjerning uten sprøytemidler

Ugrasbekjempelse i økologisk produksjon er ofte tidkrevende, tungt og belastende for jorda. Ekobot bruker kamera og sensorer til å luke ugras mellom rader, uten kjemiske inngrep eller tung jordbearbeiding. Maskinen er utviklet i Västerås for grønnsaksdyrking. Den er liten og lett, batteridrevet og har lavt marktrykk. Én lading gir 10–12 timers drift, som tilsvarende omtrent 100 daa. Prisen ligger rundt 1,5 millioner SEK. Denne maskinen egner seg best i radkultur med åpen vekst, som for eksempel  løk. Den leverer høy presisjon, men dekker begrensede arealer og har et snevert bruksområde. Den er derfor ikke aktuell for større kornfelt.

Drever 120: Én maskin-  mange oppgaver

Mange økogårder har et ekstensivt vekstskifte for å bygge jordfruktbarhet. Drever 120 kan kobles til et bredt spekter av redskaper tilpasset ulike behov. Drever 120 er en elektrisk, firehjulsdrevet maskin som er utviklet i Sverige. Den er mye lettere enn tradisjonelle traktorer, som reduserer risiko for jordpakking. Med individuell hjulhastighetsstyring blir driften både presis og effektiv. Den kan kobles til vanlige redskaper som såmaskiner, radrensere eller slepeskuffer, og har en driftstid på 5–12 timer avhengig av redskap og feltforhold. Via en livestream-funksjon kan føreren følge arbeidet og justere kjøreruter fra kontoret. Gårdbrukeren blir varslet når maskinen må lades, eller når arbeidet er ferdig. For økologiske gårder med varierte vekstskifter kan Drever 120 gjøre både såing, rensing og oppfølging mer sømløst – uten behov for en helt ny maskinpark. Drever 120 forventes bli klar for salg i 2027.

AgXeed AgBot T2: Dieseldrevet arbeidshest for større økobruk

På større økologiske gårder kan tiden være knapp, særlig under såing og høsting. AgBot kan arbeide selvstendig i opptil 22 timer på én tank diesel. Maskinen kan brukes med standard redskaper som allerede finnes på gården, og du kan stille inn parametere som maksimal tillatt sluring via en nettportal. Med en vekt på 7,8 tonn er den ganske tung for sårbar jord, men vekten fordeles på bånd istedenfor hjul, som ofte er mer skånsomt. I Sverige er det allerede tre enheter i bruk, og prisen er cirka 4,5 millioner SEK. For store økobruk der sesongvinduene er korte, kan AgBot bidra til mer fleksibel drift og bedre utnyttelse av de gode dagene i felt.

Autonome roboter i norsk jordbruk – muligheter og barrierer

Valget av maskin avhenger av gårdens størrelse, vekstvalg, miljø- og driftsmål, og naturligvis økonomi. Alle tre maskinene viser at autonome roboter potensielt kan styrke økologisk drift– enten gjennom økt presisjon, fleksibilitet eller kontinuerlig arbeid. Samtidig gjenstår flere barrierer før de får en naturlig plass i norsk jordbruk.

Dagens regelverk mangler klare ansvarsrammer for selvkjørende utstyr.

Ifølge Jogeir Agjeld, fagkoordinator for maskinteknikk og presisjonslandbruk i NLR, mangler dagens regelverk klare ansvarsrammer for selvkjørende utstyr. Det er fortsatt uklart hvem som bærer ansvaret hvis en maskin gjør en feil eller forårsaker skade.

Norske værforhold og små, oppdelte teiger gir også praktiske begrensninger. En erfaren traktorfører kan på avstand vurdere om jorda på en del av teigen er for våt til å kjøres på — noe en robot i dag ofte ikke fanger opp. Ved tyngre oppgaver som høsting eller jordarbeiding øker risikoen for uventede hendelser, og det blir nødvendig at noen er i nærheten for å følge med. Hyppig flytting mellom små åkerlapper kan dessuten binde opp én person omtrent like mye som før. Agjeld påpeker at autonome systemer foreløpig er mest lønnsomme på store, sammenhengende arealer eller på små teiger med høy produksjonsverdi per arealenhet.

Pris, finansieringsmodeller og den lange levetiden på eksisterende traktorer er ytterligere barrierer. Mange små og mellomstore økobruk vil trolig avvente løsninger som leasing eller deleordninger før de investerer i dyre roboter. Agjeld nevner også at moderne traktorer i økende grad kommer med innebygd førerstøtte og gradvis autonom funksjonalitet, noe som kan gjøre overgangen mer trinnvis.

Fremtidens roboter kan gi økologisk drift større presisjon, mer tid og økt bærekraft — men først må regelverk, infrastruktur og teknologi tilpasses norske forhold.

Les mer:

• Ekobot: https://www.ekobot.se/
• Drever 120: https://www.traktorarvid.se/
• AgXeed AgBot T2: https://www.agxeed.com/our-solutions/agbot-5-115t2/