Fagartikler

Agroøkologiens drivkraft i europa

Agroøkologi er en tilnærming som bygger på tre dimensjoner: praksis, vitenskap og sosial drivkraft. Dette kommer til uttrykk i «Living Labs». Her presenteres funn fra en undersøkelse av hvordan aktører anvender begrepet agroøkologi, og hvordan «Living Labs» forstås og oppfattes i en Europeisk kontekst.
Agroøkologiens drivkraft i Europa
I tilnærmingen "agroøkologi" jobber ofte forskere og praktikere sammen i "Living Labs" for å finne nye løsninger for matsystemet.
@ Adobe Stock.

Tre dimensjoner

Agroøkologi har en åpenhet og dynamikk som gjenspeiles i organiseringen av Living Labs, hvor vitenskap, praksis og sosiale mål samarbeider om innovasjon og forandring av matsystemet. Matsystemet er alt som berører verdikjeden vedrørende mat. Forskere har intervjuet en til tre nøkkelpersoner i hvert av de 23 land (i alt 63 personer) for å belyse dimensjoner og elementer som er pådrivere eller barrierer for agroøkologi. Nøkkelpersonene er valgt ut fra involvering i Living Labs og ut fra fremtredende posisjoner i landbruksmessig innovasjon (AKIS = agricultural knowledge and innovative systems) for eksempel i rådgivingstjenester eller forskning.

Ulike resultater fra ulike geografiske områder

Blant nordiske land inngikk informanter fra Danmark, Island og Norge. Intervjuer ble gjennomført etter samme mal av åtte forskningsinstitusjoner. Disse kvalitative intervjuer gir et bilde av hvordan bruken av agroøkologi i ulike land ser ut. Agroøkologi som begrep er tydeligvis nytt for flere av informantene og lite forankret i nasjonal politikk. Uansett er agroøkologiske metoder likevel utbredte. Eksempel på dette er integrert plantevern og biologisk kontroll av skadegjørere.

Ulik forståelse og forankring av agroøkologi Felles for Nordøstlig del av Europa (Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen og Slovakia) er at agroøkologi-begrepet fortrinnsvis forbindes med den vitenskapelige dimensjonen, mens det i det Sørlige Europa i høyere grad forbindes med den sosiale dimensjonen. Det gjelder organisering med produsent og forbruker sammen, andelslandbruk og annet lokalt samarbeide rundt gårdsdrift.

En barrierer, som rapporteres, er at praktikere og forskere i noen land, især i Øst- og Sør-Europa, har lite kontakt og noen steder belastede forhold. Det ble og rapportert, at det i mange land er lite tradisjon for holistisk tenkning og manglende eierskap til agroøkologi. Fra Norge rapporteres det imidlertid at agroøkologien er godt forankret i utdanningssystemet og utviklet i nettverk mellom bønder og landbruksrådgivning.

Utdanning for agroøkologisk omstilling

Ett blikk på utdanningssektoren viser at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, underviser i agroøkologi og samarbeider med flere universiteter rundt i verden med programmet Let us Educate for Agroecological Transformations, Let´s EAT. Programmet startet opp i 2024 og det er mulig og følge strømmede webinarer fra start. Fra USA deltar universitetet i Vermont, fra Spania universitetet i Cordoba, fra Mexico universitetene i Veracruz, Chiapas, Yucatán, Tabasco, Campeche og Quintana Roo.

Living Labs i Europa

Begrepet Living Labs er nytt for mange. For å belyse hva det handler om gikk13 forskere fra 9 institusjoner i 6 Europeiske land sammen om å danne en oversikt. De refererer til agroøkologiske initiativer i 26 forskjellige Europeiske land innen vitenskap-politikk-samfunn.

Living Labs hevdes å være vokset ut av Canadiske, urbane tiltak på 1990-tallet. I Europeisk kontekst finnes det seks gjennomgående trekk for disse:

  • Aktiv bruker involvering
  • Deltakelse av flere interessenter
  • Tilrettelegging
  • Samskaping
  • Reelle livsforhold
  • Multifunksjonell tilnærming

De Europeiske partnerskapene om Living Labs samles ofte om en teknisk innovasjon som fremmer felles goder for lokalsamfunnet. Det kan til eksempel være et biogassanlegg eller en robothøster. Det refereres til Agroecologically Living Labs, ALL, og kobles sammen med innovativ eller forandrende teori. Til tross for gode intensjoner reiser det seg tvil om, hvorvidt ALL, er i stand til å løfte lokalsamfunn ut av det agroindustrielle kompleks og skape en reel grønn omstilling, hvis det hele baseres på ny teknologi. I Europeisk sammenheng er det flere eksempler på at ny teknologi fremstilles som løsning på komplekse problemstillinger i matsystemet, hvilket ikke fremmer forståelsen eller hensikten med agroøkologi. På den andre siden er det også eksempler på retro-innovasjon, der man finner tilbake til metoder og verdier i landbruket som egner seg for bærekraftig utvikling med lite ressursforbruk. Det spørs i studien om de sosiale perspektivene vektes like høyt som de naturvitenskapelige og om praktikeres deltakelse i designet ivaretas godt nok. For at ALL skal fungere etter hensikten må det være tale om aktiv deltakelse, transparent organisering og tilpasset skalering i tid og rom til det aktuelle ALL.

Les mer:

Rapporten i sin helhet her: Thorsøe M.H. et al., 2022. Drivers of agroecology transition. 113 p. Documents download module

Prosjektet: ALL-Ready - All-Ready

Oversiktsartikkelen i sin helhet: Stone, T.F. et al. 2025. Agroecology Living Labs to transform food systems: a critical review at the science-policy-society nexus in Europe. Agroecology and Susatainable Food Systems. Full article: Agroecology Living Labs to transform food systems: a critical review at the science-policy-society nexus in Europe

Om utdanning i agroøkologi:

Let’s Educate for Agroecological Transformations | Institute for Agroecology | The University of Vermont

Hjemmeside til NMBU Forsiden | NMBU