Beitende beredskap i utmarka
Kort oppsummert
- Grasbasert storfekjøttproduksjon kan gi høy bærekraft når den bygger på lokale ressurser og utmarksbeite.
- Beiting med storfe holder kulturlandskapet i hevd og fremmer biologisk mangfold.
- Bærekraft handler om mer enn klima alene – også om dyrevelferd, ressursbruk, lokalsamfunn og langsiktighet.
- Bondens kunnskap, driftsapparat og aktive forvaltning er viktige samfunnsressurser.
Unyansert
De siste tiårene har drøvtyggeren fått mye negativ oppmerksomhet som «klimaversting». Dette unyanserte bildet har slått rot i store deler av befolkningen, og trenger å bli nyansert.
En analyse av drifta til Stig – gjennomført etter FN sitt rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA[1]) og analyseverktøyet SMART[2]utviklet for å analysere bærekraft på gardsnivå – viser hvordan grasbasert kjøttproduksjon kan gi store gevinster både for miljø, lokalsamfunn og matsikkerhet.
Et verdivalg
Stig jobber som veterinær. Å legge ned gårdsdrifta er derfor en reell valgmulighet for han. Det vil på mange måter gi han og familien et enklere liv med betydelig mer fritid. Men for Stig er dette et verdivalg. Han ønsker å forvalte gårdens ressurser videre til neste generasjon. Han vil produsere mat av høy kvalitet på lokale ressurser – og han vil bidra til å hindre gjengroing av seterlandskapet som er formet og holdt i hevd av tidligere generasjoner.
Miljømessige fordeler
Analysen viser ei drift med høy grad av miljømessig bærekraft. Det er flere faktorer som bidrar til det: Beiting med storfe som skjøtter biologisk mangfold og verdifullt kulturlandskap. Bruk av utmarksbeite. Drøvtyggere som nesten utelukkende spiser fôr som ikke kan brukes til menneskemat. Et driftsopplegg hvor dyra er ute store deler av året og får utøve sin naturlige adferd. Eget flisfyringsanlegg og solcellepanel på fjøstaket bidrar også positivt – for å nevne noe.
Beredskap i praksis
Det er kort vei fra gården til slakteriet på Røros. Stig tar tilbake deler av kjøttet og selger via egen gårdsbutikk og egen nettside. Korte verdikjeder blir stadig mer viktig i en urolig verden. Drifta er i liten grad avhengig av innsatsfaktorer som har reist langt, og dyra får fôret sitt fra dyrkamarka rundt gården, og beiter i nærheten. Dette gjør drifta robust og mindre sårbar for både krig og klimaendringer. Et oppegående driftsapparat og bondens erfaringer og kunnskap kan ikke verdsettes høyt nok i beredskapssammenheng.
Samtidig bidrar drifta til en rekke mål for norsk landbruk. Produksjon av mat på norske ressurser, matsikkerhet, økt selvforsyning, bevaring av kulturlandskap og biologisk mangfold, et landbruk over hele landet og økt bruk av bærekraftige utmarksbeiteressurser for å nevne noe.
Hva gir gode resultat i bærekraftsvurderingen?
Verktøyet SMART (Sustainability Monitoring and Assessment RouTine), er utviklet av det sveitsiske forskningsinstituttet FiBL. Analysen, som ender opp i rapport, gir en uavhengig vurdering av dagens situasjon og bygger på gårdsbesøk, gjennomgang av ulike dokumenter og intervju. I analysen deles bærekraft inn i fire dimensjoner: Ledelse, miljømessig-, økonomisk- og sosial bærekraft.
Det er mange faktorer som bidrar til svært gode resultater for drifta til Stig. Blant annet:
- Driver i tråd med kravene i KSL og DEBIO
- Mye bruk av beite og lite bruk av innkjøpt fôr. Selvforsynt på grovfôr
- Dyra har mange beitedager i løpet av året, og noen av dyra har mulighet til å være ute hele året
- Skjøtsel av verdifulle landskap
- Langsiktige jordleiekontrakter
- Flisfyringsanlegg og solceller
- God agronomi med lite jordpakking, god drenering og stabile avlinger
- Velholdte bygninger og redskaper
- Tilgang til god rådgiving og deltakelse på kurs/kompetanseheving
- God produktkvalitet
- Lav gjeldsgrad
- Stor åpenhet rundt produksjonen med blant annet egen nettside og gårdsutsalg
- Har mulighet for ferie og fritid
Artikkelen er en del av prosjektet «bærekraftig storfekjøttproduksjon på norske ressurser» finansiert av forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
