Et veiskille for frø- og planteformeringsmateriale

Når forslag kommer til Europaparlamentet, er de allerede gjennomgått og diskutert mange ganger. GMO er en av de få sakene som Europaparlamentet tidligere har avvist forslag om. I sin posisjon fra februar 2024 gikk det forrige parlamentet inn for krav om full sporbarhet og merking av NGT-1 produkter helt ut til forbruker. Etter forhandlingene i desember 2025 er imidlertid dette kravet falt bort, og merkeplikten begrenses nå kun til såvarer og vil ikke gjelde for matvarer i butikk.

Det danske formannskap i EU siste halvår av 2025 har ført til at prosessen med behandling av lovendringene har kommet under press, med ønske om raskere behandling. Det er allerede fem nye NGT-1-potetsorter klare i Danmark. Dersom lovgivningen lempes slik at NGT-1 sorter reguleres som konvensjonelle sorter, vil de ikke trenge merking etter dyrking hos avler (Lundgren, 2025; Landbrugsavisen, 2024). Et av hovedargumentene for dereguleringen har vært påstanden om at NGT-planter ikke kan skilles analytisk fra konvensjonelle planter, og at krav om sporbarhet derfor er umulig å følge opp i praksis. Dette premisset utfordres nå direkte av ny vitenskap. Det EU-finansierte forskningsprosjektet DARWIN publiserte i september 2025 bevis for at deteksjon er teknisk gjennomførbart (Darwin project, 2025).

Et av de mest kritiske punktene i forhandlingene var spørsmålet om immaterielle rettigheter. Mens Europaparlamentet opprinnelig krevde et forbud mot patentering av NGT-1 planter for å sikre at genetisk materiale forblir tilgjengelig for alle foredlere, ble dette kravet tatt ut sluttforhandlingene i desember 2025 (CURIA, 2018).

I stedet for et juridisk forbud, viser den endelige avtaleteksten at man landet på en løsning basert på frivillighet med en ekspertgruppe for overvåking og en frivillig adferdskodeks, Code of Conduct, der patenthavere oppfordres til å lisensiere ut materiale på rimelige vilkår (CURIA, 2018). Organisasjonen No Patents on Seeds! advarer om at dette resultatet ikke løser de grunnleggende problemene (No Patents on Seeds!, 2025). Bønder og foredlere risikerer fortsatt rettslig usikkerhet og høye kostnader knyttet til patenterte egenskaper. En ordning for sameksistens er ikke på plass heller.

Norge har vært tilknyttet EUs GMO-regelverk gjennom EØS-avtalen siden tidlig på 1990-tallet. Det omfatter GMO-direktivet om utsetting fra 2001 og direktivet om bruk i lukket miljø EU fikk regelverk for godkjenning av søknader om genmodifisert mat og fôr i 2003, dette har Norge så langt ikke ratifisert (NOU, 2023).

GMO-nettverket i Norge omfatter 17 organisasjoner innen verdikjeden for mat og fôr. De spør om det er tale om en historisk enighet eller et svik:

Forslaget møter sterk kritikk fra flere hold, en rekke organisasjoner mener forhandlingsresultatet bryter med selve målsettingen for EUs lovgivning, nemlig et høyt beskyttelsesnivå for mennesker og miljø. Andre aktører mener riktignok lovforslaget er et svært viktig skritt i å sikre EUs videre innovasjon og konkurransekraft. Kritikken retter seg primært mot tre hovedområder i den framforhandlede teksten: risikabel deregulering, utvidede patentrettigheter, og mangelen på sporbarhet, sameksistenstiltak og forbrukervalg.

Flertallet i genteknologisk råd i Norge tilsluttede seg holdningen om at GMO-merking av produkter fremstilt med NGT er villedende og innebær en unødvendig administrativ byrde som ikke er proporsjonal med den risikoen det er forbundet med. Holdningen begrunnes i svekket konkurranseevne i forhold til resten av verden. På linje med det foreliggende EU-forslaget hadde flertallet i norsk genteknologisk råd også innstilling om differensiert regulering og proporsjonal risikohåndtering, der genredigering innen artens genpulje sidestilles med konvensjonell foredling (NOU, 2023).

Regelverksutvalget for økologisk produksjon uttrykte i sitt høringssvar bekymring for at økologiske virksomheter stilles i en dårlig situasjon der de kan miste muligheten til å garantere GMO-fri drift. En tilpasset GMO-definisjon gir ingen garanti (RVU, 2023). Det foreligger ikke forslag om buffersoner, krav om avstand eller andre sameksistensregler.

IFOAM Organics Europe, paraplyorganisasjon for økologiske foreninger, har vært tydelig på hva de mener, og vært aktivt oppsøkende overfor parlamentarikere, rådgivere og beslutningstakere.

IFOAM Organics i Europa har sammen med frøsamlerorganisasjoner og biodynamisk forening opponert mot tiltakene i et fellesbrev til landbruksministere (IFOAM, 2025). Det pågår samtidig en underskriftsinnsamling startet av frøsamlere og økologiske foreninger i Sentral-Europa (Arche Noah, 2025).

Økologiske organisasjoner er bekymrede for forurensing av økobønders arealer og mulig grønnvasking av genmanipulert frømateriale.

Ved vedtak av IFOAM Organics resolusjon i juni 2023 stemte 98 % for å bevare nåværende GMO lovgivning med tydelig merking. Økologisk Landsforening i Danmark gikk inn for deregulering og forenkling av lovgivning rundt NGT1-frø (Brorson & Grosmann Due, 2024). Andre danske økologer i Netværk for Risikovurdering og Mærkning af GMO, uttrykker bekymring for at de nye genteknologiske metodene ikke er trygge eller godt nok dokumenterte. Lovforslaget vil føre til spredning av organismer med helt nye egenskaper i miljøet, i et tempo og omfang som ikke tidligere er kjent. Dette bryter med forsiktighetsprinsippet. Sporbarheten glipper etter oppformering hos avler, og forbrukernes frie valg tilsidesettes (Netværk for risikovurdering og Mærkning af GMO, 2025).

Den biodynamiske føderasjonen Demeter, BFDI, som omfatter medlemmer i 36 land, har startet en kampanje rettet mot beslutningstakere i EU for å hindre at GMO føres «inn gjennom bakdøra» (Demeter International, 2025).

I Tyskland har det økologiske bransjeforbundet innen økologisk næringsmiddelindustri, BÖELW, klart signalert at ingen genteknikker forekommer eller vil forekomme i økologisk mat. Det har opprettet en frivillig merkningsordning som viser forbrukeren at varen er produsert uten GMO (BÖELW, 2024).

Det nye lovforslaget om planteformeringsmateriale (PRM) har også lenge vært på vei. PRM-loven er en forenkling som standardisere frø- og plantemateriale markedet.

Den nye frøloven skal erstatte 10 direktiver om frø- og planteformeringsmateriale som har vært gjeldende siden 1960-tallet. Dagens Direktiver tolkes ulikt i medlemslandene og åpner for nasjonale tilpasninger. Loven gjelder direkte og likt i hele EU for å sikre et harmonisert juridisk rammeverk. Loven omfatter både frø og vegetativt formert plantemateriale beregnet på produksjon av både mat og fôr; og tilgodese bønder, frøsamlere, hobbydyrkere, foredlere, genbanker, produsenter av frø- og planteformeringsmateriale og økologer. I tillegg skal den ta høyde for eksisterende og kommende plantemateriale til formering – både det som omsettes kommersielt, og det som handles på uformelt marked (Nordic seed alliance, 2025).

Aktiviteter i det uformelle markedet, bevaringsarbeid og salg til hobbydyrkere reguleres gjennom egne unntaksbestemmelser som for første gang anerkjenner begrepet dynamisk bevaring i EUs lovverk. Dette tillater at frø kan deles og byttes mellom bønder, eller selges fra bevaringsnettverk eller omsettes til hobbydyrkere i små mengder, uten krav om offisiell sortsregistrering med DUS-test. De tidligere kategoriene for landraser og amatørsorter fra direktiver slås sammen til bevaringsverdige sorter. Dette omfatter både gamle, tradisjonelle sorter og nye, lokalt tilpassede sorter som ikke oppfyller industrielle krav til ensartethet, men kan bli knyttet til bestemte geografiske områder. Ressurser fra genbanker kan deles med personer som utfører bevaringsarbeid som sluttbrukere som f.eks. hobbydyrkere, uten kommersiell produksjonsaktivitet.

Ved godkjenning av nye sorter innføres en test til vurdering av bærekraft, VSCU-test, i tillegg til den godt innarbeidede og internasjonalt anvendte test for sortens egenhet, enshet og stabile egenskaper, DUS-testen. Den nye VSCU-testen, som skal erstatte dagens VCU-test, blir obligatorisk for landbruksvekster som korn og potet, men det ligger an til at testen blir frivillig for frukt og grønnsaker. De økologiske organisasjonene innvender mot VSCU-testen at miljøvurdering omfatter langt mer enn det som kan vurderes på sortsnivå og at den er uforholdsmessig kostbar for grønnsaksfrø.

Risikoen er at utviklingen av nye sorter vil kreve betydelig kapital på grunn av de nye kravene. Dette kan føre til færre nyheter på markedet, eller bare mer genredigerte sorter. Per i dag regner man i Europa med at det tar minst 10 år å utvikle en ny sort. USA og Kina har en mer fleksibel lovgivning. Konkurransehensyn globalt brukes som argument for forenklet regulering.

Det er for økologisk dyrking mål om at økologien skal stå på egne bein. Derfor sikter økologisk regelverk mot å fase ut dispensasjoner for bruk av ikke-økologisk planteformeringsmateriale innen 2037 (EU, 2018). Manglende tilgang på økologisk planteformeringsmateriale har hittil gitt mulighet for innkjøp av egnet materiale, forutsatt at det på forhånd er søkt om dispensasjon hos kontrollmyndigheten (Debio, 2025). Det skilles mellom arter med god og dårlig forsyning av planteformeringsmateriale. Arter med god forsyningsgrad plasseres i kategori 1. På den norske listen over arter som det er god forsyning av i økologisk kvalitet, finnes foreløpig kun graset Timotei (Debio, 2025) . Derimot er tilgangen på vegetativt formert plantemateriale til økologiske epler og potet begrenset (Serikstad m. fl., 2020).

En foreløpig oversikt fra Danmark viser at det er nok tilgang på økologisk frø av grønnsaker som løk, rødbete, bladbete, spisskål, knutekål, savoykål, salat, hokkaido-gresskar, squash, paprika og noen urter. De kan bli plassert på listen over arter med rikelig økologisk planteformeringsmateriale. Dispensasjon til innkjøp av for eksempel ubeiset, konvensjonelt frø vil derfor ikke være mulig (Kræfting & Pedersen, 2025).

Potet, salat, tomat og eple er sannsynligvis de plantekulturene der utviklingen av NGT-varianter har kommet lengst. Som lovgivningen legger an til, vil sporbarhet og merking for disse kunne forsvinne når produktene når butikkene.

Norge har ingen godkjenning av genmodifisert mat eller fôr. I Europa er GMO svært begrenset, men det er noen unntak innen prydplanter. Samtidig importeres GMO-produserte råvarer til dyrefôr til Europa fra blant annet USA, Brasil, Argentina, India og Canada, hvor dyrking av GMO innen soya, mais og raps er godkjent (NOU, 2023).

Prosessen i EU knyttet til de to lovreformer om GMO og PRM er langt fremme, men ikke avsluttet. Regelverket vil tidligst kunne tre i kraft i perioden 2027-2028 for EUs medlemsland.

Les mer:

• IFOAM Organics International. 2016. Position paper. Genetic Engineering and Genetically Modified Organism. 12 p position_genetic_engineering_and_gmos.pdf
• IFOAM Organics International. 2017. Position paper. Compability of Breeding Techniques in Organic Systems. 30 p. Compatibility of Breeding Techniques in Organic Systems | IFOAM
• Koalisjonen Save our Seeds Welcome to "Save Our Seeds! - Save Our Seeds
• Rapunzel Genetic engineering - why agriculture must remain GMO-free
• Our Movement - Good Food for All
• GMO-nettverket http://www.gmonettverket.no
• Norges offentlige utredninger. 2023. Genteknologi i en bærekraftig fremtid. Nr. 18. 424 s. NOU 2023: 18