Illustrasjonsfoto. Foto: Kristy McKinnonIllustrasjonsfoto. Foto: Kristy McKinnon

Ny start med frø fra gamle sorter

Sortsutvalget av grønnsaksfrø var større før. Bruk av egne frø var også mer vanlig, både i Norge og i resten av Skandinavia. Arbeid med bevaring av mangfoldet innen kulturplanter har bidratt til at flere nå arbeider med fornyet bruk av tidligere tiders frø.

Hodekålsortene  ´ Blåtopp Kvithamar´ (bildet) og ´Kvislar´ og kålroten ´Kvimar´ kan spores tilbake til foredlingsarbeidet på Kvithamar forsøksgård og senere forskningsstasjon. Foto: Susanne Friis Pedersen
Hodekålsortene ´ Blåtopp Kvithamar´ (bildet) og ´Kvislar´ og kålroten ´Kvimar´ kan spores tilbake til foredlingsarbeidet på Kvithamar forsøksgård og senere forskningsstasjon. Foto: Susanne Friis Pedersen

Økt mangfold gir økt bærekraft

Bærekraft handler i høy grad om å sikre fremtiden med nåtidens ressurser. Kanskje var man tidligere – før begrepet bærekraft ble definert – enda mer bevisst om det. Tidligere var man i hvert fall i større grad mer selvforsynt med egne frø enn det man er i dag (Eckell, 2018). Det kan skyldes flere faktorer som er gjeldende per i dag: større arealer dyrkes med samme kultur, det er et økt tidspress og mål om rasjonalisering og frømarkedet er mer kommersialisert og regulert. Dette har både positive og negative konsekvenser, men som ikke er omtalt i denne artikkelen. Her vil eksempler på frø med norsk kulturhistorie bli presentert, samtidig som initiativer for økt frømangfold beskrives. Disse kan vinne innpass i ny nordisk mat.

Historisk tilbakeblikk

Først et tilbakeblikk på opphavet for norsk frøavl, som blir tatt frem igjen i dag. Under og etter 1. verdenskrig var det vanskelig å importere frø til Norge. Det medførte en oppblomstring av planteforedling for å oppnå gode egenskaper, tilpasset norske forhold. Astrid Frisak var en av drivkreftene i dette arbeidet og boken hennes fra 1943 gir praktiske anvisninger som stadig er aktuelle i bevaringsarbeidet (Solberg, 2017). Dette gjelder bla. praksis som enkelt kan tas i bruk for sorter uten kryssbestøvning og for frøproduksjon i mindre skala.

Sorter som kan være interessante for nåtiden kan ikke bare spores tilbake til norsk frøavl, noen kan også gjenfinnes via den russiske genbanken Vavilov i St. Petersburg eller via emigranter til USA. Tomatsorten ´Sterling Old Norway´ var for eksempel «utvandret» og borte for norske tomatdyrkere inntil den nylig dukket opp på det amerikanske markedet og i litteratur (Goldman, 2008). Vavilov-instituttet var det første initiativet til en genbank slik vi kjenner det i dag (Jeffery, 2012). Instituttet tok også vare på frø fra Nord-Norge som fant vei over grensen til Sovjetunionen.Tidligere hadde den norske nepesorten ´Målelvsnepe´ tilnavnet ´Russernepe´ (Bratberg, 2013).

Gammel løksort utviklet på NIBIO sin forskningsstasjon på Landvik. Foto: Susanne Friis Pedersen
Gammel løksort utviklet på NIBIO sin forskningsstasjon på Landvik. Foto: Susanne Friis Pedersen

Bruk  i dag og muligheter framover

De gamle sortene er såkalte åpen-pollinerte sorter (eng.: OP ) som har et mer variert utseende (fenologi) og mer ujevn modning enn frø foredlet med nåtidens metoder. I små-skala matproduksjon kan høstbarhet over en lengre periode være en fordel, hvis en ønsker å spre bruks- eller salgsperioden over lengre tid eller en ønsker å spare lagringsplass. Variert sortsbruk kan forebygge avlingssvikt i tilfelle av tørke, mye regn eller angrep av skadegjørere som sortene kan være mer eller mindre motstandsdyktige mot.

Sortsmangfoldet kan dessuten vise seg nyttig med tanke på ulike bruksmåter. For eksempel er det kjent at noen potetsorter er kokefaste og andre anbefalt til stappe eller som ovnsstekte. I butikksalget fremgår det sjelden hvilken sort av hvitkål, kålrot, tomat eller ert som forhandles. For kokken kan det imidlertid være nyttig viten. Hvis det skal kokkeleres med rå hvitkål kan sommersortene med mild smak være å foretrekke, mens det til stuing spiller liten rolle fordi den skarpe smaken kokes bort. Kunnskap om forskjellig lagringsevne mellom sommer- og vinterkål er dessuten viktig for best mulig ressursutnyttelse.

For dyrkere kan lokale sorter være å foretrekke, for eksempel i Nord-Norge. Dyrking for salg via andre kanaler enn de store kjedebutikkene og til salg som lokal mat vil også stå seg bedre når man finner en av de gamle sortene frem igjen. Det gir en ekstra dimensjon av tilhørighet og kultur hvis man satser på det lokale.

Initiativer på gang

Blant annet på grunn av  de nevnte fordelene er det flere  aktører som er i gang med arbeid for å øke sortsmangfoldet. Først og fremst er det Norsk Genressurssenter som arbeider med både bevaringsverdige planter og dyr. Norges Vel er en annen viktig aktør som historisk har vært pådriver for norsk planteforedling siden 1806. Solhatt økologisk hagebruk AS er et økologisk frøfirma, stiftet i 2010. Disse tre har i lag med Økologisk Norge og Økologisk Spesialkorn tatt initiativ til Norsk Bruksgenbank SA, som omfatter både korn og grønnsaker. Hos Solhatt i Stange er det i sesongen 2019 oppformert 60 gamle grønnsakssorter som er hentet ut fra det skandinaviske samarbeidet i NordGen. Det er fortrinnsvis sorter av hodekål (17 stk) og kålrot (12 stk), men også erter og bønner(seks av hver), tre løk- og en purresort. Det er ennå ikke oppformert tilstrekkelige frømengder til at disse sortene er i handel. Artene med små frø kan komme i handel om  fem til syv år, mens arter med store frø kan komme i handelen om tre til fire år. Frøplantene kan ses i demonstrasjonshagen hos firmaet.

 Referanser

  • Bratberg, E. 2013. Beskrivelse av gamle kålsorter. 11 s. upublisert.
  • Eckell, T. H. 2018. Dyrk frø.  
  • Goldman, A. 2008. The Heirloom Tomato. From Garden to Table. ISBN 13 978-1-59691-291-5. 258 p.
  • Jeffery, J. 2012. Frøbytte. Hagebrukerens guide til samling og bytting av frø. ISBN 9788282334365. 128 s.
  • Skarstad, H.J. 2010. Landsverneplan for Bioforsk. Del I Forsøkshistorie 1889-2006. 104 s.
  • Solberg, S.Ø. 2017. Frøavl av grønnsaker og urter: En gjennomgang av bøkene til Schübeler og Frisak.

Les mer

Leino, M. m.fl. 2024. Ekologisk fröproduktion. En handbok. Agroax

Gerhardt, K. m.fl. 2019. Äldre sorters spannmål och extremväderet 2018 - hur gick det?SLU Future Food Reports 8, Sveriges Lantbruksuniversitet

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no