Fagartikler (Miljø)Fagartikkel|Landbruk|MiljøNy start med frø fra gamle sorter Sortsutvalget av grønnsaksfrø var større før. Bruk av egne frø var også mer vanlig, både i Norge og i resten av Skandinavia. Arbeid med bevaring av mangfoldet innen kulturplanter har ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøKlimasmart og økologisk Utslipp av klimagassen lystgass og utvasking av nitrat kan reduseres ved strategisk bruk av planter med ulike egenskaper, og en unngår å tilføre jorda store mengder næringsrikt plantemateriale på en ...Fagartikkel|Landbruk|Hage|MiljøPollinerende insekter - gode tiltakTiltak som bedrer forholdene for villbiene er også tiltak som sikrer landbruket bedre pollinering av frukt, bær og frøvekster. De fleste arter planter vi dyrker til mat og fôr i ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøØkologisk landbruk - matforsyning, klima og miljø Er økologisk landbruk en klima- og miljøversting og en trussel mot matvaresikkerheten vår fordi avlingene i økologisk landbruk gjerne er lavere enn ved konvensjonell og mer intensiv drift? Fagartikkel|Landbruk|MiljøFangvekster i grønnsaksdyrkingDet er gledelig at interessen for bruk av fangvekster er økende, både hos konvensjonelle og økologiske grønnsaksprodusenter. Fangvekster har mange positive egenskaper, og det er et hav av muligheter med ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøBruk av solceller i landbruketSolcelleanlegg i landbruket er et populært tema og blir sett på som en mulighet for gårdbrukere til å produsere egen energi og spare penger. Med fokus på klimagassutslipp blir slike ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøHvordan måle innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord?Glødetap brukes ofte som mål på innhold av organisk materiale i dyrka jord. I mineraljord med økende innhold av leire, må glødetapet korrigeres for å finne rett innhold av organisk ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøKarbondynamikk i landbruksjordKarbon tilføres jorda via planterøtter og i form av husdyrgjødsel og annet organisk materiale. Det er krevende å øke innholdet av karbon i dyrket jord. Bare en liten andel av ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøTa vare på naturbeitemarkeneNaturbeitemarker er en av flere kulturbetingede naturtyper som regnes som truet naturtype. En tredel av artene på den nasjonale rødlista hører til i kulturlandskapet og mange av disse har ugjødsla ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøFosfor må brukes smartereFosfor i form av fosfatstein er helt nødvendig i dagens matproduksjon, men det er også en begrenset ressurs. For å unngå fosforkrise, bør vi resirkulere fosforet som allerede er i ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøMykorrhiza i landbruksjordGras, korn, belgvekster og en del grønnsaker kan leve sammen med arbuskulær mykorrhizasopp. Dette samlivet kalles sopprot, fordi deler av soppen lever i plantenes rotceller og sopphyfene gjør rotnettet til ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøLyngbrenning er viktig skjøtselI tillegg til beiting er lyngbrenning den viktigste skjøtselen av kystlynghei. Dette er en 5 000 år gammel tradisjon som nesten var glemt og som nå tas opp igjen mange ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøSkjøtsel av kystlyngheiKystlynghei er en kulturbetinget naturtype, det vil si at den er et resultat av menneskenes bruk av landskapet gjennom lang tid. Hovedelementene i skjøtsel av denne naturtypen er beiting og ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøDyrkingsmåten viktig for forekomsten av spinnmidd i jordbærDyrkingspraksis og vegetasjon i kantsonen har betydning for forekomsten av skadedyr og nyttedyr i og omkring jordbæråkeren. Økologisk jordbærdyrking gir færre spinnmidd og en bedre fordeling mellom skadedyr og nyttedyr, ...Fagartikkel|MiljøProsjekt Norges matfatI 2016 bestemte familien Havåg seg for å spise bare norsk mat gjennom et helt år. De ønsket også at maten skulle være mest mulig lokalt produsert, siden småbruket de ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøMange måter å spare energi påEnergisparing i landbruket er viktig for klima og økonomi. Små og store tiltak i fjøset og i planteproduksjonen kan gi redusert energibruk på mjølkeproduksjonsbruk.Fagartikkel|Landbruk|MiljøGod agronomi og godt husdyrstell gir lavere utslipp av drivhusgasserDet er mange kilder til utslipp av drivhusgasser fra melkeproduksjonsgårder. Godt husdyrstell og god agronomi vil generelt gi lavere utslipp av metan, lystgass og karbondioksid.Fagartikkel|Landbruk|MiljøKjemiske sprøytemidler - mer enn plantevernKjemiske sprøytemidler har mange bruksområder. De fleste midlene i Norge brukes som ugras-, sopp- eller insektmidler, eller som vekstregulerende midler. Bruk av slike midler utgjør en viktig forskjell mellom konvensjonelt ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøEvig grønne engerBakkeplanert leirjord med ensidig planteproduksjon i mange år. Ei slik forhistorie krevde store driftsendringer da Anders Lerberg Kopstad og Mari Sandsund startet med økologisk drift på gården Toreshaugen i 2011.Fagartikkel|Landbruk|MiljøForskerbonden i SkienHvordan kan flest mulig utnytte mest mulig av storfegjødsla på en best mulig måte – med minst mulig tap av næring? Dette har mjølkeprodusent Knut Vasdal arbeidet med i mange ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøBiokull - status for forskning og utprøving i NorgeFlere typer biokull testes for bruk i landbruksjord, for økt karbonlaging og med ønske om mer fruktbar og næringsrik jord. Biokull er et porøst strukturmateriale, laget av planterester som utsettes ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøBiodiversitet som støtte i økologisk frukt- og bærdyrkingNyttedyr kan hjelpe oss med å kontrollere skadegjørere. For å kunne gjøre en best mulig jobb må vi legge til rette for at nyttedyra kan trives. Forskning og utprøving viser ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøBiologisk jordstrukturHvordan partikler og porer i jorda er ordnet i forhold til hverandre bestemmer jordstrukturen. Planterøtter og jordliv holder jordpartiklene sammen.Fagartikkel|Landbruk|MiljøPollen, frøproduksjon og kvalitetFrø skal være rent og uten innblanding av andre sorter. Produksjonen gjøres på kontrakt med en frøforretning og krever mye av begge parter, ikke minst i forhold til regelverk og ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøUgrasmiddelet glyfosat påvirker livet i jordaPlantevernstoffet glyfosat gjør livet vanskeligere for meitemarkene våre.Fagartikkel|Landbruk|MiljøMindre risiko for nitrogentap i økologisk mjølkeproduksjonOverskuddet av nitrogen var mindre på økologiske mjølkeproduksjonsgårder i Møre og Romsdal sammenlignet med konvensjonelle gårder med tilsvarende drift. God agronomi er viktig for å unngå nitrogentap.Fagartikkel|Landbruk|MiljøGamle sorter - levende kulturarv og nyttige generGamle sorter er aktuelt av flere årsaker. De har en lokal kobling, de kan være spesielle - eller de kan brukes i foredlingen av nye sorter. Fagartikkel|Landbruk|MiljøLavere energiintensitet i økologisk mjølkeproduksjonDet er stor variasjon i energibruken per produsert enhet på mjølkeproduksjonsbruk. Økologiske mjølkegårder produserte mjølk og kjøtt med lavere energibruk enn konvensjonelle bruk.Fagartikkel|Landbruk|MiljøPollinering av kløverMangel på pollinerende insekt kan være et problem. Humlene er særlig nyttige i kjølig vær. Utplassering av honningbier kan være aktuelt.Fagartikkel|Landbruk|MiljøØkologisk og miljøvennlig griseholdDyrevelferdstiltak på gårdsnivå gir også mulighet til å redusere miljøeffektene av produksjonen.Fagartikkel|Landbruk|MiljøLandbruket og klimaforandringene - biodynamisk landbrukDagens jordbruk og matvareforsyning er ansvarlig for mer enn en tredel av klimagassutslippene. Biologisk-dynamisk dyrking kan bidra til å redusere utslippene.Fagartikkel|Landbruk|Mat|MiljøØkologisk mat - bra for klimaet?Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe dem til å bevare dem.Fagartikkel|Landbruk|MiljøEdderkopper og andre nyttedyr i korn og engEn variert og rik nyttedyrfauna er viktig i kulturer som har problemer med flygende skadegjørere.Fagartikkel|Landbruk|MiljøPollinering ved frøavl av rødkløver er en utfordring Rødkløverfrøavl er avhengig av humler med lang tunge. Skal vi oppnå gode avlinger i framtiden må det gjøres tiltak som bedrer forholdene for humler.Fagartikkel|Landbruk|MiljøGjødselbiller reduserer klimagassutslippGjødselbiller reduserer produksjonen av klimagasser i kuruker. Blir drøvtyggerne behandlet med antibiotika, påvirkes mikrolivet i gjødsla. Forsøk viser at antibiotika i gjødsla gav økt klimagassutslipp fra ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøLevende jordMatjordlaget er den mest levende og mangfoldige delen av jordkloden - så sant jorda er frisk og velfungerende. Jordorganismer og planter lever i et komplisert samspill. Til nå er bare ...« Forrige side12Neste side »
Nettside forNettside for
