Sammenlignet: Miljømessig og økonomisk bærekraft i økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon

Målt per enhet melk og kjøtt var forskjellen mellom driftsformene mindre, men også her var nitrogenoverskuddet høyere for de konvensjonelle gårdene. Det var stor variasjon mellom gårdene innenfor driftsformene. Dette kommer fram i en rapport NORSØK har gitt ut om prosjektet Miljømelk. Prosjektet var tverrfaglig og NORSØK-rapporten presenterer de viktigste resultatene innen alle fagområdene. Resultatene er svært aktuelle for dagens jordbruk selv om det er noen år siden prosjektet ble avsluttet.

Valg av datagrunnlag

Studien baserer seg på 10 gårder fra hver driftsform. Gårder i Møre og Romsdal ble valgt fordi melkeproduksjonen her på mange måter er representativ for områder med mye melkeproduksjon i Norge, både når det gjelder bruksstørrelse og klima. Det var 13 melkeprodusenter som drev økologisk i Møre og Romsdal da prosjektet startet. De ti gårdene med økologisk drift i prosjektet er derfor representative for produksjonsformen i fylket. Gårdene som drev konvensjonelt ble valgt ut som par til gårdene som drev økologisk slik at de var mest mulig like i bruksstruktur, klima og jordtype. Samtidig som de hadde god dokumentasjon på hva som var gjort på gården. Data fra tre driftsår ble brukt i analysene.

Miljømessig bærekraft er vanskelig å måle og mange faktorer må være med i vurderingene, ikke minst når ulike driftsformer sammenlignes. I dette prosjektet ble miljømessig påvirkning beregnet både per arealenhet og per produsert enhet.  

Miljøindikatorer 

Disse ble brukt til å beregne effekt av produksjonsform og intensitetsnivå. Intensitetsnivå ble uttrykt som mengde kjøpt nitrogen per daa gårdsareal og år. Miljøindikatorene ble beregnet per daa gårdsareal, per kg levert energikorrigert melk (EKM), per kg netto tilvekst for storfe på gården, per MJ fordøyelig energi og kg fordøyelig protein i levert melk og kjøtt-tilvekst. De viktigste indikatorene var:

• Nitrogenoverskudd per daa og per kg nitrogen i produkt
• Fosfor- og kaliumoverskudd per daa
• Energiintensitet definert som energiforbruk per enhet spiselig energi i melk og kjøtt-tilvekst.(Energiforbruk er summen av direkte energi og energi brukt til å lage driftsbygninger, maskiner og andre innsatsfaktorer; klimagassutslipp er definert som globalt oppvarmingspotensiale i kg CO₂-ekvivalenter)
• Økonomisk resultat er oppgitt som lønnsevne per storfeenhet og per arbeidstime

Produksjonsnivå

Gårdene som ble drevet konvensjonelt produserte mer kjøtt og melk per arealenhet enn de som drev økologisk, men det var stor variasjon innafor begge grupper. Det ble brukt mer kraftfôr på gårdene som drev konvensjonelt, men mengden varierte mye innafor begge grupper. Melkeytelsen var stort sett høy, men også her var det stor variasjon. De gårdene som hadde lavest melkeytelse drev økologisk. Høy melkeytelse og mye innkjøpt kraftfôr gav grunnlag for høy produksjon per arealenhet.

Nitrogen

Nitrogeneffektivitet er forholdet mellom nitrogen i produkt og mengden nitrogen satt inn i produksjonen, dvs. mengde nitrogen i levert melk og kjøtt-tilvekst i forhold til tilført nitrogen. Gårdene som drev økologisk, hadde høyere nitrogeneffektivitet enn de som drev konvensjonelt. Gårder med økologisk drift hadde derfor lavere risiko for utslipp av nitrogen til luft og vann. Beregnet for hele driftssystemet (egen gård pluss arealer brukt til innkjøpt fôr) hadde gårdene som drev konvensjonelt dobbelt så stort N-overskudd som de som drev økologisk. Forskjellene mellom driftsmåtene var enda større for det fulldyrka arealet på egen gård. Gjennomsnittlig overskudd var 22 kg nitrogen per dekar og år på gårder som drev konvensjonelt og 9 kg nitrogen på gårder som drev økologisk. Regnet per enhet produkt i form av melk og kjøtt var nitrogenoverskuddet 50 % større på driftssystemnivå på de gårdene som drev konvensjonelt, sammenlignet med de som drev økologisk. Mengde innkjøpt nitrogengjødsel var den faktoren som førte til størst forskjell i nitrogen-effektivitet mellom de to driftsformene.

Fosfor og kalium

Alle gårdene hadde overskudd av fosfor og kalium, men variasjonen mellom gårdene var stor både for fosfor og kalium. På noen av gårdene var overskuddet svært lite. Det var en tendens til økende overskudd av både fosfor og kalium med økende innkjøp av nitrogen og tendens til høyere overskudd på gårder som drev konvensjonelt enn gårder som drev økologisk.

Energi

Energibruk ble beregnet som energiforbruket per energienhet i produkt (melk og kjøtt-tilvekst) og definert som energiintensitet. Energiintensiteten var høyere på de konvensjonelle gårdene enn på de økologiske. Det skyldes i hovedsak større energiforbruk for å produsere kunstgjødsel. Det er viktig å inkludere maskiner og bygninger i energiregnskapet. Energi brukt til å produsere materialer til maskiner og bygninger varierte fra 15 til 44 % av all energibruk på gårdene.

Klimagassutslipp

Klimagassutslipp kan beregnes på ulike måter. I nasjonal rapportering brukes GWP₁₀₀, basert på retningslinjer fra FNs klimapanel i 2006. GWP₁₀₀ står for globalt oppvarmingspotensial i en 100-års periode. Utslipp av klimagasser fra gårdene, registrert som CO₂-ekvivalenter, er beregnet på denne måten. Utslippene av klimagasser steg per daa ved økende intensitetsnivå, uttrykt som mengde innkjøpt nitrogen per daa og var signifikant lavere ved økologisk enn ved konvensjonell drift. Når utslippene ble regnet per produsert mengde melk og kjøtt eller per enhet energi eller protein minsket forskjellen mellom driftsformene, men den var fortsatt signifikant. Utslipp fra produksjon og bruk av innkjøpt gjødsel var hovedårsaken til høyere klimagassutslipp ved konvensjonell enn ved økologisk melkeproduksjon.

Større forskjeller med nye beregningsmetoder

De siste årene har det kommet ny kunnskap om hvor mye de ulike klimagassene bidrar med av utslipp. I tillegg har det kommet nye beregningsmetoder. Metodene betegnes som GTP og GWP*. Beregning av oppvarmingseffekten uttrykt ved GTP ₁₀₀ eller GWP* gav lavere verdier for beregnede klimagassutslipp fra melkeproduksjonen. En viktig årsak til dette er lavere antatt oppvarmingseffekt av metanutslipp fra storfeets fordøyelse. Det ble størst reduksjon der utslipp fra selve husdyrholdet betydde mest for de totale utslippene når det ble beregnet med GWP₁₀₀. Dette var gårder med lav ytelse per dyr og små innkjøp av gjødsel og kraftfôr. Global oppvarming beregnet som kg CO₂-ekvivalenter per kg EKM melk for økologisk drift ble redusert fra 87 % til rundt 70 % av konvensjonell drift når CO₂-ekvivalentene ble uttrykt med GTP₁₀₀ eller GWP* i stedet for GWP₁₀₀.

Økonomi

Gjennomsnittlig arbeidsinnsats og lønnsevne per time var omtrent lik for de to driftsformene. Gårdene med best økonomisk resultat gjorde det best på de globale miljøindikatorene N-overskudd per produkt, energiintensitet og klimagassutslipp registrert som global oppvarmingseffekt målt med GWP₁₀₀. Det var liten sammenheng mellom lønnsevne og nitrogenoverskudd per daa.

Usikkerhet

Studien viser tydelig hvor mye modellutforming, usikkerhet i tilgjengelige gårdsdata og valgte avgrensinger har å si for hvilken verdi ulike miljøindikatorer får: Spesielt tydelig er dette når det gjelder valg av beregningsmåte for klimagassutslipp.

Les mer

Hansen, S. m.fl. 2021. Miljømessig og økonomisk bærekraft på gårder med økologisk eller konvensjonell melkeproduksjon - studie av 20 gårder i Møre og Romsdal. NORSØK Rapport nr. 10, 2021

Hansen, S. m.fl. 2018. Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon - Inspirasjon fra seks melkeproduksjonsbruk. NIBIO Rapport nr. 96, 2018