Nettside for
økologisk landbruk
Foto: Anita LandFoto: Anita Land

Går lønnsom og miljøvennlig drift overens?

I mjølkeproduksjonen går god lønnsomhet og miljøvennlig drift hand i hand. 

Det er ønskelig at mjølkeproduksjonen er lønnsom samtidig som den gir liten miljøbelastning. Lar disse to hensyna seg forene eller er de motstridende? I «Miljømelk»-prosjektet så vi på sammenhengen mellom lønnsomhet og viktige miljøhensyn som nitrogenoverskott, klimagassutslipp og energibruk. Dessuten undersøkte vi om faktorer som driftsform (økologisk/konvensjonell), bruksstørrelse, innkjøp av nitrogen og forbruk av kraftfôr påvirker lønnsomhet og miljøvirkninger.

Store datamengder ble samla inn fra åtte økologiske og ti konvensjonelle mjølkebruk i Møre og Romsdal i tre år (2010-2012). Gardsregnskap ble gjort opp på samme måte som i NIBIOs driftsgranskinger. Beregnet forbruk av energi og nitrogen ble basert på regnskap, mens klimagassutslipp ble beregnet med modellene til FNs klimapanel. Miljøvirkninger ble vurdert fra uttaket av råvarer til produksjon av driftsmidler og fram til mjølk og kjøtt forlot garden (livssyklusanalyse fra vugge til gardsgrind). Fra et globalt perspektiv er utslipp per produsert enhet det interessante, og for alle tre miljøhensyn regnet vi produktbasert. Overskott av nitrogen kan også føre til forurensing i nærmiljøet, og for lokale miljøvirkninger regnet vi per dekar (arealbasert).

Driftsresultat

De konvensjonelle gardene brukte i gjennomsnitt mer kraftfôr og gjødsel enn de økologiske og oppnådde høgere grovfôravlinger og mjølkeavdrått (Tabell 1). Økologiske bruk hadde lågere variable kostnader og fikk bedre betalt for mjølka samt tilskott til økologisk drift. Arbeidsinnsats og lønnsevne per time var omtrent lik i de to driftsformene. Økologisk drift kom best ut for alle vurderte miljøvirkninger, men innen begge driftsformer fantes garder med mindre og større miljøbelastning. Forskjellen mellom driftsformene var størst for de to beregningene av nitrogenoverskott, og større per dekar enn per produsert enhet. For alle variablene var det store forskjeller innen hver driftsform.

  Konvensjonell Økologisk

Jordbruksareal, daa

281

241

Avling, kg tørrstoff per daa

309

263

Tall årskyr

23,2

20,2

Tall arbeidstimer

4009

3822

Mjølk, kg per årsku

8258

6106

Kraftfôr, FEm per årsku

2679

1451

Innkjøpt nitrogen1, kg per daa

22,1

6,1

Lønnsevne2, kr per time

107

118

N-overskott3, kg N per daa

19,9

7,7

N-overskott, kg N per kJ produsert4

10,6

4,2

Klimagasser5, CO2-ekv. per kJ produsert

0,50

0,39

Energiintensitet6, kJ per kJ produsert

2,70

2,03

Tabell 1. Drift, økonomi og miljøvirkninger på konvensjonelle og økologiske mjølkebruk (2010-2012). Middeltall.1Total mengde av nitrogen i innkjøpte driftsmidler: gjødsel, fôr, livdyr og strø. 2Lønnsevne er det som er igjen til betaling for all arbeidsinnsats i jordbruket etter at alle andre produksjonsfaktorer (egenkapital inkludert) har fått full betaling. 3Nitrogenoverskottet er differansen mellom tilført nitrogen (nitrogen i innkjøpte driftsmidler, biologisk N-fiksering og atmosfærisk nedfall) og nitrogen i produkter levert fra garden (mjølk og kjøtt). 4 Metabolsk energi i salgsproduksjon av mjølk og kjøtt.  5GWP-100 (globalt oppvarmingspotensial over 100 år) ble brukt til å regne om utslipp av metan og lystgass til CO2-ekvivalenter. 6Mengde energi (kJ) brukt ved framstilling av alle driftsmidler, inkludert maskiner og bygninger per kJ produsert.

Økonomi og miljø - hand i hand

Sammenhenger mellom de tre globale, produktbaserte miljøvirkningene var sterke og positive, dvs. forbedringer i en av dem bidrog også positivt for de andre.

Vi fant en sterk sammenheng mellom bedre lønnsomhet og lågere klimagassutslipp (Tabell 2), både for konvensjonelle og økologiske bruk. Altså, bedre lønnsomhet ga lågere klimagassutslipp – og omvendt. Sammenhengen var svakere mellom lønnsomhet og nitrogenoverskott per dekar. Disse resultatene er i tråd med funn fra liknende studier i andre land.

 KonvensjonellØkologisk
Lønnsevne – N-overskott/daa-0,19-0,19
Lønnsevne – Klimagassutslipp-0,53-0,48
N-overskott/daa – Klimagassutslipp-0,26-0,07

Tabell 2. Korrelasjoner mellom lønnsomhet og utvalgte miljøvirkninger. En korrelasjon ligger mellom -1 og +1. Jo nærmere tallet er 1 eller -1, jo sterkere er den statistiske sammenhengen mellom to variabler. Med en korrelasjon nær 0 er det ingen sammenheng mellom de to. En negativ korrelasjon mellom lønnsevne og en miljøvirkning, betyr at høgere lønnsevne henger sammen med lågere miljøbelastning.

Når bedre lønnsomhet også gir en mer miljøvennlig produksjon, kan miljøutfordringer i større grad løses ved tiltak for å få til mer lønnsom drift i stedet for offentlige miljøreguleringer. Drift med effektiv ressursutnytting gir mindre sløsing, og man får «vinn-vinn»-løsninger som gagner både den enkelte gardbruker og miljøet.

Garder med låge klimagassutslipp hadde noe høgere nitrogenoverskott per daa i vår undersøkelse, dvs. at mindre av globale miljøbelastninger kan bidra til at lokale miljøvirkninger forverres, og omvendt. Tilsvarende er funnet i andre studier, og det antyder at de mangesidige og ulike miljøvirkningene ikke kan reduseres til en felles miljø- og klimafaktor.

De som brukte mest kraftfôr per ku tjente mer og vi beregnet lågere globale miljøbelastninger. Foto: Anita Land
De som brukte mest kraftfôr per ku tjente mer og vi beregnet lågere globale miljøbelastninger. Foto: Anita Land

Kraftfôr påvirker økonomi og miljø

Bruksstørrelse (antall dyr) og omfanget av innkjøpt nitrogen hadde lite å si for lønnsomheten og de globale miljøvirkningene. De største konvensjonelle gardene hadde høgest nitrogenoverskott per dekar. Mye innkjøp av nitrogen betydde større nitrogenoverskott per dekar, særlig ved konvensjonell drift.

De som brukte mest kraftfôr per ku tjente mer og vi beregnet lågere globale miljøbelastninger. Sammenhengen var tydeligst mellom økende lønnsomhet og reduserte klimagassutslipp ved økologisk drift, antakelig fordi enkelte økologer brukte svært lite kraftfôr og kraftfôrnivået generelt var lågere ved økologisk drift. På bruk hvor kraftfôrandelen er liten, kan derfor mer bruk av kraftfôr være en måte å senke klimagassutslipp på samtidig som lønnsomheten øker. Disse resultatene er likt med noen andre studier, mens andre har funnet økte globale miljøbelastninger og lågere lønnsomhet ved mer bruk av kraftfôr.

Beregninger av klimagassutslipp er spesielt usikre. Blant annet var ikke karbonlagring i jord (åpen åker negativt, eng positivt) og arealbruksendringer (oppdyrka jord til soya) med i modellen vår. Dette kan ha påvirka resultatene. Flere studier trengs for å kunne konkludere om de kompliserte sammenhengene mellom kraftfôr, økonomi og miljø/klima.

Garder som brukte mye kraftfôr hadde derimot noe høgere nitrogenoverskott per dekar, dvs. enda et eksempel på at globale og lokale miljøvirkninger kan gå i ulike retninger.

Vi undersøkte bare hvordan en faktor av gangen påvirka lønnsomhet og miljøvirkninger. Andre bakenforliggende forhold vil også påvirke, og disse kan bidra til å skjule den virkelige effekten av f.eks. kraftfôrtilførsel på lønnsomhet og klimagassutslipp. Ha også i minne at en rekke miljøvirkninger ikke ble vurdert, for eksempel biologisk mangfold og jordkvalitet. Vi undersøkte heller ikke bidrag til matsikkerhet eller sosiale forhold som levende bygder og dyrevelferd.

Oppsummering

God lønnsomhet og miljøvennlig drift utelukker ikke hverandre, de går heller hand i hand. Mindre klimagassutslipp kan føre til større belastning i form av nitrogenoverskott per dekar i lokalmiljøet, og omvendt. Både globale og lokale virkninger må hensyntas når miljømessig bærekraft av gardsdrift skal vurderes.

Denne artikkelen er en del av det større prosjektet «Miljømelk – miljømessig og økonomisk bærekraft på garder med økologisk mjølkeproduksjon». Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd, jordbruksavtalemidler og Region- og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylke.

Les mer
Flaten, O., Koesling, M., Hansen, S., & Veidal, A., 2019. Links between profitability, nitrogen surplus, greenhouse gas emissions, and energy intensity on organic and conventional dairy farms. Agroecology and Sustainable Food Systems 43, 957-983.

Den vitenskapelige artikkelen kan fås ved henvendelse til ola.flaten@nibio.no

Artikkelen har tidligere stått i Buskap, 2019

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no