Fagartikler (Landbruk: Husdyrhold)Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hage|Miljø Bærekraftig fjørfehold - lokalt fôr og attraktive uteområderDet er behov for å utvikle lokale proteinråvarer for bruk i kraftfôr til fjørfe i tillegg til økt bruk av dyrevennlige uteområder til fjørfe for å etterkomme nye ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøLær dyra å spise ugras Tenk om dyra beita alt det du ville på beitet, slik at du slapp å pusse over? Bruk litt tid på å lære dyra dine det, så kan du kanskje ...Fagartikkel|LandbrukGår lønnsom og miljøvennlig drift overens?I mjølkeproduksjonen går god lønnsomhet og miljøvennlig drift hand i hand. Fagartikkel|LandbrukForsøk med saktevoksende kyllinger på ulike uteområderNorsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) har for tiden et treårig-prosjekt (2018-2021) om innovative driftssystemer for økologisk kyllingproduksjon, hvor målet er å utvikle en bærekraftig og lønnsom produksjon med god ...Fagartikkel|LandbrukKalven - vår viktigste ressurs God dyrevelferd er en av bærebjelkene i økologisk landbruk, og veileder B framholder også at "kunnskap og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk husdyrhold". Kalvehelse handler derfor ...Fagartikkel|LandbrukBeite- og mosjonskravet for storfeSom en følge av effektiviseringa i landbruket har buskapen blitt større og gårdene færre, og en betydelig andel av norske kyr melkes nå av en robot. Når gårdens beiteareal er ...Fagartikkel|LandbrukDrivhus i fjøset? Fjøs i drivhuset? Ja, hvorfor ikke!Det er dyrt å bygge drivhus og dyrt å bygge fjøs - vil man ha begge deler kan det kombineres. Fagartikkel|LandbrukDet lille hullet begrenser etekapasitetenDrøvtyggerne har fire mager; løypen som er den egentlige magen og tre formager: vomma, nettmagen og bladmagen. Fôret må passere gjennom et lite hull for å komme videre fra nettmagen ...Fagartikkel|LandbrukGrovfôr er det viktigste proteinfôretGrovfôret kan bidra med mye protein til mjølkekyr. Det er særlig høsting på et tidlig utviklingsstadium og god surfôrgjæring som er viktig for mengden protein dyra kan ta i ...Fagartikkel|LandbrukHvordan skille ku og kalv?I økologisk melkeproduksjon skal ku og kalv være sammen etter fødselen. To måter å skille ku og kalv på har blitt undersøkt i et forsøk på Tingvoll ...Fagartikkel|LandbrukResultater i toppklasse for trønderske økomjølkprodusenterFem økologiske produsenter i Trøndelag var blant de beste da alle mjølkeprodusenter i fylket ble vurdert i 2016. Faktorer som avling, fôropptak og økonomi ble vurdert. Hva kjennetegner slike «best ...Fagartikkel|LandbrukFlis som dypstrø til storfeEnkle, uisolerte bygninger er godt egnet til storfehold. I slike bygninger kreves det at dyra skal ha tilgang til et varmeisolerende liggeunderlag, med rikelig med strø. Bruk av talle eller ...Fagartikkel|Landbruk|HageMangesyslarane i VindafjordPå garden Søre Skogen i Rogaland driv Drude Isene og Martin Aeschlimann og dei to døtrene mangesysleri i bokstaveleg forstand.Fagartikkel|LandbrukØkologiske mjølkebruk er mer effektive enn konvensjonelleEi masteroppgave fra Norges Handelshøyskole viser at det er små forskjeller i lønnsomhet mellom økologiske og konvensjonelle melkebruk, men at innteksteffektiviteten på slike bruk er høyere – altså at økobøndene ...Fagartikkel|LandbrukMjølkeproduksjon viktig motor for økologisk landbrukI dette intervjuet forteller landbruksrådgiverne Elin Thorbjørnsen og Elin Sikkeland i NLR Trøndelag fra arbeidet i Foregangsfylke-prosjektet for økologisk mjølk og kjøtt. Motivasjon og kvalitetsheving av produksjonen har stått i ...Fagartikkel|LandbrukØkonomi ved å ta i bruk jordbruksarealer ute av driftJordbruksareal ute av drift bør tas i bruk igjen. Dette øker bruken av egne ressurser og kan styrke grovfôrarealet. Her gjengis de økonomiske konsekvensene av å ta i bruk et ...Fagartikkel|LandbrukGod økonomi i reetablering av nedlagt innmarksbeiteÅ ta i bruk nedlagte innmarksbeiter til vårbeite for søyer og høstbeite for livsauene kan gi betydelige kutt i kraftfôrkostnadene og en betydelig økning i dekningsbidraget. Dette viser et forskningsprosjekt ...Fagartikkel|LandbrukKobolt for nitrogenfiksering og B12Metallet kobolt er sentralt i vitamin B12 og i biologisk nitrogenfiksering. Det er bare visse mikroorganismer som har et direkte behov for kobolt, dyr trenger det i form av vitamin ...Fagartikkel|LandbrukIngen svin på skogen – bare grisegod velferdFør jobbet de begge utenfor gården i tillegg til å drive med oppfôring av utegris. Etter et veivalg og samarbeidsavtale om levering har de nå jobben sin hjemme.Fagartikkel|LandbrukMineraldekning hjå storfe og småfeKløver og urter er viktig for mineralinnhaldet i økologisk dyrka grovfôr. Likevel kan det verte knapt med makronæringstoffa fosfor, natrium og svovel, og mikronæringsstoffa kopar, kobolt og selen. Det finst ...Fagartikkel|LandbrukLykkes tross begrensningerProsjektet «Økologisk Foregangsfylke Melk» i Trøndelag har studert statistikk for lokale bruk, og ser store ulikheter i resultatene. Både avdrått, fettprosent og proteinprosent varierer mye. Otto og Solrunn Ekker utmerker ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøLyngbrenning er viktig skjøtselI tillegg til beiting er lyngbrenning den viktigste skjøtselen av kystlynghei. Dette er en 5 000 år gammel tradisjon som nesten var glemt og som nå tas opp igjen mange ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøSkjøtsel av kystlyngheiKystlynghei er en kulturbetinget naturtype, det vil si at den er et resultat av menneskenes bruk av landskapet gjennom lang tid. Hovedelementene i skjøtsel av denne naturtypen er beiting og ...Fagartikkel|LandbrukNæringsstoffet selenSelen er ikke et nødvendig næringsstoff for planter, men er livsviktig for mennesker og dyr. Norsk jord er fattig på selen og uten ekstra tilførsel kan husdyra våre være utsatt ...Fagartikkel|LandbrukRamsløk og tyttebær mot diaré hos smågrisForsøk i Danmark viser at planter med antibakteriell effekt virker hemmende på kolibakterier i mage og tarm hos smågriser. Det er den danske avisen Økologi & Erhverv som skriver om ...Fagartikkel|LandbrukSmått er effektivtRagnhild og Hans Erik Wold lever av garden med 90.000 liter melkekvote. – Det går fint å leve av en såpass liten gard når man bruker ressursene godt og ...Fagartikkel|LandbrukBærekraftig utmarksmoteFotosyntesen omdanner karbondioksid i lufta til gras. Sauene eter graset og produserer ull som vi kan bruke til å lage de fineste klær og andre tekstiler av.Fagartikkel|LandbrukAtferd og velferd hos kaninNaturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. I denne artikkelen omtales viktige sider av ...Fagartikkel|LandbrukAtferd og velferd hos hønsNaturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. I denne artikkelen omtales viktige sider av ...Fagartikkel|LandbrukAtferd og velferd hos sauNaturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. I denne artikkelen omtales viktige sider av ...Fagartikkel|LandbrukAtferd og velferd hos grisNaturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. I denne artikkelen omtales viktige sider av ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøMange måter å spare energi påEnergisparing i landbruket er viktig for klima og økonomi. Små og store tiltak i fjøset og i planteproduksjonen kan gi redusert energibruk på mjølkeproduksjonsbruk.Fagartikkel|Landbruk|MiljøGod agronomi og godt husdyrstell gir lavere utslipp av drivhusgasserDet er mange kilder til utslipp av drivhusgasser fra melkeproduksjonsgårder. Godt husdyrstell og god agronomi vil generelt gi lavere utslipp av metan, lystgass og karbondioksid.Fagartikkel|LandbrukDe viktige beiteneFor mange gårder er beiting på innmarksbeiter og utmarksbeiter en viktig ressurs. Dette er arealer som per definisjon ikke kan jordarbeides og ikke høstes maskinelt. Når disse arealene betyr mye ...Fagartikkel|LandbrukGjess tar jobben!Hele arbeidslaget ligger og slapper av rundt huset. Ikke mye hjelp i gjess, tenker vi. Men etter en velfortjent pause begynner arbeidslaget å vagge bortover den 400 meter lange potetåkeren ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøForskerbonden i SkienHvordan kan flest mulig utnytte mest mulig av storfegjødsla på en best mulig måte – med minst mulig tap av næring? Dette har mjølkeprodusent Knut Vasdal arbeidet med i mange ...« Forrige side123Neste side »
Nettside forNettside for
