Fagartikler (Landbruk: Husdyrhold)Fagartikkel|LandbrukGod økonomi i reetablering av nedlagt innmarksbeiteÅ ta i bruk nedlagte innmarksbeiter til vårbeite for søyer og høstbeite for livsauene kan gi betydelige kutt i kraftfôrkostnadene og en betydelig økning i dekningsbidraget. Dette viser et forskningsprosjekt ...Fagartikkel|LandbrukKobolt for nitrogenfiksering og B12Metallet kobolt er sentralt i vitamin B12 og i biologisk nitrogenfiksering. Det er bare visse mikroorganismer som har et direkte behov for kobolt, dyr trenger det i form av vitamin ...Fagartikkel|LandbrukIngen svin på skogen – bare grisegod velferdFør jobbet de begge utenfor gården i tillegg til å drive med oppfôring av utegris. Etter et veivalg og samarbeidsavtale om levering har de nå jobben sin hjemme.Fagartikkel|LandbrukMineraldekning hjå storfe og småfeKløver og urter er viktig for mineralinnhaldet i økologisk dyrka grovfôr. Likevel kan det verte knapt med makronæringstoffa fosfor, natrium og svovel, og mikronæringsstoffa kopar, kobolt og selen. Det finst ...Fagartikkel|LandbrukLykkes tross begrensningerProsjektet «Økologisk Foregangsfylke Melk» i Trøndelag har studert statistikk for lokale bruk, og ser store ulikheter i resultatene. Både avdrått, fettprosent og proteinprosent varierer mye. Otto og Solrunn Ekker utmerker ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøLyngbrenning er viktig skjøtselI tillegg til beiting er lyngbrenning den viktigste skjøtselen av kystlynghei. Dette er en 5 000 år gammel tradisjon som nesten var glemt og som nå tas opp igjen mange ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøSkjøtsel av kystlyngheiKystlynghei er en kulturbetinget naturtype, det vil si at den er et resultat av menneskenes bruk av landskapet gjennom lang tid. Hovedelementene i skjøtsel av denne naturtypen er beiting og ...Fagartikkel|LandbrukNæringsstoffet selenSelen er ikke et nødvendig næringsstoff for planter, men er livsviktig for mennesker og dyr. Norsk jord er fattig på selen og uten ekstra tilførsel kan husdyra våre være utsatt ...Fagartikkel|LandbrukRamsløk og tyttebær mot diaré hos smågrisForsøk i Danmark viser at planter med antibakteriell effekt virker hemmende på kolibakterier i mage og tarm hos smågriser. Det er den danske avisen Økologi & Erhverv som skriver om ...Fagartikkel|LandbrukSmått er effektivtRagnhild og Hans Erik Wold lever av garden med 90.000 liter melkekvote. – Det går fint å leve av en såpass liten gard når man bruker ressursene godt og ...Fagartikkel|LandbrukBærekraftig utmarksmoteFotosyntesen omdanner karbondioksid i lufta til gras. Sauene eter graset og produserer ull som vi kan bruke til å lage de fineste klær og andre tekstiler av.Fagartikkel|LandbrukAtferd og velferd hos kaninNaturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. I denne artikkelen omtales viktige sider av ...Fagartikkel|LandbrukAtferd og velferd hos hønsNaturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. I denne artikkelen omtales viktige sider av ...Fagartikkel|LandbrukAtferd og velferd hos sauNaturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. I denne artikkelen omtales viktige sider av ...Fagartikkel|LandbrukAtferd og velferd hos grisNaturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. I denne artikkelen omtales viktige sider av ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøMange måter å spare energi påEnergisparing i landbruket er viktig for klima og økonomi. Små og store tiltak i fjøset og i planteproduksjonen kan gi redusert energibruk på mjølkeproduksjonsbruk.Fagartikkel|Landbruk|MiljøGod agronomi og godt husdyrstell gir lavere utslipp av drivhusgasserDet er mange kilder til utslipp av drivhusgasser fra melkeproduksjonsgårder. Godt husdyrstell og god agronomi vil generelt gi lavere utslipp av metan, lystgass og karbondioksid.Fagartikkel|LandbrukDe viktige beiteneFor mange gårder er beiting på innmarksbeiter og utmarksbeiter en viktig ressurs. Dette er arealer som per definisjon ikke kan jordarbeides og ikke høstes maskinelt. Når disse arealene betyr mye ...Fagartikkel|LandbrukGjess tar jobben!Hele arbeidslaget ligger og slapper av rundt huset. Ikke mye hjelp i gjess, tenker vi. Men etter en velfortjent pause begynner arbeidslaget å vagge bortover den 400 meter lange potetåkeren ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøForskerbonden i SkienHvordan kan flest mulig utnytte mest mulig av storfegjødsla på en best mulig måte – med minst mulig tap av næring? Dette har mjølkeprodusent Knut Vasdal arbeidet med i mange ...Fagartikkel|LandbrukProteiner fra enga - også til enmaga dyrProduksjon av proteinfôr til enmagete dyr på engarealer er mulig. I prosjektet OrganoFinery presses engbiomasse til pressjuice som inneholder rundt 40 % proteiner. Fagartikkel|LandbrukØkonaboene i SandeErik Rosnes driver stort med økologiske krydderplanter og grønnsaker, Hans Kristian Teien med mjølkekyr, ungdyr og korn. De har en felles interesse for jord, kretsløp og økologisk landbruk. Naboene i ...Fagartikkel|LandbrukStort behov for økologisk kornKravet til egetprodusert fôr har blitt skjerpet for fjørfe, svin og drøvtyggere i de nye reglene for økologisk produksjon. Med økt økologisk husdyrproduksjon øker dermed også behovet for økt norsk ...Fagartikkel|LandbrukTett liggeunderlag til norsk økosauNorsk senter for økologisk landbruk, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Norsk Sau og Geit og Debio, har utarbeidet praktiske og økonomisk gjennomførbare løsninger som kan motivere til å fortsette med ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøMindre risiko for nitrogentap i økologisk mjølkeproduksjonOverskuddet av nitrogen var mindre på økologiske mjølkeproduksjonsgårder i Møre og Romsdal sammenlignet med konvensjonelle gårder med tilsvarende drift. God agronomi er viktig for å unngå nitrogentap.Fagartikkel|LandbrukAvlsstrategier for husdyr i økologisk landbrukUtvikling av nye avlsstrategier og forbedret husdyrhold var målet for prosjektet «LowInputBreed». De mange resultatene fra prosjektet er lett tilgjengelig på nett.Fagartikkel|Landbruk|MiljøØkologisk og miljøvennlig griseholdDyrevelferdstiltak på gårdsnivå gir også mulighet til å redusere miljøeffektene av produksjonen.Fagartikkel|LandbrukUtmarksbeite og overflatedyrka beiteUtmarksbeite og overflatedyrka beite kan bidra med viktige fôrressursar Fagartikkel|LandbrukHelse og velferd hos økologiske verpehønsProsjektet HealthyHens undersøkte hva som skal til for å oppnå god helse og velferd hos økologiske verpehøns. Bakgrunnen var studier av mer enn 100 økologiske verpehønsbesetninger i åtte europeiske ...Fagartikkel|Landbruk|MatKjøtt kan være en del av et ressursvennlig kosthold i et land hvor det er lettere å dyrke gras enn kornKjøtt kan være en del av et ressursvennlig kosthold i et land hvor det er lettere å dyrke gras enn korn. Men da må kjøttforbruket være så lite at det ...Fagartikkel|LandbrukSau og lam: Fôring og beiting Beite og innhausta grovfôr er dei viktigaste fôrressursane i saueproduksjon. I økologisk drift er det svært viktig å fokusere på fôrkvalitet. Tilgjengeleg grovfôr må disponerast slik at det beste fôret ...Fagartikkel|LandbrukVal av saueraseDet kan vere mange ulike årsaker til kva sauerase ein vel å ha i gardsdrifta, uavhengig av om ein driv økologisk eller ikkje. Døme er tradisjon for ein bestemt rase ...Fagartikkel|LandbrukØkologisk sauehald Utmarksbeite er grunnlaget for mykje av kjøttproduksjonen på sau og lam i Noreg. Målet i ei økologisk driftsform er at sauehaldet skal klare seg mest mogleg med garden sine eigne, ...Fagartikkel|LandbrukGod dyrevelferd i sauehaldetGod dyrevelferd i økologisk produksjon inneber ikkje berre god helse, men å ta vare på dyra sin eigenart og legge til rette for at dei skal få utfalde seg i ...Fagartikkel|LandbrukFôr og fôring av grisKorn, rotvekster, belgvekster og grovfôr er viktige fôrmidler i økologisk svinehold på grunn av målet om at deler av fôret skal være dyrka på garden. Fagartikkel|LandbrukGrisen et lærevillig og nysgjerrig dyrGrisen er et nysgjerrig dyr som undersøker alt i sine omgivelser. Den trives best med allsidige aktiviteter, og har stor evne til å tilpasse seg de fleste miljø og landskapstyper. « Forrige side123Neste side »
Nettside forNettside for
