Lokal foredling av ull på Island

Sau dominerer jordbruket på Island  

Til tross for et barskt klima har Island et husdyrhold som gjør landet selvforsynt på egg, storfekjøtt, saue- og lammekjøtt, svinekjøtt, kyllingkjøtt og meieriprodukter. Litt over 1 prosent av landarealet er dyrkbart jordbruksareal, men i dag brukes bare 0,1 prosent. Det kalde klimaet har ført til at denne øya i Nord-Atlanteren slipper unna mange plante- og dyresykdommer. Landet har høy dyrevelferd, og forbruket av plantevernmidler og handelsgjødsel er lavt sammenligna med mange andre land i Europa

Forsker Lise Grøva i NIBIO, sammen med Kirsty McKinnon og Rose Bergslid i NORSØK, deltok i høst på en kongress i regi av «Nordiske Jordbruksforskeres Forening». Kongressen foregikk på Island, og siden alle tre er engasjert i ulike ullprosjekt benyttet de anledningen til å dra på en rundtur i landet - med ull som tema. Denne artikkelen omhandler de ulike virksomhetene som ble besøkt på rundturen.   

Hele verdikjeden i eget land

I motsetning til mesteparten av den norske saueulla blir en god del av ulla fra de islandske sauene bearbeidet i eget land, helt fram til ferdig produkt. Ullforedlingsbedriften ISTEX AS ligger like nord for Reykjavik. Bedriften eies i all hovedsak av 2 500 sauebønder. Bedriftens hovedmål er å skape størst mulig verdi av den islandske ulla for dem som foretrekker naturlige, bærekraftige og miljøvennlige produkter. ISTEX bruker ikke helseskadelige kjemikalier og er sertifisert etter STANDARD 100 fra OEKO-TEX®. «The Handknitting Association of Iceland» er en stor kunde som kjøper mye garn fra ISTEX til bruk i sin produksjon av håndstrikka gensere.

Bedriften har eget ullvaskeri. Omtrent 99 prosent av all ull produsert på Island samles inn og vaskes her. Deretter sendes den et par timers kjøretur sørover til foredlingsbedriften hvor den kardes, farges, spinnes og omdannes til blant annet ullnøster, etterspurt over hele verden. 

Det er bonden sjøl som sorterer egen ull i ulike kategorier. Premium ull og lammeull betales best. Det er lite å få for skitten ull og skrap-ull. Bøndene kan se hvordan ulla skal sorteres via en film på internett som ISTEX har laga. Det gjøres stikkprøver av ulla på vaskeriet, og feilsortering straffes økonomisk.  

Alle som bor innenfor en radius på 10 mil fra vaskeriet leverer ulla sjøl. Resten samles inn av en lastebil som kjører rundt til sauegårdene på Island. Innsamlinga starter i begynnelsen av november og pågår til utpå vårparten. Selve «vaskemaskina» består av fire store vaskekammer, og det vaskes på 45 ^oC. På Island er utfordringa å få vannet kaldt nok siden vannet som brukes kommer ferdig oppvarma fra jordas indre.

Verdifull produktutvikling

Hvert år samles det inn 750 tonn ull, og det meste av ulla videreforedles i landet. Bare en liten del (20 prosent) av den aller dårligste ulla havner i utlandet og brukes til tepper og isolasjon o.l. Ulla som havner på verdensmarkedet er det ingen på Island som tjener penger på. Det arbeides derfor konstant for å øke verdiskaping og bruk av all ull på Island.

Et eksempel på dette er utvikling av dyner og puter med ull, noe som har vist seg å være svært ettertrakta produkter. Bruk av ull til gjødsel er også noe det arbeides med, i tillegg til lyddemping for bruk i offentlige rom.

De arbeider også med å finne en god utnyttelse for lanolin, et fettstoff som fins i ull. Lanolin kan brukes i mange ulike produkter, men foreløpig går om lag 30 – 40 tonn lanolin tapt fra ullvaskeriet hvert år. Det brukes ikke noen form for veterinæmidler mot insekter på islandske sauer, så her ser de absolutt et potensiale for å skape et spennende, rent biprodukt fra sauen.

Thingborg og Ullarselid ullsenter

Like vest for Selfoss – i en gammel skolebygning fra 1927 – ligger Thingborg ullsenter. På utsiden kan bygningen virke litt øde og forlatt, men innenfor dørene finnes et varmt, fargerikt ull-mekka med fantastiske islandske håndverksprodukter. Etter at skolen ble lagt ned sto den gamle bygningen til forfall. For 20 år siden tok en gruppe damer tak og berga bygningen. Nå har den innholdsrike bygningen fått nytt liv med kardemaskin på loftet, sjarmerende butikk i første etasje og vaskerom i kjelleren.

Ullsenteret er organisert som et samvirkeforetak, og i alt 120 kvinner leverer sine håndverksprodukter laget av ull, tre, bein og horn hit, hvor alle produktene selges i butikken.

Velger ut ull til eget bruk

På Thingborg brukes kun spesielt utvalgt ull. Hver høst reiser 10 – 15 damer nordover til ISTEX sitt vaskeri og velger ut om lag to tonn av det de selv karakteriserer som den beste ulla. Det er i hovedsak lammeull fra gårdbrukere de kjenner til, og som de vet har kvalitets-ull. Denne ulla sorteres i ulike naturlige farger, og etter vask kardes og spinnes den på ISTEX før garnet sendes ufarga til ullsenteret. Fire damer i samvirket tar seg av fargingen av dette garnet.

Samvirket har om lag 60 kvinner rundt om i landet som strikker gensere. De velger selv mønster, farger og størrelse. Ferdig strikka gensere leveres til ullsenteret. Garnet får de kjøpt til innkjøpspris, og når produktet er solgt får de beholde om lag 55 prosent av produktprisen.

En betydelig del av firmaene som selger ullgensere på Island sender garnet til Kina for strikking. Denne omveien finnes det liten eller ingen informasjon om på selve produktet, hvor plassen brukes til å opplyse om at dette er 100 % islandsk ull. Damene på Thingborg Ullsenter merker at kundene i økende grad er bevisste på dette, og i sommer fikk de flere ganger spørsmålet «er denne genseren strikka på Island?».

Ullarselid i Hvanneyri

I Hvanneyri, en god time nord for Reykjavik, har 35 damer gått sammen om å etablere Ullarselid ullsenter, i samme ånd som Thingborg ullsenter. Her er det også produkter av håndspunnet garn, hvor både sauen og strikkeren er kjent. Godt handverk koster og produktene selges med stolthet som unike og flotte produkt.

Plantefarget ull

I et gammel kyllingfjøs like utenfor Selfoss, blant putrende kjeler med lav, lupin-røtter og kongler, holder Gudrun Bjarnadottir til. Med bortimot fri tilgang til underjordisk varme, stor kreativ sans og en lidenskap for plantefarging av ull er det som engang var et ordinært kyllingfjøs forvandlet til et trivelig produksjonslokale.

Gudrun etablerte seg på denne gården like før verden stengte ned på grunn av korona. Da turistene forsvant ble det tøft økonomisk. Hun solgte dermed bolighuset og flytta inn i fjøset, som også rommer en stall. Ifølge Gudrun er det praktisk å bo i produksjonslokalet når man «jobber døgnet rundt».

Hver dag kommer det en busslast med amerikanere innom. De får høre Gudrun fortelle om gamle islandske tradisjoner for plantefarging av ull. Tradisjonell bruk av urin fra kyr til farging skaper alltid stort engasjement blant de amerikanske turistene! 

Sammen med inntekter fra foredragsvirksomhet og litt undervisning på universitsnivå gir turistbesøkene et viktig bidrag til økonomien.  - Jeg kan ikke leve av å plantefarge ull, sier Gudrun.

«Uppspunni» gårdsspinneri 

Uppspunni, eller oppspinn på norsk, er Islands første mikrospinneri. Det drives av Hulda, som sammen med mannen Tyrfingur har en stor gård med sau og storfe sørvest for Selfoss. Etter ti år med håndspinning ble avgjørelsen tatt om å etablere mikrospinneriet. Garasjen deres ble bygd om og 12 ulike maskiner til 2,2 millioner NOK ble bestilt fra Canada.

På loftet er det etablert en liten butikk. Her selges egne og andres håndverksprodukter. Hulda spinner ull fra egne sauer i tillegg til leiespinning for andre. En liten vaskemaskin i spinneriet brukes til vasking av ull. Maskina har en kapasitet på 3 kg og bruker to timer per vask på 60 ^oC. Antall kunder til spinneriet har økt gradvis. I 2022 er det 50 kunder som får ulla si spunnet hos Hulda på «Uppspunni».

Islandsk ull før og nå

Island har et eget tekstilmuseum. Det ligger i Blönduós i nord; samme sted som ullvaskeriet til ISTEX. Tekstilmuseet er kun åpent om sommeren, så vi fikk ikke besøkt museet. Et eget tekstilmuseum sier sitt om hvor viktig både kunnskapen og historien om ull er på Island. https://www.northiceland.is/en/experiences/culture-and-heritage/museums/fraedasetur-um-forystufe???

Antallet sauebønder på Island synker, og det merkes i ullindustrien. Daglig leder Sigurdur Gunnarsson ved ISTEX forteller at mengden ull de mottar har sunket med 25 prosent i løpet av de fem årene han har arbeidet i bedriften.

Ifølge pensjonert professor Olafur R. Dyrmundsson er den eneste sauerasen på Island en nord-europeisk korthalesau som ble brakt til Island med vikingene for 1 100 – 1 200 år siden. - Uten dette dyret hadde ikke islendingene overlevd gjennom hundrevis av år med motgang på ei isolert øy rett sør for den arktiske polarsirkelen, sier han med overbevisning.

Det er mye å takke sauen og sauebonden for, og vi får håpe at det å produsere mat og ull på lokale ressurser blir satt større pris på slik at det blir flere sauebønder – ikke færre – i framtida.

Les mer

McKinnon, K. 2022. Utprøving av jorddekkeduker som erstatning for plast. NORSØK Rapport nr. 5, 2022

McKinnon, K. m.fl. 2022. Ullpellets som gjødsel. NORSØK Rapport nr. 6, 2022