Bærekraft for sauebønder

Et bærekraftig landbruk handler om å produsere på en slik måte at man tar vare på fremtidige generasjoners muligheter til å nytte naturressursene. En produksjon med minst mulig negative effekter for klima og miljø, god dyrevelferd og ikke minst god bondevelferd.

Over store deler av verden har landbruket miljømessige utfordringer med blant annet avrenning av næringsstoffer, overforbruk av vann, jordpakking, klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Det er også utfordringer knyttet til økonomisk og sosial bærekraft, med svake økonomiske resultater og dårlige arbeidsforhold.

Globale retningslinjer

FN har utviklet globale retningslinjer (SAFA guidelines) som definerer hva som er en bærekraftig matproduksjon. FN deler bærekraft inn i fire dimensjoner: Ledelse, miljømessig bærekraft, robust økonomi og sosial bærekraft. På bakgrunn av disse retningslinjene har forskere fra hele verden sammen utarbeidet et analyseverktøy (SMART) som kan brukes til å analysere bærekraft på gårdsnivå.

SAFA, «Sustainability Assessment of Food and Agriculture Systems», deler bærekraft inn i fire dimensjoner med 21 bærekraftsmål.

Bærekraftige bønder

Forskningsprosjektet «Amazing grazing» skal få fram kunnskap om hvordan sau i norsk utmark bidrar til en bærekraftig utvikling. Ulike sider ved sauedrifta skal analyserest. Som en del av arbeid i prosjektet har vi gjennomført en bærekraftsanalyse på 8 sauebruk i Sør - Norge. Gjødselplan, sprøytejournal og søknad om produksjonstilskudd er studert. Vi har stilt bonden flere hundre spørsmål og vært på gårdsbefaring. På bakgrunn av all innsamla informasjon kan vi – ved hjelp av verktøyet – sammenstille og analysere resultata. Da kan vi se styrker og forbedringsområder på gården med tanke på bærekraft. Kort oppsummert viser resultatene at disse bøndene driver med høy grad av bærekraft, og spesielt på miljø og dyrevelferd er resultatene svært gode.  

Norsk landbruk er strengt regulert av en lang rekke lover og forskrifter. I tillegg har norske bønder – i flere tiår – gjennomgått og justert drifta årlig gjennom kvalitetssystemet KSL. Svært mange av temaene som inngår i SMART finner vi igjen i KSL, lover og forskrifter som norske bønder må forholde seg til. Spesielt for målene for miljømessig bærekraft er resultatene på alle gårdene svært gode. Til sammen skjøtter og ivaretar sauene i denne studien svært mye kulturlandskap og fjellbeiter. Men det tynnes ut i rekkene av bønder.

«Det er bare meg igjen som driver med beitedyr her i bygda, og jeg har ikke nok dyr til å motvirke gjengroing av verdifulle inn- og utmarksbeiter» (sitat bonde)

Bondevelferd

Som tabellen over viser er det mange ulike aspekter ved sosial bærekraft som analyseres. Gårdene har gode resultater på de fleste områder, men mangel på fritid er en utfordring for en del av dem – slik som det også er for mange andre i landbruket. Dersom normalen er 5 ukers ferie kan en trygt si at bøndenes antall fridager i løpet av et år er lite bærekraftig. Samtidig ble det noen interessante diskusjoner rundt dette med fritid i samtalene med de åtte sauebøndene. Lite «fritid» blir av mange kompensert med en del «fri tid». Muligheten til å styre sine egne dager og til å være hjemme når ungene kommer fra skolen. Gode dager i fjellet med tilsyn av sau og sauesanking blir også høyt verdsatt.

Sosial bærekraft handler også om å bidra i samfunnet. Mange av bøndene er aktivt med i ulike former for organisasjonsarbeid. Et imponerende antall timer legges ned i dugnad for ulike lag og foreninger. Bøndene stiller opp med både egen arbeidskraft og maskiner. De bidrar til at bygda blir et godt sted å bo.

Tjener lite – jobber mye

Økonomisk bærekraft spenner vidt, og omfatter blant annet økonomiske resultat i drifta, kvaliteten på produktene, tilstanden på maskiner og bygninger, grad av langsiktige investeringer i gården og bruk av lokalt næringsliv.

Resultatene av analysen for de åtte sauegårdene var på mange områder gode, men driftsøkonomi er en utfordring. I forhold til mengde arbeid var inntekta lav. Dette møtes med nøysom livsførsel, moderate investeringer, lange arbeidsdager og stor grad av egeninnsats på bygg- og vedlikeholdsprosjekter.

«Det er ikke rom for å gjøre store investeringer. Man må i størst mulig grad være sjølhjulpen» (sitat bonde)

I tillegg har de fleste ulike tilleggsnæringer for å spe på inntekta. En inntektsbringende partner trekkes også fram som viktig for familiens økonomi. Til tross for dette er bøndene positive til drifta si og framtida som sauebonde. De er også opptatt av lokalt næringsliv, og så langt det lar seg gjøre handler de varer og tjenester til drifta lokalt.

I samtalene kom det tydelig fram at det er ikke økonomi alene som avgjør om gården skal drives eller ikke.

«Jeg slutta i en godt betalt jobb i oljebransjen for å ta over dette bruket» (sitat bonde)

Det handler om mye mer. Om respekt for generasjoners arbeid, om å ta vare på dyrkamark og beiter, om å produsere mat på en måte som er tilpassa naturgrunnlaget, om kultur og tradisjoner, om gleden av å jobbe i og med naturen, om å styre sin egen arbeidsdag, om å gjøre noe meningsfylt.  

«Det gir mening å utnytte de ressursene vi har rundt oss til å produsere mat. Det er derfor vi holder på med dette» (sitat bonde)

Og godt er det, for ifølge Yngve Rekdal i NIBIO er 45 prosent av det norske landarealet egnet som beite med fôrressurser som bare beitedyr kan omdanne til kjøtt og ull.

I dag er det fire overordna politiske mål for landbruket i Norge: Matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk som blant annet ivaretar kulturlandskapet og naturmangfoldet. Skal vi nå disse målene trenger vi dyktige og engasjerte sauebønder.

Artikkelen har tidligere stått i Sau og Geit nr. 5, 2022

Eiter, S. m.fl. 2022.Mat og opplevingar i fjellet: Berekraftig bruk av lokale ressursar i landbruk og reiseliv.NIBIO Rapport nr. 121, 2022