Bærekraftig utmarksmote

Overforbruk av klær skader miljø og klima. Kina produserer over halvparten av verdens tekstiler, og klesindustrien er den tredje største forurenseren av ferskvann i landet. I følge forsker Ingunn Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning må både klesbransjen og forbrukerne tenke nytt.

I California har det vokst fram en bevegelse av bønder, designere, klesprodusenter, spinneri og andre som samarbeider om en lokal og bærekraftig klesindustri. Et viktig tema er sammenhengen mellom lagring av karbon i jorda og klærne våre. 

Kortreiste klær (FIBERSHED)

FIBERSHED ble starta i 2010 av Rebecca Burgess. Det startet med at hun bestemte seg for å bare bruke klær hvor hele verdikjeden var mindre enn 24 mil fra der hun bodde. Rebecca ønsket å redusere sitt klimaavtrykk. Hun tok kontakt med dyktige bønder, designere, spinneri m.fl. før hun gikk i gang. Etter noen måneder ble prosjektet til en bevegelse som spredte seg til flere regioner verden over. Ut av dette kom «FIBERSHED» som informerer om miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler med lokal klesforsyning.

Klima- og jordvennlig ull

Rebecca Burgess snakker svært engasjert om sammenhengen mellom jordbruk og klær. Hun peker på at bonden og drøvtyggeren forvalter fotosyntesen, og at produksjonen av bærekraftige klær starter på gården. I 1930-årene ble USA og Canada rammet av «The Dust Bowl» - en lengre tørkeperiode kombinert med vind førte til en voldsom vinderosjon og det fikk dramatiske konsekvenser for jorda og menneskene. Som følge av krisen opprettet den amerikanske regjeringen det som i dag kalles «Natural Resources Conservation Service», som blant annet gir tilskudd til ulike «karbontiltak» på gårdsnivå som f.eks. bruk av kompost, redusert pløying, grasdekte vannveier og en rekke andre tiltak. Mange gårder binder mer karbon enn de slipper ut. Ull fra disse gårdene selges med målbare klimafordeler, fortalte Burgess.

Økt bruk av norsk ull

I Møre og Romsdal, og ellers i landet, skjer det mye utviklingsarbeid til fordel for bonden, sauen og ulla. Tekstilbedriften Krivi Vev på Tingvoll jobber med et spennende prosjekt som heter «Krivi Ull – Arven etter vikingene». Bakgrunnen er at bare om lag tjue prosent av ulla vi benytter i norsk tekstilproduksjon kommer fra norske sauer. En forsvinnende liten andel kommer fra de gamle, utrydningstruede sauerasene våre. De leverer glansfull og sterk ull i en naturlig vakker fargeskala. Mye av denne ulla, som har vært svært viktig i norsk tekstiltradisjon og for overlevelse i norsk klima og natur, blir i dag behandlet som avfall.

Fra syntetisk til naturlig

Krivi Vev ønsker å erstatte syntetiske materialer med miljømerket norsk ull i klær og interiørstoffer. Så langt har veveriet utviklet nye produkter med naturlig pigmentert ull fra villsau og norsk kvit ull. To av stoffkvalitetene prøves nå ut i friluftsklær. Flere har jobbet for å øke verdien av den norske ulla de siste årene, og nå kjøpes mer ull tilbake fra England, hvor den vaskes. Internasjonalt har norsk ull blitt verdsatt for sin glans, slitestyrke og elastisitet. Her hjemme har den hatt et ufortjent dårlig rykte som grov og uren. Norilia har bidratt til at vi nå har en så god ullkvalitet at den også egner seg til bunadsstoff. Gjennom prosjektet Krivi Ull har utenlandsk ull blitt erstattet med en stor andel norsk ull i stakkestoff til bunad, og resultatet er overraskende bra.

Utmarksull

NIBIOs avdeling på Tingvoll arbeider også for å utnytte norsk sau og ull bedre. Forsker Lise Grøva ønsker å vise at vi kan spise mer mat og bruke klær som kommer fra utmarka. Ull kan også brukes på nye måter, for eksempel kan den erstatte enkelte plastprodukt. Vi trenger mer kunnskap om hvordan utmarksbeite kan bidra til «det grønne skiftet».

Inspirert på Island

Sauebonden Arnar Lyche i Gjemnes kommune er også opptatt av ull. Motivasjonen kom da han våren 2014 leverte 230 kg pigmentert ull fra gammelnorsk spælsau til Nortura og fikk 950 kroner i betaling. Omtrent samtidig ferierte han på Island og opplevde hvordan islendingene gjør gode penger på produkter av pigmentert ull. Inspirert av islendingene startet han et lite utredningsprosjekt for å se om noe lignende er mulig å få til i Norge. I dag sendes det aller meste av den norske ulla til England for vasking, og bare ti til tjue prosent kommer tilbake til Norge. Haworth ullvaskeri i Bradford eies av Curtis Wool Direct - et datterselskap til Nortura som driver internasjonal handel med ull. Fordi den er så dårlig betalt, kastes en stor andel av den pigmenterte ulla.

Vaskeri må på plass

For å kunne satse på kortreiste norske ullprodukter, trengs det et ullvaskeri i Norge. Lyche sitt prosjekt skal undersøke mulighetene for et vaskeri på Tingvoll og en forretningsplan skal være klar før året er omme. Sentrale spørsmål er om det skal dimensjoneres for nasjonal eller regional kapasitet, og om det bare skal ta imot ull fra pigmenterte sauer eller all slags ull. Markedsmuligheter og investeringskostnader skal beregnes. Tanken er å etablere et aksjeselskap som skal bygge og drive Tingvoll Ullvaskeri.