Nettside for
økologisk landbruk
Å utnytte utmarksbeite til dyrehold bidrar til å bedre landbrukets bærekraft. Foto: Rose BergslidÅ utnytte utmarksbeite til dyrehold bidrar til å bedre landbrukets bærekraft. Foto: Rose Bergslid

Hvor bærekraftig er gardsdrifta di?

Få ord er så mye brukt – og misbrukt – som ordet bærekraftig. Hva legges til grunn når et produkt eller en bedrift markedsfører seg selv som bærekraftig, og hvordan kan vi som forbrukere være sikre på at produktet virkelig er det? Landbruket i hele verden har en rekke utfordringer med tanke på bærekraft, og det har ført til at FNs Food and Agriculture Organization (FAO) har utviklet et globalt rammeverk som definerer bærekraftig matproduksjon. 

Globale utfordringer i landbruket

I store deler av verden har landbruket miljømessige utfordringer med blant annet avrenning av næringsstoffer, overforbruk av vann, jordpakking, klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Det er også utfordringer knyttet til økonomisk og sosial bærekraft, med svake økonomiske resultat og dårlige arbeidsforhold. Mange land mangler kontrollsystem med lover og regler som følger opp kritikkverdige forhold i landbruket. Dette er en situasjon som trenger helhetlige løsninger for å endres.

Norsk landbruk har et godt utviklet regelverk og frivillige kontrollordninger slik som Kvalitetssikring i landbruket (KSL). Likevel er det forbedringspotensial og behov for å kunne vurdere alle dimensjonene av bærekraft på norske gårder.

Gjennom det som kalles «SAFA Guidelines»[1] har FAO[2] laget et globalt rammeverk som definerer bærekraftig matproduksjon. SAFA står for Sustainability Assessment of Food and Agriculture Systems, og deler bærekraft inn i fire dimensjoner med 21 bærekraftsmål. 

Dimensjoner

Bærekraftsmål

God styring, ledelse og forvaltning

(Good Governance)

Etikk, ansvarlighet, engasjement, rettssikkerhet og god bedriftsledelse

Miljømessig integritet

(Environmental Integrity)

Atmosfære, vann, jord, biodiversitet, materialer og energi, og dyrevelferd

Robust økonomi

(Economic Resilience)

Investeringer, sårbarhet, produktkvalitet og bruk av lokalt næringsliv

Sosial velferd

(Social Well-Being)

Levekår, rettferdig handel, arbeidstakeres rettigheter, likestilling, kulturelt mangfold, helse og sikkerhet

 

Et bærekraftig landbruk handler om å produsere på en slik måte at man ikke ødelegger fremtidige generasjoners muligheter til å utnytte naturressursene. Det handler om å produsere med minst mulig negative effekter for klima og miljø, samtidig som økonomiske og sosiale forhold er tilfredsstillende hos produsenten.

Produksjonen må kunne tåle plutselige endringer som f.eks. alvorlig sykdom, naturkatastrofer, høyere rente eller brann. Er du en husdyrbonde uten en plan for hvem som skal ta seg av dyra dersom du blir sjuk, svekker det gårdens bærekraft. Samme gjelder dersom du aldri har tid til å ta deg fri. Bondens velferd er også viktig for gårdens bærekraft, det er ikke bare kontroll på rundballer og gjødsellager som gjelder.   

Et praktisk verktøy for å analysere bærekraft

På grunnlag av SAFAs retningslinjer har verdens ledende forskningsinstitutt for økologisk landbruk, FiBL i Sveits, utviklet et globalt analyseverktøy som kan brukes for å analysere bærekraft på gårdsnivå.

Verktøyet - «Sustainability Monitoring and Assesment RouTine» (SMART) er utviklet i samarbeid med 60 eksperter fra hele verden. 

En SMART-analyse starter med et besøk på gården der en person som er kurset i metoden gjør en gårdsbefaring sammen med bonden. Neste steg er en omfattende spørreundersøkelse, som sammen med befaringa brukes for å analysere de delene av drifta som er relevante for å måle bærekraft.

Sluttresultatet oppsummeres i en rapport som gir detaljert oversikt over analyserte områder med tabeller, beskrivelser og oversiktlige diagrammer (Figur 1). Dette gjør det lett for gårdbrukeren å se hva som fungerer, og hvor man har forbedringspotensial.

I en rapport fra 2017 skriver NIBIO forskerne Jimenez og Eiter at verktøyet kan være til stor nytte på veien mot et mer bærekraftig norsk landbruk. Det kan brukes som diskusjonsgrunnlag for å planlegge tiltak og videre utvikling av gårdsdrifta, og som metode for å sammenligne ulike gårder samt til bruk i forskningsprosjekter.

For å bruke SMART-verktøyet må man ha gjennomført en ukes opplæringskurs hos FiBL. Vinteren 2020 gjennomførte Asbjørn Veidal og Hilde Halland fra NIBIO, og Ildri Kristine Bergslid fra NORSØK kurs for å kunne bruke verktøyet i forskningsprosjekter i Norge.

Utprøving av SMART på norske gårder

For å høste erfaringer med SMART-analyse under norske forhold ble to gårder på Nordmøre besøkt og analysert våren 2020. Den ene gården har ammekyr og drives økologisk. Den andre har sau og drives konvensjonelt, men uten bruk av plantevernmidler. Begge gårdbrukerne har arbeid utenfor bruket.

Et annet fellestrekk er at begge er svært interesserte i bærekraftig landbruk, og har god fagkompetanse på området. Det er derfor grunn til å tro at resultatene som presenteres fra de to gårdene er noe bedre enn på en gjennomsnittlig norsk gård.

Figur 1 viser hvordan de 21 bærekraftsmålene er innordnet i fire dimensjoner. Bak hvert bærekraftsmål ligger det en rekke spørsmål som til sammen danner grunnlaget for en plassering i diagrammet på en skala fra 0 til 100%.

Resultatene for de to gårdene vi besøkte viser at de scoret gjennomgående høyere på sosial velferd («Social Well-being») og miljømessig integritet («Environmental Integrity») enn på de andre to dimensjonene (Figur 1).

Begge hadde moderat god, god eller meget god måloppnåelse på alle dimensjoner. Det er interessant å se at mønstrene var relativt like. Begge scoret f.eks. høyt for dyrevelferd og kulturelt mangfold, men lavt på «accountability» som i denne analysen dreier seg om i hvilken grad gården har offentlige tilgjengelige planer for hvordan bærekraften på gården skal forbedres.

 «Local Economy» er et annet område der begge hadde lav score. Dette punktet handler om å skape lokale arbeidsplasser. Den lave scoren skyldes at det blant annet ikke drives med noen form for videreforedling, direktesalg eller annen aktivitet som skaper flere arbeidsplasser på gården.

 

Figur 1: Resultat av SMART – analyse gjennomført på to gårder på Nordmøre. Den ene gården driver med ammekyr – økologisk (svart strek), og den andre med sau – konvensjonelt, men uten bruk av plantevernmidler (blå stiplet linje)
Figur 1. Resultat av SMART–analyse gjennomført på to gårder på Nordmøre. Den ene gården driver med ammekyr – økologisk (svart strek), og den andre med sau – konvensjonelt, men uten bruk av plantevernmidler (blå stiplet linje)

Innen hver av bærekraftsdimensjonene (økonomi, miljø, velferd, styring) kan man gå mer detaljert til verks, og få egne figurer som viser hvordan bærekraftsmål som f. eks dyrevelferd, biodiversitet, jord og vann er satt sammen. (Figur 2).

Som nevnt hadde de to gårdene en stor grad av like resultater i SMART-analysen. De sterkeste og svakeste punktene innen hver dimensjon er listet opp under. Det er antakelig mange gårdbrukere som kan kjenne seg igjen i dette bildet.

 

Figur 2: Resultat av SMART – analyse på miljømessig bærekraft (Environmental Integrity) gjennomført på to gårder på Nordmøre. Den ene gården driver med ammekyr – økologisk (svart strek), og den andre med sau – konvensjonelt, men uten bruk av plantevernmidler (blå stiplet linje)
Figur 2. Resultat av SMART–analyse av miljømessig bærekraft (Environmental Integrity) gjennomført på to gårder på Nordmøre. Den ene gården driver med ammekyr – økologisk (svart strek), og den andre med sau – konvensjonelt, men uten bruk av plantevernmidler (blå stiplet linje)

1. Styring og forvaltning - Etikk, ansvarlighet, engasjement, rettssikkerhet og god ledelse

  • Styrker
    • Fokus på bærekraft, helse, miljø og sikkerhet
    • Bruk av regnskapsfører
    • Ingen negative miljøhendelser/uhell siste fem år
    • Deltar aktivt i lokalmiljøet
    • Lite/ingen konfliter som følge av drifta
  • Forbedringspunkt
    • Har ingen offentlig tilgjengelig plan for fremtidige forbedringer av gårdens bærekraft
    • Ikke alle som jobber på gården har skriftlig kontrakt

2. Miljø - Atmosfære, vann, jord, biodiversitet, materialer, energi og dyrevelferd

  • Styrker
    • Ingen bruk av plantevernmidler som kan komme på avveie
    • Avløpsvann behandles forskriftsmessig
    • Ingen punktutslipp eller fare for avrenning fra gjødsellager
    • Lite jordpakking
    • Ingen åpen åker gjennom vinteren
    • Bruk av utmark
    • Fokus på god dyrevelferd. Mjukt liggeunderlag, god luftkvalitet, lite tap av dyr, få skader/halte dyr, tilstrekkelig med plass, sykebinge, beitedrift, godt klauvstell
  • Forbedringspunkt
    • Bruk av slepeslanger til å spre husdyrgjødsla
    • Lang avstand til slakteri (2 – 3 timer)
    • Lite bruk av fornybar energi

3. Økonomi - Investeringer, sårbarhet, produktkvalitet, bruk av lokalt næringsliv

  • Styrker
    • Det investeres langsiktig i gårdens infrastruktur, likviditeten er god, langsiktige kontrakter for leiejord, bruk av regnskapsfører, stabile økonomiske resultat
    • Fokus på bruk av lokale forhandlere til innkjøp av driftsmidler og annet til gården
  • Forbedringspunkt
    • Drifta gir ikke nok inntekt til å både betale regninger og gi en anstendig timebetaling
    • Det gis ikke overtidsbetaling til innleide arbeidsfolk

4. Sosial velferd- Levekår, rettferdig handel, arbeidstakeres rettigheter, likestilling, kulturelt mangfold helse og sikkerhet

  • Styrker
    • Ingen yrkesskader, god anledning til ferie og fritid, tilgang til kurs og kompetanseheving, likestilling, opplæring i bruk av potensielt farlig utstyr og bruk av verneutstyr, ikke bruk av GMO
  • Forbedringspunkt
    • Overtidsbetaling og skriftlige arbeidskontrakter
    • En del fysisk belastende arbeid

Norske bønder registrerer og reviderer

Norsk landbruk har et omfattende kvalitetssystem (KSL), hvor bonden hvert år må revidere sin bedrift etter KSL-standarder knyttet til gården, de ulike produksjonene og helse, miljø og sikkerhet. Dette systemet bidrar til kvalitet og sikkerhet for både bønder og forbrukerne, og gir bonden en ekstrabetaling for sertifiserte produkter.

Bortimot alle bønder i Norge (99%) benytter KSL. Systemet baserer seg på tillit, og det gjennomføres stikkprøvekontroller. Dette systemet har norske bønder hatt i mange år, og det er under kontinuerlig utvikling. KSL og SMART inneholder mange av de samme elementene, men SMART har større bredde og inkluderer blant annet økonomiske og sosiale forhold som:

  • Likviditet
  • Økonomisk utvikling
  • Investeringer
  • Ferie og fritid
  • Bruk av lokalt næringsliv

I motsetning til KSL er SMART et digitalt analyseverktøy, som gir en mer omfattende rapport.

Perspektiv  

Samfunnet er i økende grad opptatt av klima, miljø og bærekraftig landbruk, samtidig som krav til effektivitet økes. I mange områder fører det til redusert bruk av utmark, dyrkamark går ut av drift, kulturlandskapet gror igjen og biologisk mangfold går tapt. For den enkelte bonde kan det være krevende å oppnå høy grad av bærekraft innenfor alle områder (Figur 1), til samme tid. For eksempel kan økt miljømessig bærekraft føre med seg kostnader som reduserer den økonomiske bærekraften.

Samtidig gir tilværelsen som bonde en unik arena for å realisere langt flere bærekraftsmål enn dem som ikke eier jord og utmark. Avveininger mellom bærekraftsområdene vil forme landbrukets utvikling, og det vil være viktig å avdekke løsninger som er gunstige både økonomisk, miljømessig og for samfunnet ellers.

FiBL tilbyr jevnlig kurs for rådgivere og andre som ønsker å lære å gjennomføre SMART analyser. Artikkelen er utarbeidet i forbindelse med prosjektet URBANFARMS som handler om hvordan gårdbrukere kan utnytte nærheten til en by. 

Kilder

Jimenez Martinez, G. & S. Eiter 2017. Hvordan måle bærekraft i jordbruket? NIBIO POP nr.17, 2017

Gårdsanalyser ble gjennomført ved bruk av SMART-Farm Tool; RRID: SCR_018197

Prosjektet URBANFARMS

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no