Dersom jorda er i god hevd, kan gjødsling helt utelates til gulrot. . Foto: Leif Arne HolmeDersom jorda er i god hevd, kan gjødsling helt utelates til gulrot. . Foto: Leif Arne Holme

Risiko og muligheter med økte avlinger i økologisk landbruk

Hva betyr økte avlinger og økt ytelse i økologisk landbruk for uønskete bieffekter? Hvilke strategier for økt avlingsnivå kan tas i bruk uten at slike effekter oppstår? En revyartikkel skrevet av svenske forskere tar opp disse spørsmålene.

Økologisk landbruk bidrar med positive løsninger innen blant annet dyrevelferd og lavt forbruk av sprøytemidler og andre innsatsmidler. Men i områder med industrialisert landbruk, som Nord-Europa, er avlingene i økologisk drift ofte lavere enn i konvensjonell drift. Økende etterspørsel etter økologisk mat og ønske om å redusere miljøeffektene per produsert enhet har aktualisert ønsket om økte avlinger i økologisk landbruk.

De svenske forskerne har vurdert risiko og muligheter for en rekke områder knyttet til bærekraft, når målet er å øke avlingsnivået. De fant at økt nitrogengjødsling, bedre plantevern, forbedret husdyrfôring, planteforedling og redusert svinn i produksjonen er det viktigste for å øke avlinger og ytelser i økologisk drift. På bakgrunn av tilgjengelig forskning har de så vurdert effektene av de ulike tiltakene på biologisk mangfold, klimagassutslipp, næringstap, jordfruktbarhet, husdyrhelse og -velferd, humanernæring og -helse og driftsøkonomi på gårdsnivå.

Flere av tiltakene vurderte forskerne til å ville gi stor risiko for negative effekter, bla. økt nitrogengjødsling. Andre tiltak, som forbedret plantevern gjennom bruk av økosystem-tjenester ble vurdert til å gi mange muligheter, og samtidig være uten risiko for uønskete effekter. De fleste strategiene vil innebære både risiko og muligheter. For disse vil den endelige effekten være avhengig av hvordan gårdbrukeren utfører tiltaket, i tillegg til aktivt arbeid for å redusere eventuelle uønskete effekter.

I revyartikkelen diskuteres dessuten om økologisk landbruk kanskje må revurdere noen av sine grunnprinsipper for å fortsatt kunne være en spydspiss i utviklingen av bærekraftige matsystemer.

Röös, E. m.fl. 2018. Risks and opportunities of increasing yields in organic farming. A review.Agronomy for Sustainable Development (2018) 38:14

Basert på artikkelen er det utgitt et hefte som har fokus på forholdene i Nord-Europa:

Ullvén, K. (red.) 2020. Hög avkastning i ekoproduktionen - vilka värden måste värnas? SLU Ekologisk produktion och konsumtion. 

Les mer

Gong, S. m.fl. 2022. Biodiversity and yield trade-offs for organic farming. Ecology Letters,  https://doi.org/10.1111/ele.14017

MacLaren, C. m.fl. 2022. Long-term evidence for ecological intensification as a pathway to sustainable agriculture. Nature sustainabilty, 5, s. 770–779 (2022), https://doi.org/10.1038/s41893-022-00911-x

Ponisio, L. m.fl. 2016. Diversification practices reduce organic to conventional yield gap. Proc. R. Soc B 282: 20141396

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no