Avlinger i økologisk landbruk
Avlingsnivået ved økologisk drift varierer, slik det også gjør i konvensjonelt landbruk. Avlingene bestemmes av jord og klima, gjødsling og jordarbeiding, sortsvalg, skadegjørere, innhøstings- og lagringsteknikk. For noen produkter bestemmer sorteringsregler og bruksområder til slutt hvor stor del av avlingen produsenten får betalt for.
Mange vil gjerne vite noe om avlingsnivået for ulike kulturer dyrket økologisk i Norge. Bortsett fra engdyrking er imidlertid arealet begrenset, noe som gjør det vanskelig å presentere sikre gjennomsnittstall. Det er også begrenset hva som fins av avlings-registeringer. NORSØK har samlet noen resultater fra avlingsregistreringer i ulike kulturer (blant annet eng, korn, grønnsaker og potet) fra både praktisk drift og forsøk. Nedenfor gjengis noen gjennomsnittstall fra dette materialet. Tall i andre undersøkelser er også gjengitt for noen kulturer.
Engdyrking
Eng og beite er en svært viktig kultur i økologisk landbruk og utgjør mer enn 80 % av samlet økologisk areal i Norge. Antall avlingsregistreringer er absolutt størst for engdyrking. Ulike engbelgvekster som rød- og alsikekløver er en nødvendig del av den botaniske sammensetningen i økologisk eng. Belgvekstene samler nitrogen fra lufta og gjør næringsstoffet plantetilgjengelig ved hjelp av Rhizobium-bakterier i knoller på røttene. De øker også proteininnholdet i grovfôret. Mengden belgvekster og totale engavlinger varierer med alderen på enga.
Tilgangen på husdyrgjødsel kan være en begrensende faktor ved økologisk engdyrking. Særlig kan mengden husdyrgjødsel være begrensende for avlingsnivået hvis husdyra går mye på utmarksbeite, som sau, geit og ammekyr.
Naturgitte forhold, som klima og jordtype, innvirker på avlingsnivået. Grøftetilstand og jordpakking er viktige dyrkingsfaktorer som påvirker veksten.
Avlingstallene for eng er delt inn i tall fra forsøksfelt og fra avlingsregistreringer foretatt på ulike skifter på gårdsbruk. Tallene er delt i to, en tabell for to, evt. bare én slått, og en tabell for arealer som blir høstet tre ganger per år.
Tabell 1. Avlinger i økologisk eng, gjennomsnitt fra praktisk dyrking i perioden 2003 - 2014. Resultat fra to slåtter, bortsett fra i Nordland, Troms og Finnmark der det er tall fra én slått. Oppgitt som kg tørrstoff per dekar (kg TS/daa) eller fôrenheter mjølk per dekar (FEm/daa). Antall registreringer i parentes.
Fylke | 2003 | 2004 | 2005 | 2007 | 2008 | 2009 | 2012 | 2013 | 2014 | Middel |
Østfold | 780 | 780(1) | ||||||||
Akershus | 768 | 753 | 558 | 1008 | 812(12) | |||||
Hedmark | 754* | 754(4)* | ||||||||
Vest Agder | 735* | 735(8)* | ||||||||
Rogaland | 585 | 590(3) | ||||||||
Hordaland | 601 | 767 | 694 | 746(6) | ||||||
Nordland | 438 | 533 | 479(8) | |||||||
Troms | 419* | 413 | 688 | 604 | 262 | 443(28)** | ||||
Finnmark | 208 | 510 | 596 | 344 | 456(8)** |
*=FE/daa
**= inkludert 2 registreringer fra 2006
Tabell 2. Avlinger i økologisk eng, sum av tre slåtter, gjennomsnitt fra praktisk dyrking i perioden 2003 til 2013. Oppgitt som kg tørrstoff per dekar (kg TS/daa). Antall registreringer i parentes.
Fylke | 2003 | 2004 | 2005 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2012 | 2013 | Middel |
Østfold | 1027 | 890 | 803 | 794 | 843 (8) | |||||
Akershus | 907 | 911 | 1 374 | 975 (13) | ||||||
Rogaland | 1303 | 568 | 1 009 (5) | |||||||
Møre & Romsdal | 909 | 540 | 725 (2) |
Rapporten «Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng – samla analyse av eldre forsøksdata» har analysert data fra fem forsøksserier statistisk. Feltforsøkene har vært utført i hele landet, og avlingstall fra 1993 til 2010 er med i analysen. Med grunnlag i disse tallene har avlingsnivå og avlingskvalitet for to tenkte slåttesystemer for Midt-Norge blitt beregnet, med to og tre slåtter og med to ulike kløvernivå i avlinga. Foruten avlingsmengde har en rekke kvalitetsmål for engavlingene blitt beregnet.
Ikke uventet økte avlingen, både av tørrstoff og energi, med seinere førsteslått. Samtidig ble kvaliteten redusert. Tidlig 1.slått ga høyere avlingsnivå og dårligere avlingskvalitet i gjenveksten enn sein førsteslått. Økt kløverinnhold økte den samlede årsavlingen, i snitt ga eng med 40 % kløver høyere avling (+30 %) enn eng med bare 10 % kløver. Med høyt kløverinnhold var det liten forskjell mellom to og tre høstinger på samlet årsavling, både i tørrstoffmengde og energiverdi.
Grønnfôrblandinger og korn til kross
Kornkross er en aktuell måte å konservere korn på ved korndyrking i områder med mindre gunstige dyrkingshold for korn. Krossing er en metode som kan gjøre egenproduksjon av kraftfôr mulig der vekstsesongen ikke er lang nok, eller høsten for regnfull til å få kornet fullmodent. Korndyrkingen vil også gi et bedre vekstskifte på gårder med grovfôrproduksjon. Kornet treskes ved gulmodning, når det inneholder 35-50 % vann. Kornet kan derfor høstes 10 - 20 dager tidligere enn korn som skal tørkes. Kornet valses i en krossemaskin og tilsettes melasse, myse eller propionsyre som ensileringsmiddel.
Bruk av tidlige sorter er svært viktig i områder med kort veksttid. Kornarter eller -sorter med noenlunde lik veksttid kan dyrkes sammen. For å øke proteinavlingen kan det være aktuelt å blande inn erter sammen med kornet.
Tabell 3. Avlinger i økologisk grønnfôr og krosset bygg, gjennomsnitt fra praktisk dyrking i perioden 1999 til 2010. Oppgitt som kg tørrstoff per dekar (kg TS/daa) og fôrenheter mjølk per dekar (FEm/daa).
Grønnfôrblanding | Kg TS/daa | FEm/daa | Antall registreringer |
Korn, erter, vikke, it.raigras | 410 | 355 | 7 |
Korn og ert | 478 | 433 | 4 |
Ert | 716 | 5 | |
Raps, it. raigras | 497 | 474 | 3 |
Krosset bygg | 244 | 10 |
Økologisk korn
Behovet for økologisk korn er stort, både til mat og fôr. I 2016 ble det dyrket i overkant av 61 000 daa med økologisk korn, inkludert oljevekster. Det ble dyrket i underkant av 1 000 daa med erter til fôr. Dyrking av korn som en del av et vekstskifte med eng og tilførsel av husdyrgjødsel gir flere fordeler, men noen oppnår gode avlinger også i et vekstskifte med stor andel av åkervekster. Avlingsnivået er klimaavhengig. Dette kom tydelig fram i Hvetemesterskapet i 2017, hvor mye nedbør gav vanskelige forhold. Denne konkurransen arrangeres av Foregangsfylket Økologisk korn, hvor målet er å vise fram dyktige økologiske kornprodusenter. De gårdene som hadde de høyeste avlingene, kunne høste nærmere 600 kg hvete per dekar.
Tabell 4. Gjennomsnittlig totalavlinger fra forsøksfelt med økologisk dyrket korn, erter og åkerbønner. Resultatene er fra perioden 2001–2015.
Totalavling Kg/da | Antall registreringer | |
Bygg | 352 | 165 |
Havre | 379 | 188 |
Vårhvete | 308 | 114 |
Høsthvete | 410 | 2 |
Vårspelt | 225 | 4 |
Høstspelt | 257 | 4 |
Emmer | 187 | 3 |
Rug | 378 | 2 |
Rughvete | 402 | 2 |
Svedjerug | 232 | 2 |
Erter | 762 | 4 |
Åkerbønner | 458 | 6 |
Poteter og grønnsaker
Mange ulike radkulturer dyrkes økologisk i Norge, men arealene er for det meste små. I 2016 ble det dyrket i overkant av 1 000 daa poteter og i alt 2 600 daa av diverse grønnsaker, av dette 800 daa gulrot.
Tilgang på egnet gjødsel kan være en utfordring for radkulturdyrking i økologisk drift. En god løsning kan være at produsenter uten husdyrgjødsel fra egen drift samarbeider med naboer med husdyrgjødsel om både gjødsel og bruk av arealer for å få et godt vekstskifte.
Forebyggende tiltak innen plantehelse og plantevern er helt avgjørende for å lykkes med økologisk produksjon. Et allsidig vekstskifte og egnet jordarbeiding vil være viktige ingredienser i vellykket strategi. En kombinasjon av flere mekaniske og biologiske direktetiltak vil også kunne bidra til et vellykket plantevern.
Tabell 5. Totalavling og salgsavling av økologisk dyrkete poteter og grønnsaker fra praktisk dyrking, gjennomsnitt i perioden 1999–2013, i kg/daa.
Totalavling, kg/daa | Salgsavling, kg/daa | Antall registreringer | |
Poteter | 2 305 | 1 153 | 13 (8)* |
Gulrot | 3 379 | 2 307 | 17 (14)* |
Kepaløk | 2 035 | 1 250 | 3 (2)* |
Hodekål | 4 020 | 3 000 | 5 |
Blomkål | 3 200 | 2 175 | 1 (2)* |
Kålrot | 3 500 | 2 |
*= antall registreringer for salgsavling
Frukt og bær
I 2016 ble det dyrket nær 1 300 daa økologiske epler og mer enn 400 daa annen frukt. Samlet areal for økologisk bærdyrking var nærmere 700 daa samme år.
En oversikt over avlingstall fra Debio-godkjente frukt- og bærdyrkere i 2010 er gjengitt i notatet «Økologisk frukt og bær i Norge. Hvor mye produseres og hvordan omsettes det?», utgitt av daværende NILF. Det var stor variasjon i avling per dekar for alle kulturer, noe som indikerer at det er et potensiale for økte avlinger hos mange produsenter. De små epleprodusentene hadde høyere avling per dekar, sammenlignet med de med større arealer. Høyeste epleavling i undersøkelsen var 2 000 kg, mens gjennomsnittsavlinga var 488 kg epler per daa. Høyeste pæreavling var 1 500 kg, mens gjennomsnittsavlinga var 395 kg pærer per daa. For bringebær var tilsvarende tall i undersøkelsen 1 400 og 417 kg bringebær per daa.
Andelen av avlingen som ble solgt som 1.klasse varierte mellom de ulike produksjonene.
I 2016 registrerte Norsk Landbruksrådgivning avlinger av økologiske epler av sorten ‘Aroma’ i tre fylker. Både avling per tre og avling per dekar varierte mellom de ulike gårdene. Treantallet per dekar varierte mellom 100 og 300 trær, noe som har stor betydning for mulig avlingsnivå. Høyest avling var det i Østfold, hvor det ble høstet mer enn 3 000 kg 1.klasse epler per dekar.
Hvordan øke avlingene i økologisk landbruk?
Dette har vært tema for en arbeidsgruppe i det europeiske nettverket EIP-AGRI. De har gitt ut en brosjyre med praktiske løsninger og gode eksempler på hva som kan gjøres for å gi høyere og mer stabile avlinger.
Mange faktorer spiller inn når avlingene er lave, f.eks dårlig jordfruktbarhet, mangelfull gjødsling, utilstrekkelig ugraskontroll, stort sykdoms- og skadedyrspress og feil sortsvalg. Brosjyren nevner blant annet nye redskaper og maskinsamarbeid, utvikling av nye gjødselslag og bruk av kunnskap om samplanting og jorddekke som eksempler på praktiske løsninger som kan tas i bruk. Eksempler fra blant annet Finland, Tyskland, Spania og Frankrike er nevnt. Det legges vekt på samarbeid mellom forskere, rådgivere og bønder som en viktig forutsetning for å lykkes. Andre eksempler nevner bruk av lokale sorter og bruk av organisk avfall fra industrien som råstoff for kompost.
Litteratur
Steinshamn, H., S. Adler, R. B. Frøseth, T. Lunnan, T. Torp & A. K. Bakken 2014. Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng – samla analyse av eldre forsøksdata. Bioforsk Fokus 9 (7) 2014
Milford, A.B. 2012. Økologisk frukt og bær i Norge. Hvor mye produseres og hvordan omsettes det? NILF-Notat 2012-15
Milford, A.B. m.fl. 2016. Flaskehalser og muligheter i verdikjeden for økologisk frukt, bær og grønnsaker. NIBIO Rapport nr. 36, 2016
EIP-AGRI 2014. Innovative Solutions for Organic Farmers in the EU. Optimising Arable Yields.
Les mer
Gong, S. m.fl. 2022. Biodiversity and yield trade-offs for organic farming. Ecology Letters, https://doi.org/10.1111/ele.14017
Knapp, S. m.fl. 2023. Organic cropping systems maintain yields but have lower yields levels and yield stability than conventional systems - Results from the DOK trials in Switzerland. Field Crops Research Volume 302, 15. oktober 2023, 109072320
MacLaren, C. m.fl. 2022. Long-term evidence for ecological intensification as a pathway to sustainable agriculture. Nature sustainabilty, 5, s. 770–779 (2022), https://doi.org/10.1038/s41893-022-00911-x
Schrama, M. m.fl. 2018. Crop yields gap and stability in organic and conventional farming systems. Agriculture, Ecosystems and Environment 256 (2018), s. 123-130
Seufert, V. m.fl. 2012. Comparing the yields of organic and convwentional agriculture. Nature 485 (7397), s. 229-232
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no