Matproduksjon og kosthold i et bærekraftperspektiv

Bærekraft er mer enn klima

FNs klimapanel anslår at den globale matproduksjonen kan bli redusert med inntil to prosent hvert tiår på grunn av de menneskeskapte klimaendringene. Det sier seg selv at matproduksjon og kosthold som skal fremme en bærekraftig utvikling, også må være klimavennlig. En helhetlig vurdering av bærekraft må i tillegg omhandle hvilke ressurser som går med i produksjonen, om ressursene er fornybare, om det er forurensing fra produksjonen og effekter på biologisk mangfold. I tillegg har sosiale og økonomiske forhold, inkludert matsikkerhet, betydning for bærekraft.

Det er godt belegg for å hevde at et kosthold med mer plantemat og mindre kjøtt vil være et steg i bærekraftig retning, både når det gjelder helse og miljø. Generelt er produksjon av kjøtt mer ressurskrevende og belaster klima og miljø mer enn ved produksjon av planter til mat.

Produsere på lokale ressurser

Norge har imidlertid svært gode forhold for å produsere melk og kjøtt fra drøvtyggere. I alt 45 prosent av landarealet i Norge klassifiseres som gode eller svært gode utmarksbeiter, men slike arealer går stadig mer ut av bruk. Dette fører også til tap av naturtyper og artsmangfold. Nyere forskning på klimagassutslipp tyder på at det er positive effekter på klima og biologisk mangfold av å beite i utmark slik at grassletter holdes åpne. Forskere har dokumentert at god jordkultur og moderat gjødsling med nitrogen gi lave klimagassutslipp fra jordbruksarealene. Utslipp fra jord blir ikke medregnet i modellene som beregner klimagassutslipp fra ulike produksjoner. Med andre ord vil karbonbinding og utslipp av klimagasser fra utmark og jordbruksarealer ikke telle med. Et anslag på hvor mye klimagassutslipp en matvare har utløst, kan derfor ha store variasjoner.

Av alt dyrka areal i landet brukes i dag to tredjedeler til gras- og grovfôrproduksjon. I tillegg til grovfôrarealene brukes 80 prosent av kornet til dyrefôr. Bygg er det kornslaget det dyrkes mest av, men bare en prosent av det som dyrkes går til mat. Resten går til fôr.

Selvforsyningsgrad

Bare tre prosent av landarealet i Norge er jordbruksareal. Det er anslått at 45 prosent av jordbruksarealet bare er egnet til grasproduksjon; med andre ord kunne ytterligere over 20 prosent av det totale jordbruksarealet vært brukt til annet enn gras.

Hvis fôret til drøvtyggerne i større grad kom fra de arealene som bare er egnet til fôrdyrking, samt at mer av gode utmarksbeiter blir tatt i bruk i stedet for å gro igjen, ville mer av de fulldyrka arealene kunne brukes til matkorn, grønnsaker, poteter, frukt og bær. Det er naturgitte forutsetninger i det meste av landet for å øke innenlands produksjon av matvekster vesentlig.

Hvis selvforsyningsgraden skal øke med mer produksjon av plantemat, må dette følges opp av at forbrukerne i større grad velger alternativer som kan dyrkes i Norge, og øker bruken av lagringsgrønnsaker, poteter, frukt, bær og norskprodusert korn.

Som et ledd i vurdering av bærekraft, bør selvforsyningsgrad tillegges vekt. Størst selvforsyningsgrad vil vi få med et variert kosthold med melk og kjøtt produsert på mest mulig grovfôr, kombinert med et større innslag av norskproduserte matvekster. Dette kombinert med redusert matsvinn er viktige elementer for å gjøre matsystemet mer bærekraftig.

Økologisk produksjon – et positivt bidrag

Forskjellige produksjonsmåter påvirker ressurser, klima og miljø og dermed også bærekraft. Slik klimaregnskap i dag fungerer, er det isolert sett små fordeler med økologisk produksjon. Men i et bredere miljøregnskap går det bedre med insekter, fugler, jordliv, ressursbruk og klimagassutslipp fra jord når matproduksjonen drives etter økologiske prinsipper. Metodene som utvikles innenfor økologisk landbruk, for eksempel alternativer til plantevernmidler, har ofte overføringsverdi til alt landbruk. Derfor er det et godt råd for bærekraftig utvikling å bruke mer økologisk mat.

Et bærekraftig måltid

Konseptet «Et bærekraftig måltid», som veiledningstjenesten Matvalget jobber etter, bygger på følgende seks råd:

• lag mat fra bunnen av
• bruk mer grønnsaker, belgvekster og korn
• tenk sesong
• gjør bevisste valg av kjøtt og sjømat
• reduser matsvinn 
• bruk mer økologiske råvarer

«Et bærekraftig måltid» er et helhetlig konsept som bygger på en forståelse for mange sider ved matproduksjonen. En gjennomgang av grunnlaget for rådene viser at de er godt faglig fundert. Å følge rådene kan bidra til økt selvforsyningsgrad og til reduserte klimagassutslipp. Matvalget bruker rådene i arbeidet sitt med storhusholdninger. De fungerer like godt også i privathusholdninger.

Solemdal, L. 2019. Mat og bærekraft – matproduksjon og kosthold i et bærekraftperspektiv. NORSØK Rapport, vol. 4, nr. 11.

DebioInfo 2017. Håndbok for et bærekraftig måltid. 

Les mer

Bakken, A.K. 2023. Bærekraft i norsk jordbruksproduksjon. Kunnskapsstatus for videre analyser. NIBIO Rapport nr. 110, 2023

Haugen, I. & S. Svardal 2020. Korleis vidareutvikle berekrafta i norske matproduksjonssystem? Ei utgreiing til jordbruksoppgjeret 2020.TF-rapport nr. 541

Hille, J. m.fl. 2009. Klimamerking av mat - er det mulig? Vestlandsforskingsrapport nr. 8/2009

IFOAM Organics International. How Organic Agriculture Helps Achieve Sustainable Development Goals

Møller, I.K. & E. Beddari 2024. Politikk for grønn matomstilling. Framtiden i våre hender, mars 2024