Økologisk mat - bedre enn ikke-økologisk mat?

Hva bestemmer kvaliteten?

Sammenhengen mellom jord, planter, dyr og mennesker står sentralt i økologisk landbruk: bare et sunt jordsmonn gir sunne produkter og dermed sunne mennesker. Dyrkingsmetoden er én av mange faktorer som bestemmer kvaliteten på produktene. Ytre faktorer som klima, lys og jordart påvirker også kvaliteten, det samme gjør valget av plantesort og husdyrrase, høstetidspunkt og behandling etter høsting. Derfor kan det være vanskelig å avdekke årsaker til eventuelle kvalitetsforskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk mat som skyldes driftsmåten spesielt. I tillegg er det ulike måter å drive økologisk på, på samme måte som det er mange måter å drive konvensjonelt på – noe som gjør sammenligninger mellom driftsformene komplisert. Det samlede innholdet av ønskete og uønskete stoffer i et produkt bestemmer kvaliteten.

Hva er det som bestemmer helsa vår?

Det er også mange faktorer som bestemmer helsa vår. Maten er en viktig faktor, men arv, livsstil og ulike miljøfaktorer betyr også mye. Det er uenighet om hvilken betydning innhold av ulike stoffer i maten har for helsa vår. For eksempel mener mange at små mengder av sprøytemiddelrester, under offentlig grense for helserisiko, er helsefarlige, ikke minst når det er snakk om rester av flere slik midler i samme produkt. Eventuell fare ved å spise mat framstilt av genmodifiserte planter er det også uenighet om.

Ved under- eller feilernæring kan det være livsviktig med et høyt innhold av blant annet proteiner og vitaminer i enkeltprodukter, mens i vårt allsidige kosthold betyr dette mindre for helsa. Samtidig vil produkter med et høyt næringsinnhold være å foretrekke for personer med et stillesittende liv og lavt kaloribehov, for å hindre overvekt og sikre tilførsel av nødvendige næringsstoffer.

Målemetoder for kvalitet og helse

Produktkvalitet kan måles på ulike måter. Det enkleste er måling av innhold av enkeltstoffer, enten de uønskete, som sprøytemiddelrester, eller stoffer vi trenger til stoffskifte og vekst, som vitaminer og proteiner. Mer komplisert blir det hvis en vil finne ut effekter på dyr og mennesker som spiser produktene. Forsøk på dyr er mindre komplisert enn på mennesker. Det er lettere å gjennomføre kontrollerte fôringsforsøk på dyr og holde andre faktorer konstante. Generasjonene er dessuten raskere hos dyr som rotter, høns og kaniner, dette er en fordel hvis en for eksempel ønsker å vurdere fruktbarhetsparametre.  

Sammenligninger mellom økologiske og ikke-økologiske produkter

Det er tidligere utarbeidet en del vitensynteser og metaanalyser av ulike forskningsprosjekter som sammenligner økologisk og ikke-økologisk mat, blant annet Lairon (2009), Lundegårdh & Mortensson (2003), Soil Association (2001), Worthington (2001), Jensen m.fl. (2001). De konkluderer gjerne med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter bla. innholdsstoffer som vitaminer og sekundærstoffer og går i favør av økologiske produkter.

En fransk gjennomgang av 300 referanser vurderte matkvalitet og matsikkerhet for økologiske produkter (AFSSA 2003). Resultatene stadfester konklusjonene fra tilsvarende undersøkelser gjort tidligere: Flere negative påstander om dårlig mattrygghet mht. økologisk mat ble ikke stadfestet, mens det var flere interessante resultater mht. helsefremmende innhold i de økologiske produktene. Resultatene viste en tendens til høyere tørrstoffinnhold, jern og magnesium i økologiske grønnsaker, høyere innhold av fenoler og flavonoler i økologisk frukt og grønnsaker og mindre total fettmengde og mer flerumetta fettsyrer i økologisk kylling, sammenlignet med tilsvarende konvensjonelle produkter.

En litteraturstudie fra 2012 konkluderer med at det mangler data for å kunne si at økologisk mat er sunnere enn konvensjonell mat, men at et kosthold med slik mat reduserer risikoen for rester av kjemiske sprøytemidler og antibiotika-resistente bakterier (Smith-Spangler 2012). Seinere har flere oversiktsartikler om kvalitet og helseeffekter knytta til økologisk mat blitt publisert. Baranski m.fl. (2017) konkluderer med at forskning tyder på at en overgang fra konvensjonell til økologisk mat kan ha helsemessig betydning i form av økt inntak av antioksidanter i plantekost og økt inntak av omega-3 fettsyrer gjennom melk og kjøtt. I tillegg vil et slikt skifte redusere inntaket av bla. tungmetallet kadmium og rester av kjemiske sprøytemidler i planter og omega-6-fettsyrer i melk og kjøtt. Studier av humanhelse viser sammenheng mellom et økologisk kosthold og redusert risiko for fedme og visse sykdommer.

Mie m.fl. (2017) nevner forskning som viser helsefordeler ved økologisk mat: epidemiologiske langtidsstudier hvor det er funnet sammenheng mellom innhold av kjemiske insektmidler i urin under graviditet og mangelfull utvikling av barnas hjernefunksjoner, og mindre bruk av antibiotika i økologisk husdyrhold, noe som reduserer faren for at resistente bakteriestammer utvikles.

Uønskede stoffer

Det kan være mange stoffer som er uønsket i ulike matvarer, her omtales først og fremst stoffer påvirket av dyrkingen. Jo mindre innhold av slike uønskede og skadelige stoffer i maten, jo bedre er kvaliteten.

Rester av kjemiske sprøytemidler

Mattilsynet påviste i alt 149 kjemiske sprøytemidler og deres nedbrytningsprodukter i sine 1 107 stikkprøver av næringsmidler i 2021. Det ble påvist rester i 32 % av prøvene av norske produkter, mens 65 % av prøvene fra EU-land og 70 % av prøvene fra tredjeland inneholdt rester. Av alle prøvene inneholdt 39 % rester av mer enn ett middel. En prøve av rosiner fra USA inneholdt i alt 16 ulike stoffer. Antall overskridelser (funn over grenseverdi) var 39 (3,5 %), 22 av dem kom fra land utenom EU/EØS.

Størst andel av prøver med rester var det i frukt og bær. Hele 89 % av prøvene av frukt fra EU/EØS inneholdt rester av slike midler, mens tilsvarende tall for norsk frukt var 58 %. I prøvene av norske jordbær og bringebær ble det funnet rester i 81 % (26 stk). Det var rester i 76 % (46 stk) av prøvene av produkter fra EU/EØS. Det ble tatt 21 prøver av norske jordbær, og 17 av disse inneholdt rester av ett eller flere plantevernmidler. En prøve inneholdt rester av ni ulike midler. Totalt for disse prøvene ble det gjort i alt 74 funn, av 14 ulike midler (Mattilsynet & NIBIO 2022).

Siden slike midler ikke er tillatt i økologisk produksjon, slipper en rester av disse stoffene i økomat. Sjeldne funn av slike stoffer i økomat skyldes i de fleste tilfeller luftforurensning, avdrift fra naboens sprøyting eller rester i jord fra tidligere drift. I 2021 ble det påvist rester av midler som ikke er tillatt brukt i slike produker i to prøver av økologisk mat, i sesamfrø fra India og i spinat fra Italia. 

Mykotoksiner

Mykotoksiner (soppgift) kan være et problem i korn. Noen av disse er farlige for dyr og mennesker, bl.a. mykotoksiner fra soppen Fusarium. Undersøkelser i flere land viser at forekomsten av mykotoksiner ikke er større i økologisk dyrka korn enn i konvensjonelt korn (Drake & Björklund 2001, Soil Association 2001, Lücke 2003, Bernhoft m.fl. 2003, Hoogenboom m.fl. 2006). Veterinærinstituttet har undersøkt 600 prøver av økologisk og konvensjonelt dyrket korn. De fant at det økologiske kornet hadde lavest innhold av Fusarium-muggsopper og andre viktige muggsopper. De konkluderer med at manglende vekstskifte og bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler kan forklare det høyere innholdet i konvensjonelt korn (Bernhoft m.fl. 2010).

Patogener

Påstanden om at faren for infeksjon av tarmbakterien E. coli ved inntak av økologisk dyrka grønnsaker er større enn ved inntak av konvensjonelt dyrka grønnsaker er ikke bekreftet i forsøk ifølge Soil Association (2001). I norske forsøk ble det ikke funnet E. coli-bakterier på salat gjødslet med ubehandlet storfegjødsel, sjøl om bakterien ble funnet i gjødsla før spredning og i jorda etter gjødsling. Resultatene i forsøket tyder på at husdyrgjødsla har liten innvirkning på den bakteriologiske kvaliteten av salaten (Johannessen  m.fl. 2004).

Kjøtt fra gris er en viktig kilde til Salmonella-smitte hos mennesker. Undersøkelser av Salmonella -forekomst i gjødsel og kjøttsaft fra griser i 34 svinebesetninger i Danmark viste at det hos konvensjonelle griser, i både utendørs og innendørs systemer, var sammenheng mellom nivået av Salmonella i kjøttsaften og utskilling av smittestoffer i gjødsla. Hos de økologiske grisene fant en ikke slik sammenheng. Selv om de har vært i kontakt med Salmonella på et eller annet tidspunkt i livet, utskiller de ikke i samme grad Salmonella i gjødsla. Ved slakting var mengden Salmonella lavest i gjødsla fra de økologiske grisene. Resultatene tyder på at økologiske frilandsgriser er mer motstandsdyktige mot Salmonella -bakterier enn konvensjonelle griser, eller at de møter på smitten tidligere i livet slik at de har kvittet seg med smitten ved slaktetidspunktet (Bonde & Sørensen 2007).

Myndighetene i Storbritannia har undersøkt forekomsten av salmonella på gårder med verpehøns i ulike produksjonssystemer. Av de konvensjonelle burhøns-gårdene som ble undersøkt, ble det påvist salmonella hos 23 %, mens bare 4 % av de økologiske gårdene fikk påvist salmonella. Forekomsten av salmonella var størst blant gårdene med høyest antall verpehøns, der var forekomsten mer enn 4 ganger større enn på gårder med rundt 2000 verpehøns, som er maksimum antall på økologiske gårder i Storbritannia (Soil Association 2008).

Nitrat

Giftigheten av nitrat er lav, men nitrat kan omdannes til nitritt i matvarer og i tarmen. Nitritt i for stor konsentrasjon er giftig for mennesker. Mye N-gjødsel kan gi høyt nitratinnhold. Flere sammenlignende undersøkelser av bl.a. poteter, spinat, rødbeter og gulrøtter viste at økologiske produkter hadde lavere innhold av nitrat enn konvensjonelle (Jensen m.fl. 2001, Soil Association 2001, Worthington 2001).

Tilsettingsstoffer og GMO

Av de ca. 400 tilsetningsstoffene som er tillatt brukt i vanlig mat, er bare rundt 10 % tillatt brukt i økologisk mat. Ingen av disse er kunstige aroma- eller fargestoffer. Bruk av genmodifiserte organismer er ikke tillatt i økologisk matproduksjon.

Ønskete stoffer

Vitaminer

Innholdet av C-vitamin i frukt og grønnsaker påvirkes bla. av mengden nitrogengjødsel som blir brukt. En dansk gjennomgang av sammenlignende studier mellom økologiske og konvensjonelle produkter konkluderer med at innholdet av C-vitamin tenderer til å være høyere, mens innholdet av beta-karoten tenderer til å være lavere i økologiske produkter (Jensen m.fl. 2001). En annen gjennomgang av 13 ulike studier konkluderte med at sju av dem viste høyere C-vitamininnhold i økologiske produkter og 6 studier viste ingen forskjell mellom økologiske og konvensjonelle produkter (Soil Association 2001).

Mineraler

Flere av litteraturoversiktene nevnt foran konkluderer med ulikt innhold av et eller flere mineraler i økologisk og konvensjonell mat. Noen studier viser at det er lavere mineralinnhold i økologiske produkter. Soil Association (2001) konkluderer med at driftsmåten innvirker på innholdet av mineraler i produktene, sammen med mange andre faktorer, og at studiene som ble analysert viser en tendens til at det er høyere mineralinnhold i økologisk dyrka frukt og grønnsaker enn i konvensjonelle.

Proteiner

Nitrogeninnholdet i planteprodukter kommer til uttrykk ved innhold av nitrat, innhold av rå- og reinprotein og aminosyresammensetning. Det er vanskelig å fastslå generelle nivå for gunstig innhold av protein i produktene. I et kosthold med rikelig inntak av protein, har prosentvis proteininnhold over et visst nivå i planteprodukter liten sunnhetsmessig betydning. Ut fra lavere mengde nitrogengjødsel i økologisk dyrking er det naturlig at totalt proteininnhold er lavere i økologiske produkter enn i konvensjonelle. Jensen m.fl. (2001) konkluderer i sin litteraturgjennomgang at økologisk korn har 10-20 % lavere proteininnhold enn konvensjonelt, på grunn av mindre nitrogengjødsling. Ikke bare proteinmengden, men også proteinkvaliteten er viktig når det gjelder bakekvalitet. Granstedt & Kjellenberg (1997) fant at proteinkvaliteten var signifikant bedre i hvete gjødslet med organisk gjødsel enn hvete gjødslet med mineralsk gjødsel.

Fettsyresammensetning

Fettsyresammensetningen har betydning for hvor sunt et produkt kan sies å være, blant annet er forholdet mellom omega-3 og omega-6 og innholdet av fettsyren CLA viktig. Høyt CLA-innhold kan være gunstig for bl.a. forebygging av hjerte- og karsykdommer og kreft.

Flere undersøkelser viser at melk fra økologiske gårder har høyere innhold av omega-3-fettsyrer enn konvensjonell melk. Forskerne konkluderer med at fôrsammensetningen har stor betydning for innholdet av fordelaktige fettsyrer i melk, hvor mindre kraftfôr, mye rødkløver og mest mulig ferskt grovfôr øker mengden av disse fettsyrene (Baranski m.fl. 2017).

I et forsøk ved Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU) ble melk fra økologiske og konvensjonelle kyr analysert. Innholdet av CLA i den økologiske melka var i snitt dobbelt så høyt som i den konvensjonelle, uavhengig av kraftfôrnivå. De økologiske kyrne kalvet om våren og en stor del av fôropptaket ble derfor gjort på beite (Stene m.fl. 2002). Nyere norske forsøk viser også at det er forskjell i fettsyresammensetningen mellom økologisk og konvensjonell melk. I disse forsøkene ble det forklart med bla. mer beite og større kløverandel i grovfôret på de økologiske gårdene som var med i forsøket (Adler m.fl. 2011).

Sekundære plantestoffer - antioksidanter

Sekundære plantestoffer er en samlebetegnelse på en rekke ulike stoffer, blant annet antioksidanter. Innholdet påvirkes av dyrkingsmåten, bla. vil økt nitrogengjødsling redusere innholdet. De antas å ha forebyggende effekt på kroniske sykdommer som kreft, hjerte/kar og diabetes. Flere undersøkelser viser høyere innhold av slike stoffer i økologiske produkter (Baranski m.fl. 2017, Hallmann, E. m.fl. 2017, Mitchell m.fl. 2007, Benbrook 2005, Soil Association 2001).

Fôringsforsøk på dyr

Fôringsforsøk på dyr kan utføres i form av preferanseforsøk, dvs. dyrene kan velge mellom ulike fôrtyper, eller ellers like dyregrupper kan fôres med ulikt fôr, for eksempel fra ulike driftsmåter. Foruten vekst og helse generelt er parametre knyttet til fruktbarhet vanlig å måle i slike forsøk. Jensen m.fl. (2001) har vurdert ulike dyreforsøk, hvor effekt av økologisk og konvensjonelt fôr har blitt undersøkt. Konklusjonen var at forsøkene samlet antyder en positiv effekt av økologisk fôr på fruktbarheten. Nyere undersøkelser har også vist positive effekter av økologisk sammenlignet med konvensjonelt fôr, gitt til ulike dyrearter, bla. høyere fôropptak, sterkere immunreaksjon ved infeksjoner og raskere tilfrisking fra slike infeksjoner, høyere innhold av immunoglobulin G og E-vitamin i blodet (Lueck m.fl. 2008, Huber 2007, Lauridsen m.fl. 2005).

Helseeffekt på mennesker

Kosthold er bare en av svært mange faktorer som har betydning for helsa. Effekter på helsa av spesielle matvarer er derfor svært vanskelig å måle (Mie & Wivstad 2015). Måling av ønskete eller uønskete stoffer, f.eks. i blod og urin, kan gi noen svar. Rester av kjemiske sprøytemidler kan påvises hos personer som spiser produkter hvor det er brukt slike midler i dyrkinga (Wei m.fl. 2014, Hoppe 2013, Lu m.fl. 2008, Curl m.fl. 2002). Ulike undersøkelser har konstatert at et økologisk kontra et konvensjonelt kosthold gir forskjeller i konsentrasjonen av f.eks. fettsyren CLA i brystmelk (Rist m.fl. 2007).

Store kostholdsundersøkelser kan gi noen svar mht. helse. I regi av Folkehelseinstituttet deltok mange tusen kvinner i en undersøkelse hvor det ble spurt om kostholdet under svangerskap. I undersøkelsen ble kvinner som ofte spiste økologiske grønnsaker sammenlignet med dem som sjelden eller aldri spiste slike grønnsaker i løpet av svangerskapet. Undersøkelsen viste at den første gruppen (8,8 % av de spurte) hadde 21 % lavere risiko for å få svangerskapsforgiftning enn de andre (Torjusen m.fl. 2014). I den samme undersøkelsen fant forskerne også at sannsynligheten for å føde gutter med misdannelse i urinrørsåpningen (hypospadi) var lavere for dem som spiste økologisk enn de som ikke spiste økologisk mat i svangerskapet. Resultatene tyder på at grønnsaker er den matvaregruppen som har størst betydning (Brantsæter m.fl. 2016).

I en stor mor/barn-studie i Nederland fant man at i gruppen med 2-åringer som spiste økologiske meieriprodukter var det 36 % mindre sjanse for å utvikle eksem enn i gruppen som spiste vanlige meieriprodukter (Kummeling m.fl. 2007).

Hvorfor forskjell?

Som tidligere nevnt er det mange faktorer som bestemmer innholdet i produktene. Blåbær som er dyrket høyt til fjells inneholder mye antioksidanter, fettinnholdet i mjølka varierer med kurasen og sortsvalget i gulrot betyr mye for smaken. Hvor stor del av eventuelle forskjeller skyldes driftsformen? Mengden nitrogengjødsel er en av dyrkingsfaktorene som oftest skiller økologisk fra konvensjonell drift. Dette har blant annet innvirkning på innholdet av tørrstoff, C-vitamin, protein, antioksidanter generelt og mykotoksiner i korn. Fordi kunstgjødsel ikke brukes i økologisk landbruk, er tilgangen på nitrogen begrensa og de totale mengdene som benyttes er gjerne lavere.

Sunne produkter = sunt kosthold?

Sjøl om økoproduktene i seg sjøl er sunne, garanterer ikke det for et sunt kosthold. Det fins økologiske godterier og snacks osv. som kan bidra til et usunt kosthold. Men erfaringer fra innføring av økologisk mat i storkjøkken her i landet og andre land tyder på at en slik omlegging også medfører større kostholdsbevissthet. Det kan bety et sunnere kosthold med mindre kjøtt og mer frukt og grønt.

Undersøkelser viser at dette også kan gjelde i privathusholdninger. Nærmere 64 000 norske, gravide kvinner som deltok i Folkehelseinstituttets undersøkelse ble spurt om kostholdet under svangerskapet. De som spiste mest økologisk mat hadde det sunneste kostholdet i form av høyt inntak av frukt og grønt, grovt brød og andre kornprodukter, og lavere inntak av kjøtt, hvitt brød og kaker enn de som spiste få eller ingen økologiske produkter (Torjusen m.fl. 2012).

Data fra en nasjonal ernæringsundersøkelse i Tyskland ble analysert ut fra økologisk eller ikke-økologisk kosthold. Studien omfattet 13 000 personer. De som kjøpte økologisk mat hadde oftere normal vekt, hadde god kunnskap om ernæring og beskrev oftere sin egen helse som god i forhold til dem som ikke spiste økologisk mat. De spiste også mindre kjøtt og mer frukt og grønnsaker (Hoffmann & Spiller 2010).

En fransk studie av mer enn 54 000 voksne personer konkluderer med at overvekt og fedme er mindre vanlig blant dem som regelmessig spiser økologisk mat, enn dem som ikke gjør det. Dette var tilfelle selv om det ble korrigert for alder, inntekt, utdanning og fysisk aktivitet, og gjaldt for begge kjønn (Kesse-Guyot m.fl. 2013).

Oppsummering

Dyrkingsforholdene, for eksempel mengden nitrogengjødsel, påvirker innholdet i produktene. Undersøkelser viser forskjell i innholdet for konvensjonelt og økologisk dyrka produkter. Positive helseeffekter av økologisk mat er påvist hos mennesker og dyr. Men det er per i dag ikke grunnlag for å svare et generelt JA på spørsmålet om økologisk mat er sunnere, ut fra forskning på området.  Det trengs derfor mer forskning på dette i tida framover!

Litteratur

Adler, S., H. Steinshamn & S.K. Jensen 2011. Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten. I: Brodin, J. & M.O. Fog (reds.): Husdyrforsøksmøtet 2011

AFSSA 2003. Report on evaluation of the nutritional and sanitary quality of organic foods. AFSSA, 164 s. www.afssa.fr

Baranski, M., L. Rempelos & C. Leifert 2017. Quality of organic foods and its impact on health: the review. I: Rahmann m.fl. 2017. Proceedings of the scientific Track “Innovative Research for Organic Agriculture 3.0”, Organic World Congress 2017 in New Dehli, India, Nov 9-11, 2017

Benbrook, C. M. 2005. Elevating Antioxidant Levels in Food through Organic Farming and Food Processing. An Organic Center State of Science Review. The Organic Center for Education and Promotion, USA, 78 s.

Bernhoft, A., P.E. Clasen, A.B. Kristoffersen & M. Torp 2010. Less Fusarium infestation and mycotoxin contamination in organic than in conventional cereals. Food Addit Contam Part A 27, 842-852. http://dx.doi.org/10.1080/19440041003645761

Bernhoft, A., M. Torp, B.T. Heier & P.-E. Clasen 2003. Er Fusarium-muggsopp og mykotoksiner et problem i økologisk korndyrking? I: Cottis, T. (red.) Den nasjonale kongress for økologisk landbruk i 2003. Høgskolen i Hedmark, Rapport nr. 19-2003

Bonde, M. & J.T. Sørensen 2007. Effect of pig production system and transport on the potential pathogen transfer risk into the food chain from Salmonella shed in pig faeces. Paper at: 3rd QLIF Congress: Improving Sustainability in Organic and Low Input Food Production Systems, University of Hohenheim, Germany, March 20-23, 2007

Brantsæter, A.L., H. Torjusen, H.M. Meltzer, E. Papadopoulou, J.A. Hoppin, J. Alexander, G. Lieblein, G. Roos, J.M. Holten, J. Swartz & M. Haugen 2014. Organic Food Consumption during Pregnancy and Hypospadias and Cryptorchidism at Birth. The Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa). Environmental Health Perspectives. http://dx.doi.org/10.1289/ehp.1409518

Curl, C. L., R.A. Fenske & K. Elgethun 2002. Organophosporus pesticide exposure of urban and suburban pre-school children with organic and conventional diets. Environ Health Perspect 111:377-382. doi:10.1289/ehp.5754

Drake, L. & J. Björklund 2001. Effekter av olika sätt att producera livsmedel - en inventering av jämförelser mellan ekologisk och konventionell produktion. CUL, Sveriges Lantbruksuniversitet

Granstedt, A. & L. Kjellenberg 1997. Long-term field experiments in Sweden: Effects of organic and inorganic fertilizers on soil fertility and crop quality. In: Lockeretz, W. (red.) Agricultural Production and Nutrition, Proceedings of an International Conference, Boston March 19-21, 1997. Tufts University, Medford

Hallmann, E., D. Srednicka-Tober, R. Kazimierczak & E. Rembialkowska 2017. Review: The content of bioactive compounds in different berry fruits from organic and conventional production. I: Rahmann, G. m.fl. 2017. Proceedings of the Scientific Track, Organic World Congress 2017 in Dehli, India, Nov 9-11

Hoffmann, I. & A. Spiller 2010. Auswertung der Daten der Nationalen Verzehrsstudie II (NVS II): eine integrierte verhaltens- und lebensstilbasierte Analyse des Bio-Konsums. Organic Eprints 18055

Hoogenboom, L.A.P., J.G. Bokhorst, M.D. Nordholt, N.J.G. Broex, D.F. Mevius, J.A.C. Meijs & J. van der Roest 2006. Contaminants and micro-organisms in organic food products. In: Abstracts from FQH Workshop, Biofach 2006. FQH Newsletter Feb 2006

Hoppe, H.-W. 2013. Determination of Glyphosate residues in human urine samples from 18 European countries. Medizinisches Labor Bremen. www.foeeurope.org/sites/default/files/glyphosate_studyresults_june12.pdf

Huber, M. (red.) 2007. Organic, more healthy? A search for biomarkers of potential health effects induced by organic products, investigated in a chicken model. Louis Bolk Institute, Rapport M22, Nederland

Jensen, K.O., H. Nygaard Larsen, J.P. Mølgaard, J.-O. Andersen, A. Tingstad, P. Marckmann & A. Astrup 2001. Økologiske fødevarer og menneskets sundhed. Rapport fra vidensyntese udført i regi af Forskningsinstitut for Human Ernæring, KVL. FØJO-rapport nr. 14/2001, Foulum, Danmark. Forskingscenter for økologisk jordbrug 2001

Johannessen, G.S., R. B. Frøseth, L. Solemdal, J. Jarp, Y. Wasteson & L.M. Rørvik 2004. Influence of bovine manure as fertilizer on the bacteriological quality of organic Iceberg lettuce. Journal of Applied Microbiology 96, s. 787-794

Kesse-Guyot, E., S. Péneau, C. Méjean, F. Szabo de Edelenyi, P. Galan, S. Hercberg & D. Lairon 2013. Profiles of Organic Food Consumers in a Large Sample of French Adults: Results from the Nutrinet-Santé Cohort Study. PLoS ONE 8(10): e76998. doi:10.1371/journal.pone.0076998

Kummeling, I., C. Thijs, M. Huber, L.P.L. van de Vijver, B.E.P. Snijders, J. Penders, F. Stelma, R. van Ree, P.A. van den Brandt & P.C. Dagnelie 2007. Consumption of organic foods and risk of atopic disease during the first 2 years of life in the Netherlands. British Journal of Nutrition. Doi: 10.1017/S0007114507815844

Lairon, D. 2009. Nutritional quality and safety of organic food. A review. Agron. Sustain. Dev. DOI: 10.1051/agro/2009019

Lauridsen, C., H. Jørgensen, U. Halekoh, L.P. Christensen & K. Brandt 2005. Økologisk kost gavnede rotters sundhed. FØJOenyt nr. 1, www.foejo.dk

Lu, C., D.B. Barr, M.A. Pearson & L.A. Waller 2008. Dietary Intake and its Contribution to Longitudinal Organophosphorus Pesticide Exposure in Urban/Suburban Children. Environ Health Perspect 116:537-542. doi:10.1289/ehp.10912

Lueck, L., A. Velimirov, R.S. Shiel, J.M. Cooper & C. Leifert 2008. Effect of wheat production system components on food preference in rats. I: Neuhoff, D. m.fl.(Reds.): Cultivating the Future Based on Science Vol 2. Proceedings of the Second Sci Conf of the Int Society of Organic Agr Res (ISOFAR), Modena 18-20 June 2008, ISBN 978-3-03736-024-8

Lundegårdh, B. & A. Mårtensson 2003. Organically Produced Plant Foods – Evidence of Health Benefits. Acta Agric. Scand., Sect. B. 53:3-15.

Lücke, W., P. Steinbach & K. Berten 2003. Phytosanitäre Beobachtungen im ökologisshen Landbau in Mecklenburg-Vorpommern. Gesunde planzen, (55) Heft 4

Mattilsynet & NIBIO 2022. Overvåkingsresultater for plantevernmidldelrester i næringsmidler 2021. Rapport Mattilsynet & NIBIO, 108 s.

Mie, A., H. Raun Andersen, S. Gunnarsson, J. Kahl, E. Kesse-Guyot, E. Rembiałkowska, G. Quaglio & P. Grandjean 2017. Human health implications of organic food and organic agriculture: a comprehensive review. Environmental Health 16:111, DOI 10.1186/s12940-017-0315-4

Mie, A. & M. Wivstad 2015. Organic Food – food quality and potential health effects. A review of current knowledge, and a discussion of uncertainties. EPOK, Sveriges Lantbruksuniversitet

Rist, L., A. Mueller, C. Barthel, B. Snjiders, M. Jensen, A.P. Simoes-Wüst, M. Huber, I. Kummeling, U. von Mandach, H. Steinhart & C. Thijs 2007. Influence of organic diet on the amount of conjugated linoleic acids in breast milk of lactating women in the Netherlands. British Journal of Nutrition, 97: 753-743

Soil Association 2008. Survey of the prevalence of Salmonella species on commercial laying farms in the United Kingdom. The Veterinary Record (2007) 161; 471-476, ref. i www.soilassociation.org 30.1.

Soil Association 2001. Organic farming, food quality and human health. A review of the evidence. Bristol. ISBN 0-905200-80-2

Smith-Spangler, C., M.L. Brandeau, G.E. Hunter, J.C. Bavinger, M. Pearson, P.J. Eschbach, V. Sundaram, H. Liu, P. Schirmer, C. Stave, I. Olkin & D.M. Bravata 2012. Are organic foods safer or healthier than conventional alternatives? A systematic review. Ann Intern Med 157(5): 348-366. DOI: 10.7326/0003-4819-157-5-201209040-00007

Stene, O., E. Thuen, A. Haug & P. Lindstad 2002. Vårkalving og høg mjølkeproduksjon på beite gir høgere innhold av konjugert linolsyre (CLA) i mjølka. Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, 1/2002

Torjusen, H., A.L. Brantsæter, M. Haugen, J. Alexander, L.S. Bakketeig, G. Lieblein H. Stigum, T. Næs, J. Swartz, G. Holmboe-Ottesen, G. Roos & H.M. Meltzer 2014. Reduced risk of pre-eclampsia with organic vegetable consumption. Results from the prospective Norwegian Mother and Child Cohort Study. BMJ Open 4 (9). doi: 10.1136 / bmjopen-2014-006143.

Torjusen, H., G. Lieblein, T. Næs, M. Haugen, H.M. Meltzer & A.L. Brantsæter 2012. Food patterns and dietary quality associated with organic food consumption during pregnancy. Data from a large cohort of pregnant women in Norway. BMC Public Health 612.

Wei, Y., J. Zhu & A. Nguyen 2014. Urinary concentrations of dichlorophenol pesticides and obesity among adult participants in the U.S. National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) 2005-2008. Int J Hyg Environ Health 217 (2-3), 294-299. doi: 10.1016/j.ijheh.2013.07.003.

Worthington, V. 2001. Nutritional Quality of Organic Versus Conventional Fruits, Vegetables and Grains. The Journal of alternative and complementary medicine, Vol. 7, nr. 2, s.161 -173

Les mer

Bernhoft, A. 2022. Økologisk mat mer næringsrik enn konvensjonell mat. forskersonen.no, 25.12.2022

PAN Europe 2022. Forbidden fruit. Report Pesticide Action Network Europe