Mer kalvelykke

I økologisk melkeproduksjon er det et mål å la dyra utøve mest mulig naturlig atferd, å gjøre seg mest mulig bruk av lokalt produsert fôr og ha en høy andel grovfôr og beite. Samtidig er det sannsynlig at levert melkemengde blir mindre når kalven har fri tilgang til melk fra mora sammenlignet med et driftsopplegg der kalven får tildelt anbefalte melkemengder fra automat eller røkter. Prosjektet «Kalvelykke» hadde som mål å skaffe kunnskap om hvordan en kan utvikle praktiske og økonomiske driftsopplegg for melkeproduksjon der ku og kalv får gå lenger sammen. Gjennom litteraturgjennomgang, intervjuer og forsøk på en gård i Rennebu har en fått mer kunnskap om fordeler og ulemper ved å ha ku og kalv lenger sammen i melkeproduksjonen og mer i tråd med økologiske prinsipper.

Flere lykkes med sambeiting

Litteraturgjennomgangen og intervjuene med bønder viste at det ikke er så mange bønder i Norge som har prøvd sambeiting mellom melkeku og kalv. De fleste som har prøvd det har fått det til å fungere greit, men det er også innvendinger. Barrierene som nevnes er økonomisk tap fra redusert levert melkemengde, økte investeringskostnader for å legge til rette for ku-kalv-samvær og opplevelsen av stress hos dyra ved senere separasjon. Bønder har ulikt syn på et slikt driftsopplegg, både om det bedrer dyrevelferden og om det er praktisk gjennomførbart og økonomisk forsvarlig. De som har prøvd å ha ku og kalv sammen mener det gir fordeler som god helse og tilvekst hos kalven, mindre arbeid med kalvestellet og at det er mer i tråd med deres eget verdigrunnlag og forbrukernes forventninger.

Gode resultater i forsøket

Kalvelykke-prosjektet registrerte melkekyr og kalver sammen på beite på en gård i Rennebu i to sesonger. Resultatene viste god tilvekst og god helse hos kalvene. Dyra fikk mulighet til å utøve naturlig atferd i den tida de gikk sammen. Det er fortsatt behov for mer kunnskap og rådgivning for å finne gode, praktiske og rimelige fjøsløsninger og de beste metodene for separasjon. Dette vil variere fra gård til gård, ut fra bondens egen motivasjon og verdigrunnlag, fjøsbygning og tilgang til uteareal og beite. Problem med nedgiing og påfølgende problemer med jurhelse når kalven dier lenge kan være en utfordring. Bønder opplever det som ekstra stress for dyra når kalven skilles fra når den er blitt flere uker gammel. Problemer med nedgiing var også tydelig i forsøket, særlig for førstegangskalvere. Bedre tilrettelegging for at kalven kan følge kua inn til – eller i synsavstand fra – melkestall eller robot, vil kunne påvirke nedgiinga positivt. Det kan også være fordelaktig at kua er vant med steder og rutiner, inkludert melkingsrutiner, før kalving slik at det ikke blir så mye nytt samtidig.

Digital overvåking av atferd har vist seg gjennomførbart, for eksempel er det lovende resultater fra forsøk som ble gjort i prosjektet når det gjelder å påvise diing som atferd. Dette vil være viktig og arbeidsbesparende for bonden og hjelpe til å sikre dyrevelferden i beitesystemer der ku og kalv går sammen. Øyeblikkelig varsling om dyret ikke beveger seg er viktig for å oppdage syke dyr, skader eller andre forhold som krever tiltak.

Samfunnet etterspør dokumentasjon på god dyrevelferd. I Kalvelykke-prosjektet deltok forskere i Nederland i et stort forsøk der de undersøkte ulike måter og tidspunkter å skille ku og kalv i melkeproduksjonen. Stressnivået hos kalvene ble målt ved hjelp av kortisolinnhold i pelshårene. Det var ingen indikasjoner på at kalvene ble utsatt for langvarig stress ved ulike separasjonsmetoder. Kalver som viste tegn til diaré eller luftveisproblemer eller leddbetennelse hadde et noe forhøyet kortisolinnhold i pelshårene, noe som er en indikasjon på et høyere stressnivå enn normalt over lengre tid. Metoden med kortisolmåling i hår er enkel å gjennomføre selv om analysekostnaden foreløpig er noe høy. Metoden kan videreutvikles og bli en av flere som bidrar til å dokumentere god dyrevelferd.

Økonomiske konsekvenser ved samvær mellom ku og kalv

For gårdsbruket som deltok i «Kalvelykke-prosjektet» ble det utarbeidet forslag til løsninger i eksisterende løsdriftsfjøs, ett forslag med påbygg og ett forslag med tilpasning innenfor eksisterende bygg. Kostnadsoverslaget viste at det er mulig å holde investeringskostnadene relativt lave og med stor egeninnsats. Det ble imidlertid avdekket at for denne bonden ville det vært et økonomisk tap på rundt 150 000 kr/år om det skulle tilrettelegges for 20 kyr som går sammen med kalven i 6-8 uker på beite, sammenligna med å ta fra kalven like etter fødsel og fôre den opp på naturlig melk, slik det ble gjort i forsøket. Kostnadene er knyttet til investeringer i fjøs og på beite og tapt melkeleveranse.

I det internasjonale prosjektet «Funksjonelle løsninger for kontakt mellom melkeku og kalv (SUCCEED)» ble det også gjort beregninger av hva samvær mellom ku og kalv kan bety økonomisk. På bakgrunn av data fra en spørreundersøkelse og tall fra Kukontrollen ble det laget to grupper, hver bestående av ni gårder, en med samvær i 14 dager og en i 56 dager. I gruppen med 14 dagers samvær var gårdene mindre, hadde færre årskyr og lavere melkekvote enn gårdene i gruppen med 56 dagers samvær. Ingen av dem fylte melkekvoten. Samvær kan medføre behov for tilbygg eller ombygging av fjøset, noe som vil øke de årlige faste kostnadene, og dette er tatt med i beregningene. Hvis gårdene ikke hadde praktisert samvær, men fôret kalvene med helmelk i 8 uker, kunne mer melk blitt levert til meieriet og inntektene fra melkesalget hadde økt. På den minste gården måtte merprisen være 0,09 kr/l melk for å kompensere for lavere melkeinntekt. På den største gården med samvær i 8 uker burde merprisen for melk være 0,38 kr/l for å få samme melkeinntekt som uten samvær. Hvis man forutsatte at kvoten likevel ble fylt, ble behovet for merpris for å utligne forskjellen i melkeinntekt 5 øre per liter melk ved samvær i 14 dager.

Merpris på melk eller et velferds-tillegg til melkeproduksjonsgårder som praktiserer samvær eller som får vesentlige byggekostnader, kan være aktuelle tiltak for å imøtekomme eventuelle fremtidige krav om tilrettelegging for mer naturlig atferd i melkeproduksjonen.

Sørheim, K. m.fl. 2022. Kalvelykke. Erfaringer og løsninger i fjøs og på beite for økt samvær mellom melkeku og kalv.NORSØK Rapport nr. 11, 2022 

Sørheim, K. m.fl. 2023. Økonomiske konsekvenser ved samvær mellom ku og kalv. NORSØK Rapport nr. 3, 2023