Nettside for
økologisk landbruk
Foto:  Karin Repstad SpanneFoto: Karin Repstad Spanne

Hvordan skille ku og kalv?

I økologisk melkeproduksjon skal ku og kalv være sammen etter fødselen. To måter å skille ku og kalv på har blitt undersøkt i et forsøk på Tingvoll gard.

Det er mange fordeler med å ha ku og kalv sammen lenger. Forskning har vist at kalver som får være sammen med kyr og die ikke viser unormal sugeatferd. Foto: Anita Land
Det er mange fordeler med å ha ku og kalv sammen lenger. Forskning har vist at kalver som får være sammen med kyr og die ikke viser unormal sugeatferd. Foto: Anita Land

Under naturlige forhold drikker kalven melk 5-10 ganger om dagen og avvennes ved 7-14 måneders alder. I konvensjonell melkeproduksjon er det ikke krav om at ku og kalv skal være sammen, og de blir gjerne skilt fra hverandre umiddelbart eller kort tid etter kalving. I regelverket for økologisk landbruk er det krav om at ku og kalv skal være sammen, at kalven skal kunne die mora i minst tre dager etter kalving, og at den skal ha naturlig melk i minst tre måneder. Forbrukerne er stadig mer opptatt av dyrevelferd, og det er et økende fokus på det å ha ku og kalv sammen i melkeproduksjon.

Fordeler med å ha ku og kalv sammen

Det er mange fordeler med å ha ku og kalv sammen lenger. Forskning har vist at kalver som får være sammen med kyr og die ikke viser unormal sugeatferd. Slik sugeatferd er derimot vanlig hos kalver som ikke får die. Når ku og kalv er sammen lenger har det vist seg å gi god helse; kyrne har bedre jurhelse og mindre risiko for å få mastitt, og kalver som dier har mindre forekomst av diare. Kalver som er med kyr og dier får gjerne bedre tilvekst, blir mer robuste og blir tidligere kjønnsmodne med kalver som blir separert raskt fra kyrne. Det har også vist seg at kalvene lærer lettere, får bedre sosiale ferdigheter og blir mindre fryktsomme for ukjente individer og situasjoner.

Ulemper for bonde, ku og kalv

Det også utfordringer med å la ku og kalv få være sammen. Kalvene drikker store mengder melk når de går med kyrne, noe som kan redusere melkeleveransene til meieriet. En annen utfordring og viktig årsak til at mange skiller ku og kalv raskt er at dyra gjerne viser en sterkere stressrespons etter separasjon, sammenlignet med om man separerer dem raskt etter fødsel. Mange er urolige, rauter og har dårlig matlyst de første dagene etter adskillelsen. Det finnes ulike metoder for brå eller trinnvis separasjon av ku og kalv, og forskning har vist at noen metoder kan gi mindre stressreaksjon enn andre.

Totrinnsmetoder for separasjon

Totrinnsseparasjon kan gjøres ved bruk av "fenceline", ved bruk av nesering på kalven eller ved bruk av jurnett på kua i en periode før ku og kalv separeres helt. På denne måten blir kalven hindret fra å die i en periode, men kan fortsatt ha fysisk kontakt med kua før full separasjon. Ved bruk av "fenceline"-metoden kan ku og kalv ha kontakt gjennom et stengsel eller et gjerde etter separasjon, vanligvis uten at kalven har mulighet til å die. Et norsk forsøk, hvor ku og kalv ble skilt etter åtte uker, viste at kalver som ble separert med et gjerde viste mindre rauting og mindre årvåken atferd sammenlignet med de som ble separert med en tett vegg hvor ku og kalv bare kunne høre hverandre (Johnsen m.fl. 2015).

En annen metode som har vist seg å fungere bra er å ha ku og kalv sammen kun halve døgnet, da blir de vant til å være borte fra hverandre pluss at kalven samtidig kan bli håndtert mer av mennesker og lære seg å drikke melk fra noe annet enn kua.

 

Rapport Separasjon Ku Kalv

Forsøk på Tingvoll gard

På Tingvoll gard drives det økologisk melkeproduksjon med 22 årskyr av rasen norsk rødt fe. I perioden 2011-2017 ble det gjennomført et ku-kalv-forsøk med totalt 11 omganger med to ku-kalv-par per omgang (totalt 22 kyr og 23 kalver). Vanligvis er ku og kalv i denne besetningen sammen i en kalvingsbinge i rundt fem dager før de blir skilt.

Formålet med forsøket var å sammenligne stressrelatert atferd hos kyr og kalver ved to ulike separasjonsmetoder. Før forsøksperioden startet hadde ku og kalv gått sammen i en kalvingsbinge i tre til fem uker. Metode 1: Brå separasjon, hvor kalvene ble flyttet til et annet fjøs 300 meter unna, og metode 2: Totrinns-separasjon hvor kalvene først ble flyttet til en binge inne i kyrnes løsdriftsfjøs. Der kunne ku og kalv høre og se hverandre, samt ha kontakt «mule til mule» gjennom gjerdet. Kalvene fikk være i bingen i fire dager før de ble flyttet til en annen del av fjøset. Ulike former for atferd hos kyr og kalver ved dag 1, 2 og 3 etter separasjonsdagen (dag 0) ble registrert ved kontinuerlige observasjoner og øyeblikksobservasjoner i fire timer per dag. Før separasjon hadde kalvene fri tilgang til å die melk fra kua, og etter separasjon lærte de å drikke melk fra smokkbøtter som de fikk melk fra fire ganger daglig.

Mye melk til kalven er spesielt viktig de første tre-fire ukene av kalvens liv. Kalver er dessuten naturlig mye sammen med andre kalver etter noen uker, og når man driver melkeproduksjon vil man at kalven så raskt som mulig skal spise mer grovfôr og kraftfôr og mindre melk, slik at man får levert nok melk med tanke på økonomien. Det er med bakgrunn i dette at det ble valgt å skille ku og kalv ved tre til fem ukers alder i forsøket. For å kunne separere to og to kalver samtidig og dermed hindre at kalvene ble alene etter separasjon fra mødrene, varierte alderen på kalvene med inntil to uker.

Forskjeller i atferd

Resultatene fra forsøket viste at det var flere signifikante forskjeller i atferd både hos ku og kalv for antall dager etter at ku og kalv ble adskilt. Både kyr og kalver rautet (vokaliserte) mer på dag 1 etter separasjon, sammenlignet med dag 2 og 3.

Kyrne lå mindre på dag 1 sammenlignet med dag 3, beveget seg mer på dag 1 sammenlignet med dag 2 og 3, og de brukte mindre tid på å spise/drikke på dag 1 og 2, sammenlignet med dag 3. Det var ingen signifikant forskjell for atferden «står» hos kyrne, men for «står, årvåken» var det signifikant mer av denne atferden på dag 1 og 2 sammenlignet med dag 3.

Den eneste atferden hos kyrne som var forskjellig for de to metodene var «spiser kraftfôr», hvor kyr ved metode 1 brukte mer tid på å spise kraftfôr sammenlignet med kyr ved metode 2. For denne atferden var det imidlertid få registreringer.

Kalvene lå mesteparten av observasjonstiden. Resultatene viste at de beveget seg mer på dag 2 sammenlignet med dag 3, og at kalver ved metode 1 brukte mer tid på å spise/drikke sammenlignet med kalver ved metode 2. For dette var det også få registreringer.

Likt stressnivå ved ulike metoder

Resultatene fra forsøket viste forskjeller i atferd som tyder på at kyr og kalver var mer stresset på dag 1 etter separasjon sammenlignet med dag 2 og 3. Det var imidlertid ingen tydelig forskjell på dyras stressnivå mellom de to separasjonsmetodene i dette forsøket.

Alt i alt kan en konkludere med at det var et akseptabelt stressnivå både hos ku og kalv ved de to separasjonsmetodene som ble testet i forsøket.

Ved Norsk senter for økologisk landbruk blir det arbeidet videre med spørsmål knyttet til både samvær mellom ku og kalv og separasjon av dem, blant annet i samarbeid med forskere i Nederland. 

Les mer

Johanssen, J.R.E., Brunberg, E.I. & Sørheim, K.M. 2019. Separasjon av ku og kalv – Atferd hos ku og kalv i melkeproduksjon etter separasjon ved to ulike metoder. NORSØK rapport nr. 6, 2019.

Referanse

Johnsen m.fl. 2015. The effect of physical contact between dairy cows and calves during separation on their post-separation behavioural response. Applied Animal Behavior Science 166, s. 11-19

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no