Nettside for
økologisk landbruk
Foto: Anita LandFoto: Anita Land

Kalven - vår viktigste ressurs

God dyrevelferd er en av bærebjelkene i økologisk landbruk, og veileder B framholder også at "kunnskap og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk husdyrhold". Kalvehelse handler derfor ikke bare om økonomi, men om etikken og forholdet til forbrukeren. Derfor var dette tema under økomjølkkonferansen i februar 2019, og artikkelen bygger på foredrag derifra.

Kalven er den viktigste ressursen i storfehold, men har blitt stemoderlig behandla i lang tid. Dette er i ferd med å snu. Allikevel er det ifølge TINE veterinær Kolbjørn Nybø slik at 2,5 % av kalvene dør før dag 180. Mer bekymringsfullt er det at 4,5 % av kalvene dør FØR kalving. Dette er noe som må tas tak i, spesielt i økologisk produksjon. Det er stor variasjon mellom gårdsbruk, og mulighetene er derfor gode for å få gjort endringer som bedrer situasjonen dersom en sliter med dødfødsler. Registreringer viser at 35-40 % av kalvinger i løsdriftsystem skjer i løsdrifta. Dette er uheldig både for kalv og ku. Kua blir stressa over å ikke kunne trekke seg bort fra flokken. Kalven fødes i et miljø med mye smitte og blir raskt avkjølt. I tillegg øker sjansen for at den ikke får i seg nok råmelk av god nok kvalitet. Fødsler i løsdrifta dobler sjansen for dødfødsel.

Foto: Anita Land
Foto: Anita Land

God kalvehelse starter ved sining av kua

Tiltakene starter allerede ved sining, en må sørge for at kua har en god vitamin- og mineralstatus. Videre bør en sjekke kua grundig. Oppdager en problemer med for eksempel klauver, jur eller bein, er det tida for å gjøre noe med det nå. Når det nærmer seg kalving er det viktig å tenke på stressreduksjon. Naturlig vil kua trekke seg litt bort fra flokken rundt kalving, men fremdeles ha litt kontakt med den. Kviger bør få tilvenning til melkeavdelinga i god tid før kalving, de bør lære seg eventuell robot og kraftfôrautomat, og bli kjent med fødebingen før de kalver. Sliter en med kalvedødelighet bør en også se på liggebåsene og eteplassene. Fungerer de etter hensikten, eller skaper de stress? Når denne tilvenninga bør skje avhenger av flere faktorer, men Nybø framholder at drektighetslengde i besetninga og egne rutiner for sjekk som viktige momenter for å avgjøre når tiden er inne.

Videre er det viktig å ha gode og funksjonelle fødebinger som er "ku-vennlige". Fødebingen må være rein, og om det kan unngås, bør ikke fødebinge og sjukebinge være en og samme binge. Fødebingen må være tilrettelagt slik at det er mulig å gi fødselshjelp, og slik at kua kan skjerme seg, men fremdeles ha kontakt med flokken. I økologisk melkeproduksjon må dessuten fødebingen kunne tilfredsstille kravet til diing i tre døgn. I økologisk produksjon skal kalven gå med mora i tre døgn. Når de skilles vil stresset reduseres dersom de fremdeles kan ha noe kontakt.

 

Det er ein del utfordringar ved å praktisere diing, men mange av utfordringane kan ein møte ved praktisk tilrettelegging. Foto: Reidun Pommeresche, NORSØK
Det er ein del utfordringar ved å praktisere diing, men mange av utfordringane kan ein møte ved praktisk tilrettelegging. Foto: Reidun Pommeresche, NORSØK

Hvordan sikre gode kalver?

Når kalven flytter over i kalvegrupper gjelder det å holde de friske. En kalv som blir sjuk melker ifølge Nybø i snitt 125 liter mindre i 1. laktasjon. Grunnlaget for ei god melkeku legges altså tidlig. Forsøk viser at kalver som får fire liter melk om dagen i de første månedene i livet melker 2600 liter mer i første og andre laktasjon enn kyr som fikk to liter om dagen som kalv. Hvordan skal en så få til dette uten mye ekstra arbeid? En forskergruppe ved Veterinærinstituttet bestående av Kristian Ellingsen-Dalskau og Julie Frøske Johnsen har hatt to prosjekt på dette. Først Ku-Kalv prosjektet fra 2009-2015, og etterfølgende Quality Calf som avsluttes i år. De har funnet ut at 30 % av kalvene har FPT (failures of passive transfer), som gjør at antistoffene fra mjølka ikke tas opp som de skal. Det er flere årsaker til FPT, men de viktigste er dårlig eller ukjent kvalitet på råmelka og at kalven får råmelk for seint. Dette øker sannsynligheta for at kalven får diare, luftveisinfeksjoner og generelt høyere dødelighet. En enkel metode for å sikre kalven god nok kvalitet på råmelka er å sjekke råmelka til kua med reflektormeter, og fryse ned råmelk av god kvalitet slik at en har i bakhånd når enkelt kyr ikke har melk av god nok kvalitet. Målet må være at alle kalver får et måltid med råmelk av god kvalitet innen to timer etter kalving. Som nevnt tidligere spiller bruk av egnede kalvingsbinger inn. Kalver født i løsdrifta, vil lettere kunne suge på kyr som ikke har råmelk, og smittepresset i løsdrifta er vesentlig mye høyere enn i fødebingen.

Kalven bør få være sosial med jevngamle kalver etter at den er skilt i fra mora. Sosial oppstalling gir store fordeler. Fôropptaket blir stimulert og kalven blir mindre fryktsom. Kalven får sosial støtte av de andre kalvene rundt stressende hendelser som å bli skilt i fra mora, samtidig som de leker mer. Leken stimulerer den sosiale kompetansen, men også den kognitive kompetansen. Dette gjør i sum at tilveksten blir bedre og at kalvene blir mer robuste.

Kalven trenger melk

Sjøl om der kyr først og fremst er drøvtyggere, og det er gode drøvtyggere vi ønsker oss av kalvene, trenger kalven melk. Khan el. al fant i 2011 at kalven ideelt sett skal ha 20 % melk på vektbasis av egen kroppsvekt. TINEs anbefalinger er 8 liter/dag, og praksis er 6,9 liter/dag i snitt med store variasjoner fra 2,5 liter/dag til fri tilgang. Ved fri tilgang drikker de fleste kalver 12-15 liter/dag. Det har lenge vært en velkjent myte at løypa renner over dersom kalven får for mye melk i et måltid. Dette ønsket Ellingsen-Dalskau og Frøske Johansen å se nærmere på. De fôret kalver med melk tilsatt kontrastvæske slik at de kunne se melka med CT-røntgen. Forsøket viste at kalvene kan drikke store mengder melk uten at løypa renner over. Det var ingen av kalvene som var med i forsøket som fikk vondt i magen eller hadde lekkasje fra løype til tarm. Bollerenna lukket seg også ved svært uheldig tildeling, som rask melkestrøm og 8 grader varm melk. Det er derfor ingen grunn til å gi kalven mindre melk enn TINE sine anbefalinger. Positive effekter av mye melk i fôringa er som nevnt økt avdrått de første laktasjonene til kua. I tillegg gir økt melkefôring økt lekeatferd og lavere forekomst av sjukdom og orale stereotyper. Kalver som får mye melk viser ikke tegn på sult, som suging og ubelønna besøk i kraftfôrautomaten. I tillegg får de bedre fertilitet og ytelse som melkekyr, samt bedre tilvekst.

Kan kalven selv bestemme avvenningshastighet?

Ellingsen-Dalskau og Frøske Johnsen så også på effekten av at kalven fikk bestemme avvenningshastighet selv. De fant at når kalven får bestemme selv, gir det høyere tilvekst under avvenning. Det gir videre lavere melkeforbruk til fôr på besetningsnivå. En får dessuten høyere grovfôropptak på besetningsnivå og kortere avvenningstid. De fant heller ingen negative innvirkninger på helse.

 

Røkter likevel viktigst

En av de viktigste faktorene på dyrevelferd er allikevel røkteren. Både kalv og ku ønsker seg en rolig røkter med forutsigbar framtoning som oppdager tegn til mistrivsel tidlig. Skal en ansette røkter er det derfor god dyrevelferd å bruke tid på opplæring. Gode holdninger er smittsomt, og å bruke mye tid sammen med dyrene er en god investering.

Kilder:

  • Plansjer og foredrag under Økomjølk konferansen 2019
  • En god start er viktig! Av Kolbjørn Nybø, TINE
  • Kalven vår viktigste ressurs av Kristian Ellingsen-Dalskau

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no