Det er ein del utfordringar ved å praktisere diing, men mange av utfordringane kan ein møte ved praktisk tilrettelegging. Foto: Reidun Pommeresche, NORSØKValg av kalvingssesong
Kalvingssesong bør først og fremst velges ut fra når en har størst tilgang på energirikt fôr.
Ved å la kyrne kalve når tilgangen på energirikt fôr er størst, blir det enklere å dekke kyrnes energibehov i topplaktasjon. Tabellen viser anbefalt kalvingssesong ut fra tilgang på konsentrerte fôrmidler. Dette kan i en del distrikt komme i konflikt med meieriets og markedets behov for økologisk mjølk. En må da finne akseptable kompromissløsninger som både ivaretar kyrnes behov for energirikt fôr i topplaktasjonen og behovet for markedstilpasning.
Anbefalt kalvingstidspunkt ut fra tilgangen på konsentrert fôr
Konsentrerte fôrmidler | Kalvingssesong |
Innkjøpt eller egetprodusert kraftfôr | Hele året |
Gode vår/sommerbeiter | Vårkalving |
Tidlig høstet og godt konservert grovfôr | Hele året |
Potet | Høst-, vinter- eller vårkalving |
Fôrsukkerbete | Høst- eller tidlig vinterkalving |
Kålrot | Høst- eller vinterkalving |
Nepe | Tidlig høstkalving |
Med bruk av innkjøpt eller egetprodusert kraftfôr eller ved rikelig med tilgang på tidlig slått og godt konservert grovfôr kan det anbefales at kalvingene fordeles over hele året.
Enkelte økologiske gårder tar i bruk utmarksbeite til mjølkekyr. Dette gir lokal ressursutnytting og økt grovfôrproduksjon. Mange steder kan det ryddes beiter i nær tilknytning til gården eller gården har stølsdrift med bruk av utmark. Dersom høgtytende kyr går på utmarksbeite, må de oftest ha mye tilleggsfôr for å dekke energibehovet. Dersom en ønsker å ta i bruk utmarksbeite, bør det derfor være til tørrkyr eller til kyr som har passert topplaktasjon. Vinterkalving kan da være det beste alternativet.
Les mer
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no