Rundballer er en vært vanlig ensileringsmetodeRundballer er en vært vanlig ensileringsmetode

Grovfôropptak i økologisk mjølkeproduksjon

I økologisk mjølkeproduksjon er det viktig å legge forholdene til rette for størst mulig grovfôropptak.

Mange forhold virker inn på grovfôropptaket.

 Forhold ved dyret

  • Grovfôropptaket øker med størrelsen på dyret.
  • Ved økt størrelse øker grovfôropptaket mer enn økningen i vedlikeholdsfôr.
  • Feite kyr har mindre evne til å ta opp grovfôr enn kyr i moderat hold.
  • Evnen til å ta opp grovfôr øker gradvis i tida etter kalving. Det er størst 2-3 måneder etter kalving. Deretter avtar det gradvis, først svakt og senere raskere fram mot avsining.

 Forhold ved fôret

• Kløver fordøyes raskere enn gras og gir derfor høyere grovfôropptak.

• Fôropptaket øker med økende findeling av fôret opp til en viss grense. Effekten av findeling avtar med økende tørrstoffprosent. Selv om den direkte effekten på fôropptaket minker med økende tørrstoffprosent i surfôret, vil findeling av fortørka surfôr gi bedre pakking av surfôrmassen. Dette kan igjen bedre gjæringskvaliteten, og derigjennom øke    grovfôropptaket. Findeling har størst effekt på rasjoner med lite kraftfôr. Snittlengden bør ikke være under 2 cm for å sikre nok struktur i den samla fôrrasjonen.

• Dårlig gjæringskvalitet reduserer grovfôropptaket. Slikt surfôr får en høyere fylleverdi. Muggent fôr skal kasseres.

• Opptaket av surfôrtørrstoff øker som oftest med økt tørrstoffinnhold opp til ca 35 %, hovedsakelig på grunn av at det er mindre gjæringsprodukter i fortørket surfôr.

• Vommikrobenes behov for nitrogen må dekkes slik at de kan medvirke til maksimal fordøyelse av fôret i vomma. Dette bidrar til å opprettholde et stort grovfôropptak. Tilført nitrogen gjennom gjødsel, belgvekstandelen og høstetidspunkt i forhold til plantenes utviklingstrinn har stor betydning for nitrogeninnholdet i grovfôret.

• Grovfôropptaket øker med økende energikonsentrasjon i grovfôret. Tidlig høsting i forhold til plantenes utviklingsstadium gir høy energikonsentrasjon. I kløverrik eng synker energikonsentrasjonen ved økende utviklingstrinn noe seinere enn i eng av bare grasvekster.

• Sterk sur smak på fôret virker negativt på fôropptaket. Gylle spredt kort tid før avbeiting reduserer grasopptaket. Likeså virker sterk nitrogengjødsling negativt på opptaket av gras hos kyr. Smakeligheten varierer også mellom arter. Timotei er f eks mer smakelig enn hundegras.

• Sterke lukter på fôret, f eks smørsyrelukt, reduserer grovfôropptaket.

• For lite innhold av svovel, fosfor, magnesium, natrium, kobolt og selen i den totale fôrrasjonen reduserer grovfôropptaket.

• Allsidig sammensatt grovfôrrasjon gir et høyere og mer stabilt grovfôropptak enn en ensidig grovfôrrasjon.

• Et høyt grovfôropptak er avhengig av et godt og stabilt vommiljø. Grovfôr bør gis før kraftfôr. Oppdeling av kraftfôrrasjonen i små porsjoner bidrar til et godt vommiljø. Man bør ikke gi mer enn 3 kg kraftfôr per tildeling. I tillegg til øko-regelverket er det altså antall kraftfôrtildelinger som bestemmer hvor høyt en kan gå i daglig kraftfôrmengde på ei ku.

• Appetittfôring med grovfôr øker grovfôropptaket. For å være sikker på at det er appetittfôring bør det fôres slik at 5–10 % av fôret ligger igjen på fôrbrettet ved neste fôring. Fôrrestene må fjernes. Grovfôropptaket øker dersom en tildeler grovfôr mer enn to ganger per dag. Fôret er da «friskere» og ser mer tiltalende ut for kua. Godt reinhold av fôrbrett/krybbe er også viktig for å stimulere dyras appetitt.

• Grovfôropptaket reduseres med økende mengder kraftfôr i rasjonen (utbyttingseffekt). Dette har praktisk betydning når kraftfôrmengden overstiger 5,5-6,5 kg TS (34,5-41,4 MJ) per ku per dag. Kraftfôret reduserer grovfôropptaket i større grad tidlig i laktasjonen enn seinere. Økning av kraftfôrmengden har større negativ virkning på grovfôropptaket ved høy enn ved lav energikonsentrasjon i grovfôret.

Les mer

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no