Nettside for
økologisk landbruk
Ku Foring Anita Land 2971

Behov for energi, protein, mineraler og vitaminer hos mjølkekyr

Behov for energi og protein er avhengig av dyras størrelse, vekst, avdråttsnivå og innholdet av fett, protein og laktose i mjølka.

For NRF-kyr kan en regne med følgende levendevekter:

  • 1.kalvskyr:  520 kg
  • 2.kalvskyr:  570 kg
  •   eldre kyr:  600 kg 

De gamle norske rasene og Jerseykyr veier fra 50-150 kg mindre enn NRF-kyr. 

I fôrvurderingssystemet NorFor har det enkelte fôrmiddel i en fôrrasjon varierende næringsverdi. Produksjonsverdien kjenner vi først når vi har definert eller kjenner fôringssituasjonen. Energiverdien per kg tørrstoff av et bestemt fôrmiddel reduseres med økt opptak. Det skyldes at fôrets oppholdstid i vomma går ned med økt fôropptak og vommikrobene får dermed mindre tid til å fordøye fôret. Fôrets energiinnhold måles i megajoule (MJ) og 1 FEm (fôrenhet mjølk) tilsvarer 6,9 MJ.

For protein brukes begrepene AAT (aminosyrer absorbert i tarmen) og PBV (proteinbalansen i vom).

I grovfôr er det først og fremst NDF (Nøytral Løselig Fiber) som har betydning for energi, AAT-verdien og grovfôropptaket. Lavest innhold av totalt ufordøyelig NDF (iNDF) og høyest nedbrytningshastighet finner vi i beitegras. Høyest innhold av iNDF finner vi i ubehandlet halm.  Nedbrytingsegenskapene er avhengig av grasets utviklingsstadium.

FôrslagNDF g/kg TS*iNDF g/kg NDF

Nettoenergi v/20 kg TS MJ/kg TS

AAT v/20 kg TS g/kg TS
Beite, blandingseng tidlig utvikling4241106,798
Beite, blandingseng middels utvikling4601356,496
Surfôr, timotei/engsvingel 1-2 uker før skyting 5071726,684
Surfôr, timotei/engsvingel v/skyting5661856,283
Surfôr, timotei/engsvingel 1-2 uker etter skyting6102105,778
Surfôr, kløvergras, 40 % rødkløver, svært høg fordøyelighet3901376,679
Surfôr, kløvergras, 40 % rødkløver, svært lav fordøyelighet5502726,473
Ubehandla bygghalm7673433,062

Kilde: NorFor formiddeltabell

* TS = kg tørrstoff

Energi- og proteininnholdet synker med utsatt høstetidspunkt i forhold til plantenes utviklingstrinn. Innhold av NDF sammen med tyggetida benyttes for å vurdere om en fôrrasjon har tilstrekkelig med struktur.

Behov for energi

Energibehovet til vedlikehold avhenger av levendevekta. Kyr i løsdriftsfjøs har litt høyere energibehov enn kyr med samme levendevekt som står på bås. Ei ku på 600 kg i løsdrift trenger 39,7 MJ/dag til vedlikehold av egen kropp.

Ei førstekalvsku skal ofte legge på seg 40-50 kg mellom første og andre kalving. Det betyr at hun må ha en daglig tilvekst på ca 150 gram. Førstekalvskyr trenger derfor ekstra energi for å dekke behovet til vekst av egen kropp (22 MJ per kg tilvekst). Til kyr av småvokste raser kan energibehovet til tilvekst reduseres med 15-20 %.

I drektighetsperioden øker energibehovet. Det er lavt tidlig i drektighetsperioden, men øker raskt mot slutten av perioden. Eksempelvis er energibehovet til fosterproduksjon ved 100 og 280 dager drektighet henholdsvis 1,3 og 17,7 MJ/dag (gjelder kyr med levendevekt på 600 kg).

Energibehovet til mjølkeproduksjon er satt til 3,14 MJ/kg EKM (energikorrigert mjølk).

Behov for protein

Proteinbehovet oppgis som behov for AAT. Videre oppgis en norm for PBV, som viser differansen mellom vomnedbrytbart protein i fôret og den vomnedbrytbare energien som mikrobene trenger for å utnytte det vomnedbrytbare proteinet til å bygge opp egen biomasse. Mikrobeprotein som produseres i vomma vil vanligvis dekke 60-80 % av kuas AAT behov. Hvor effektive vommikrobene er til å produsere protein er avhengig både av fôropptaket og fôrrasjonenes sammensetning.

Fôrrasjonens AAT-verdi øker med økt fôropptak. Innholdet av lettfordøyelige karbohydrater (sukker + stivelse) påvirker også produksjonen av mikrobeprotein. Gjæringsproduktene i surfôret påvirker AAT-verdien. Gjæringsproduktene vil bare i liten grad utnyttes av vommikrobene som energikilde til produksjon av mikrobeprotein. Et høyt innhold av gjæringsprodukter vil derfor redusere AAT-verdien. AAT-behovet til vedlikehold er ikke konstant per kg levendevekt, men vil variere med fôropptaket og rasjonssammensetningen.

Lav PBV i fôrrasjonen reduserer fôrutnyttelsen til kua. Det skyldes at vommikrobene har for liten tilgang til nedbrytbart protein, og blir derfor mindre effektive til å fordøye grovfôrfibre. Lavt ureainnhold (<3) i mjølka er en indikator på at dette kan være et problem.

For høg PBV i fôrrasjonen skyldes overskudd av nedbrytbart protein i forhold til energi til mikrobene i vomma. Hos høgtytende kyr er årsaken ofte energimangel, men sterk proteinfôring vil også gi høg PBV og dermed høge ureaverdier i tankmjølka. Ved økende ureaverdier utover 6,0 øker risikoen for nedsatt fruktbarhet. Høye ureatall er samtidig et tegn på at verdifulle nitrogenforbindelser i fôret ikke blir utnyttet i dyrets produksjon, og representerer både dårlig fôrutnyttelse og et potensielt miljøproblem.

Siden vi ikke vet fôrrasjonens nærings- og produksjonsverdi før vi kjenner dens størrelse og sammensetning, trengs et omfattende dataverktøy for å beregne næringsverdien, proteindekningen og det forventede fôropptaket. TINE har utviklet TINE OptiFôr som er et internettbasert fôrplanleggingsverktøy som brukes for å planlegge fôringa. På grunnlag av informasjon om kyrne, næringsinnhold og priser på fôrmidlene og eventuelt begrensninger i bruken av disse, finner dataprogrammet den billigste fôrrasjonen som oppfyller kyrnes næringsbehov.

Behov for mineraler og vitaminer

Dersom det brukes lite kraftfôr, innkjøpt kraftfôr som ikke er tilsatt mineraler og vitaminer eller egetprodusert kraftfôr bør det gis tilskudd av en allsidig mineral- og vitaminblanding.

Enkelte mineraltilskudd inneholder ingredienser som ikke er tillatt i økologisk landbruk. Hvilke mineralnæringer som er tillatt i økologisk landbruk finner du her: www.debio.no/

Les mer

Strøm, T. m.fl. 2011. Fôring i økologisk mjølkeproduksjon- kort innføring. Bioforsk Fokus (6) 8 

Johansson, B. 2018. Bra proteinfoder till mjölkkor i ekologisk produktion. Jordbruksinformation 2018:3, Jordbruksverket

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no