Nettside for
økologisk landbruk
Img 3715 Kraftfor

Kraftfôr

Kraftfôr er fôrmidler eller fôrblandinger som har et høgt innhold av energi eller av protein.

Det ligger litt i betegnelsen at kraftfôr, det er ”kraftig” fôr. På engelsk bruker en ordet ”consentrate”, altså konsentrat i direkte oversettelse.

Ulike grupper kraftfôr

De viktigste gruppene kraftfôr er noen av kategoriene som er brukt i fôrmiddeltabellen.  Korn, oljeholdige frø, frø fra belgvekster, melkeprodukter samt produkter fra fisk og marine dyr er de vanligste.

Basert på prinsippene om forsvarlig ressursforvaltning, legges det i økologisk produksjon vekt på å begrense mengden kraftfôr som kjøpes inn og brukes på den enkelte gard. Råvarene som inngår i kraftfôret må tilfredstille regelverket for økologisk produksjon.

Mindre kraftfôr til drøvtyggere

Siden storfe, sau og geit har gode forutsetninger for å utnytte godt grovfôr, også når de produserer mye, bør en for disse dyreslagene legge opp produksjonen slik at en benytter den evnen de har til å utnytte grovfôr effektivt. Bruk av poteter og rotvekster bør vurderes som et alternativ til kraftfôr.

Enmaga dyr

For enmaga dyr som svin og fjørfe er det færre alternativer til kraftfôr, siden de har begrensa mulighet for å utnytte grovfôr.  For disse dyreslaga er det derfor særlig viktig å vurdere om en kan benytte poteter eller rotvekster som supplement til innkjøpt kraftfôr, eventuelt produsere kraftfôr sjøl.

Dominerende utgiftspost

Kraftfôr er en dominerende utgiftspost i mange husdyrproduksjoner, særlig ved produksjon av svin og fjørfe. Da er det særlig viktig at en

  • passer på å bruke rett type kraftfôr
  • unngår å sløse med kraftfôret
  • unngår at kraftfôret blir skjemt eller ødelagt ved lagring

Ferdigkjøpte kraftfôrblandinger

Det tilbys kraftfôrblandinger som er spesialtilpasset de ulike produksjonene innen hver av dyreartene storfe, sau, geit, svin og fjørfe. Kraftfôrblandingene selges vanligvis under merkenavn eid av kraftfôrprodusent.

Kraftfôrblandinger framstilles vanligvis i egne fabrikkanlegg. Der blandes ulike typer fôrvarer, mineraler og vitaminer ut fra beregninger som viser hvordan en skal kunne oppnå definert innhold til rimelig pris. Kraftfôrblandinger er sammensatt av flere enkle fôrvarer
Av de nevnte fôrvarene er korn og melkeprodukter vanlig kjente produkter.
Oljeholdige frø er fôrvarer som er framstilt fra frøene av soya, raps eller andre lignende vekster. Det er vanlig at disse frøene bearbeides i en fabrikk, slik at en skiller ut oljen og selger den separat, og så renser, tørker og maler det som blir igjen og som inneholder relativt mye protein.
Frø fra belgvekster er erter eller bønner som er tørket for å være lagerfast.


Det vanligste fôrslaget under kategorien ”produkter fra fisk og marine dyr” er sildemel. Dette lages av fisk som fanges på de store hav, og som ikke egner seg særlig godt for direkte bruk som menneskemat, slik som øyepål, kolmule eller lodde.
Når innholdet i kraftfôrblandingene skal bestemmes, skal beregningsprogrammene føre fram til rimeligst mulig kombinasjon av fôrmidler som tilfredsstiller de kravene som er satt. I de vanligste kraftfôrblandingene vil det føre til at det inngår ganske mye korn, som vanligvis er relativt rimelig. Proteinholdige råvarer er oftest dyrere enn korn. For å dekke behovet for protein og de viktigste aminosyrene, vil beregningsprogrammene som regel foreslå å bruke proteinrike fôrmidler fra planter. Proteinråvarer som stammer fra dyr, slik som melkeprodukter eller fiskemjøl, er vanligvis relativt kostbare og vil derfor bare inngå i de mengdene som skal til for å dekke behovet for enkelte spesielle aminosyrer.  Reine mineraler og vitaminer inngår for å dekke behovet av disse spesifikke stoffene. Fiskemjøl er ikke lenger tillat å bruke som fôr til drøvtyggere.
 

I fabrikken skjer det maling og behandling med trykk eller varme. Dette gjøres for at kraftfôrblandingene skal: 

  • bli mest mulig appetittlig
  • fungere på best mulig måte for de dyra blandinga er beregna til
  • fungere på best mulig måte teknisk under transport og i fôringsanlegg

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no