Grovfôr er det viktigste proteinfôret

Det er mye snakk om behovet for kraftfôrimport, soyaprotein og kraftfôrprosent. Men det er sjelden snakk om proteininnholdet i grovfôret og hvilken betydning det kan ha for fôrsammensetningen til mjølkekyr. Forsker Håvard Steinshamn i NIBIO på Tingvoll er opptatt av dette. På den nasjonale økomelkkonferansen i Stjørdal i februar snakket han om hva som har betydning for hvor mye protein mjølkekyr kan ta opp fra surfôret.

Godt surfôr er også god proteinkilde

Godt surfôr kan redusere behovet for protein fra kilder som korn og soya. Sjøl med en årlig mjølkeytelse på rundt 9 000 liter kan surfôrproteinet utgjøre minst halvparten av total mengde fôrprotein. Steinshamn har beregnet at mengden protein i form av AAT (aminosyrer absorbert i tarmen) som produseres på 270 000 daa økologisk eng tilsvarer mengden som produseres på 46 000-51 000 daa med soya og 210 000-230 000 daa med korn, brukt i Nortura Drøv 16. Det laveste arealanslaget gjelder surfôr av middels kvalitet og høyeste ved surfôr av god kvalitet. Det er med andre ord mye soya i god økoeng!

Protein og sukker i vomma

Det ideelle er en tilstrekkelig mengde med vomnedbrytbart protein som dekker behovet til mikrobene i vomma, men heller ikke mer. Dette gir maksimal syntese av mikrobielt protein. Det proteinet som ikke blir brutt ned i vomma, må være fordøyelig i tarmen. Dette vil gi den beste utnyttinga av proteinet i grovfôret.

Sukker er viktig for energiforsyningen til vommikrobene slik at de kan produsere mikrobielt protein. Sukkerinnholdet og fordøyelighete av surfôret er viktigere enn innholdet av råprotein for proteinforsyninga.

Effekt av kløver

Som andre belgvekster har kløver nitrogenfikserende Rhizobium-bakterier i knoller på røttene. De samler nitrogen fra lufta og forsyner kløverplantene med nitrogen, mot at de sjøl får energi fra plantene. Dette gir kløver et høyt proteininnhold og god smakelighet. Forsøk og praksis viser at avling, grovfôropptak og mjølkemengde øker med kløver i blanding med gras, sammenlignet med bare gras. Derimot viser forsøk at konsentrasjonen av mjølkeprotein ikke øker tilsvarende.

Tørrstoffinnhold er viktig

Sukkerinnholdet er høyere i fortørket gras enn i direktehøstet. Tørrstoffinnholdet i surfôret har betydning for hvor mye nitrogen i form av aminosyrer som kan tas opp i tarmen hos mjølkekyr. Danske forsøk viser at økende tørrstoffkonsentrasjon også øker mengden aminosyrer til tarmen. Ved opptak av 12 kg tørrstoff i form av surfôr økte den daglige mengden fra rundt 1 600 til i underkant av 2 000 gram aminosyrer ved en økning i tørrstoffkonsentrasjonen fra ca. 250 til 750 gram per kg. Samtidig var det en kraftig økning i konsentrasjonen av sukker. Men hvor tørt skal surfôret være? Å øke TS-innholdet fra 25 til 35 % betyr mye både for sukkerinnholdet og total mengde aminosyrer til tarmen.

Slått og surfôrgjæring

Steinshamn presenterte resultater fra norske forsøk som viste at surfôravlinga fra 2.slått inneholdt mer råprotein enn 1.slåtten. Førsteslåtten inneholdt mer AAT, mer sukker og gav høyere mjølkeytelse enn 2.slåtten. Høsting på et tidlig utviklingstrinn var gunstig med tanke på høy fordøyelighet og energiverdi i enga.

I samme forsøk ble innholdet av sukker og stivelse målt før og etter ensilering med ulike midler. Opprinnelig sukkerinnhold i ferskt gras ble redusert ved ensilering. Reduksjonen var størst der det ikke ble brukt ensileringsmiddel, og var også stor der det ble brukt inokulant. Derimot førte bruk av maursyre til at en god del av sukkeret ble bevart i surfôret, noe som også gav seg utslag i høyest mjølkeytelse l ensilering har positiv innvirkning på innholdet av sukker i surfôret og melkeytelsen.

Konklusjon

NIBIO-forsker Håvard Steinshamn oppsummerte foredraget sitt slik:

• Nitrogengjødsling viktig for avlingsnivået
• Kløver i enga gir større avling og høyere fôropptak
• Tidlig høsta eng gir god fordøyelighet og energiverdi
• Rask fortørking og høyt tørrstoffinnhold i surfôret viktig for proteinkvaliteten
• Ta vare på sukkeret i surfôrgjæringa

Artikkelen har tidligere stått i Økologisk landbruk nr. 2, 2019

Les mer

Johansson, B. 2018. Bra proteinfoder till mjölkkor i ekologisk produktion. Jordbruksinformation 2018:3, Jordbruksverket

Steinshamn, H. m.fl. 2019. Engdyrking - hva gir lavest fôrkostnader? Buskap nr. 7, 2019

Sturite, I. m.fl. 2021. Avlingsmengde og kvalitet i langvarig eng. Buskap nr. 6, 2021