Foto: Anita LandFoto: Anita Land

Oppstalling av kalven

I både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ein god start for ein god mjølkeproduksjon.

Sjuke kalvar er også kostbart. Sjukdom kan forlenge oppfôringstida for både oksar og kviger med fleire månader, noko som dermed fører til ekstra fôrutgifter og bruk av fjøsplass. I tillegg kjem utgifter til veterinær/medisin og ekstraarbeid, pluss uro og bekymringar.

Naturleg åtferd kalv

Det naturlege for kua er å trekke seg vekk frå dei andre i flokken når ho skal kalve. Ho likar å kalve på tørre område, særleg i skjul for trær og buskar. Deretter er ku og kalv saman, isolert frå dei andre, eit par dagar. Etter kvart søker kalven andre kalvar medan mora beiter. Kalven dier mora i fleire månader, med gradvis avvenning ved at kua let kalven die mindre og gir mindre mjølk. Når alle dei basale behova er dekt har kalvane stor motivasjon for å leike. Dette krev god plass. Dei vil gjerne ligge med kroppskontakt til andre kalvar inntil dei er fult utvikla drøvtyggar ved 3 - 6 månaders alder. Kalven har stor overflate i forhold til vekt samanlikna med vaksne dyr, noko som gir eit større varmetap. Den har heller ikkje tilstrekkelege feittreservar til å kompensere for avkjøling på grunn av trekk eller fukt. I kalde periodar må kalven derfor auke energitilførselen ved å ete meir.

Kalvingsbinge

Kalven bør bli født i kalvingsbinge eller på beite. Dette ivaretar den naturlege åtferda til dyra ved å være skjerma frå dei andre, men reduserer også smittepresset og gir meir ro ved kalvinga. Ein eigen kalvingsbinge er frå dette synspunktet betre enn ein binge for gruppekalving, sjølv om den sistnemnte som regel krev mindre bygningsareal per ku. Det er forskriftsfesta at det skal være minst ein kalvingsbinge per 25 kyr i fjøs med lausdrift, men det må vurderast om dette er nok i forhold til drifta på garden. Det vil være behov for fleire bingar i besetningar med konsentrert kalving og i økologisk landbruk der kalven skal kunne die i minst tre dagar etter fødselen, jmf. Økologiforskrifta (september 2011). Kalvingsbingen bør plasserast mest mogleg uforstyrra frå dei andre dyra, men sentralt i forhold til jamleg tilsyn frå røktar. Kua som skal kalve bør få gå i kalvingsbingen minimum 2 til 3 dagar før forventa kalving for å unngå stress ved kalving.

 Gruppebingar er fleksible når mange kalvingar er venta innan kort tid. Men studiar har vist at dersom kua kalvar når ho går saman med andre kyr kan så mange som annakvar kalv komme til å suge andre enn si eiga mor. Kalven risikerer da å drikke seg mett på vanlig mjølk med lågt innhald av beskyttande antistoff, i staden for råmjølk. Bandet mellom ku og kalv er og vanskeligare å etablere i ein gruppekalvingsbinge, særlig for førstekalvarar, da kua lett kan bli forstyrra av andre kyr. I større besetningar med liggebåssystem kan ein kombinere ein gruppebinge («bufferbinge») og fleire enkeltbingar. Da kan høgdrektige kyr bli flytta til gruppebingen i god tid før kalving - ei kalving før tida i gruppebinge er betre enn på liggebås. Eit par dagar før berekna kalving blir kua flytta vidare til ein enkeltbinge, eller blir eventuelt skilt frå med lause grinder i gruppebingen.

Sørg for god bingedesign!

Kalvingsbingen skal være stor nok til at ku og kalv kan legge seg, ligge, reise seg og utføre kroppspleie på ein naturleg måte. Anbefalte mål er 10 - 12 m2 (minimum 8 - 10 m2), der inga side er kortare enn 3 m (minimum 2,3 m2). Det er ein fordel om det er personopning på fleire kantar av bingen, i tilfelle kua blir aggressiv og vil forsvare kalven.

God hygiene i kalvingsbingen er heilt avgjerande for god helse hos kalven. Bingen må derfor være enkel å reingjøre, og det bør være eit avløp slik at det er lettvint å vaske eller smittesanere. Ein kalvingsbinge bør aldri brukast som sjukebinge, på grunn av fare for sjukdomssmitte, sjølv om dette er lov.

For å unngå trekk på den nyfødde kalven er det ein fordel om halve høgda av bingeveggen nedanfrå er av tette veggar. I tillegg ønskjer kua å være avskjerma. Det er ein fordel om bingen har ei låsbar fôrgrind (om kua må undersøkast eller behandlast) og tilrettelagt for spannmjølking. Golvet bør være tett og sklisikkert, og det skal brukast godt med strø som drenerer bort eller sug opp fostervatn, urin og mjølkesøl. Gummibelegg på golvet auker komforten. Minimum 50 % av arealet i bingen skal ha tett golv. Om ein del av golvet er spaltegolv må ein sikre at spalteåpningene ikke er for breie for den nyfødte kalven, maks 25 mm er anbefalt.

Halm er godt egna som strø da eit halmlag drenerer godt samtidig som det er mjukt. Dei same krava gjeld sjukebinge. For eigen binge for sjuke kalvar i konvensjonell drift er det krav om (1,5 *1,2)m2 opp til 150 kg. I økologisk produksjon er det da krav om (1,5*1,2)m2 opp til 100 kg og 2,5 m2 opp til 200 kg. I uisolerte fjøs i kalde område er det viktig at sjukebinge er i ein isolert/varm del av bygget, da sjuke dyr har vanskeleg for å halde varmen.

Ammeopplegg

Det finns fleire moglege ammeopplegg. Det mest naturlege er der kalven går saman med morkua i fleire veker. Da er det viktig at kua og kalven får gå saman aleine dei første dagane slik at bandet mellom kua og kalven blir etablert. Dette tar fire til fem dagar. Eit alternativ er å la kalvane gå lause i fjøset slik at dei kan die fleire kyr. Det finns godt fungerande eksemplar på dette både i lausdriftsfjøs og båsfjøs. Ulempa kan være at det lett blir skittent i fjøset, og det kan være problem med at kyrne ikkje slipp ned mjølka ved mjølking. Ved restriktiv digiving blir kalvane halde i gruppebinge men blir sleppt ut nokon gonger per dag for å die. Det kan derimot være arbeidskrevjande å få kalvane på plass i bingen igjen.

Eit anna alternativ er å la ei ammeku ta hand om ein eller fleire kalvar. Da treng ein ikkje å mjølke kua som ammer. Ei ammeku av mjølkerase klarer vanlegvis 3-4 kalvar. Bingar for ammekyr kan sjå forskjellig ut:

 - Strøbinge for ei ammeku + kalvar
 - Strøbinge for fleire ammekyr + kalvar
 - Binge med liggebås for fleire ammekyr

Fordelen med å ha fleire ammekyr i same binge er at avvenninga blir enklare da kua ikkje festar seg ved den einskilde kalven. Systemet krev derimot nøye overvaking slik at alle kyrne blir dia og alle kalvar får nok mjølk. Om ein har fleire ammekyr i den same bingen, eller om kalvane får gå lause i fjøset, er det viktig at det ikkje er kyr som har mastitt, da kalvane kan fungere som effektive smittespreiarar.

Ammekubingar skal ha eit kalvegjømme. Om bingen har liggebås er det ein fordel å ha kalvegjømmet ved liggebåsfronten. Sjølv om forskrift om hold av storfe (2010) tillet eit minste areal i kalvegjømmet på 0,7 m2 per kalv, så anbefalast minst 1,00 m2 per kalv (og gjerne meir) opp til 100 kg og 1,25 m2 opp til 150 kg vekt.


Kor bør kalven plasserast?

Kalvane bør plasserast slik at det er lett å ha tilsyn med dei, og helst slik at ein ikkje kan unngå å sjå dei i det daglege fjøsstellet. Dette er og viktig ved eventuell plassering av kalvehytter ute. I tillegg er dette viktig for at kalven skal bli vant til menneske. Kalven må ikkje blir utsett for konstant trekk eller fukt, noko som vil kunne gi kalven stort varmetap. Å plassere kalveboksar inntil ein yttervegg er derfor ikkje det beste på grunn av trekk i form av kaltras frå vindauge og luftinntak. Eventuelt kan slik trekk bli styrt unna med ei plate som dirigerer kaldlufta opp mot taket.

I uisolerte fjøs er det ekstra viktig med tørr og trekkfri liggeplass for kalvane, og liggeunderlag med låg varmeleiingsevne (f.eks. porøse lettmatter og strø, halm eller rikelege mengder anna tørt strø). Spedkalvane bør gå i toklimarom, det vil seie delvis isolert liggeavdeling med tre veggar og tak, og ikkje isolert aktivitetsavdeling. I dei aller kaldaste områda i Noreg bør spedkalvane plasserast i isolert avdeling. I binge med spaltegolv eller skrapa gangareal med liggeplass i bakkant, bør liggeplassen til kalvane hevast 15 (opp til 100 kg levande vekt) - 20 cm frå gangarealet. I tillegg bør liggeplassen ha eit fall på rundt 10 % avhengig av kor djup bingen er. Dette for å redusere tilgrising av liggearealet.

Det er forskriftsfesta at kalvane skal ha tett golv på liggeplassen. Det er anbefalt at minst 0,5 m2/dyr for liggeplass til kalvar opp til 100 kg levande vekt, og minst 0,7 m2/dyr opp til 150 kg.  I økologisk produksjon gjelder det (per sept. 2011) at minst 0,75 m2 /dyr av arealet skal ha tett golv for kalvar opp til 100 kg levandevekt og 1,25 m2 /dyr opp til 200 kg levande vekt. Det er viktig å bruke rikelig med strø på liggeplassen, både for å gjere liggeplassen mjuk (forskriftskrav) og tørr. Dagleg reinhald, kanskje fleire gonger om dagen, er nødvendig for tilfredsstillande reinhald i bingen.

Gruppestorleik og dyreflyt

Kalvar i økologisk drift skal ikkje være i enkeltboks lengre enn første veka etter fødselen. Deretter må den flyttast saman med andre kalvar, slik dei vil gjere i naturen. Kalvar søker tidleg sosial kontakt med andre dyr, og kalvar i enkeltboksar skal kunne ha augekontakt og kunne røre andre kalvar. Men halve veggen bør likevel være tett nedanfrå og opp for å unngå trekk på kalven når den ligg.

Gruppehald av kalv er bra om ein ser på dyras behov av rørsle og sosiale kontaktar, men frå smittesynspunkt er det ei utfordring. Røktaren må være oppmerksam på at ikkje kalvane sug på kvarandre. Dette kan føre til ødem, og bli ein innfallsport for infeksjonar.  Nøye tilsyn og hygiene er nødvendig. I tillegg er det ein fordel å halde saman gruppene dei første månadene (dvs. ikkje blande dyr). Aldersforskjellen innom gruppa bør maks være fire veker (gjerne tre veker hos dei minste kalvane), på grunn av sugeproblematikk og smittepress. Eldre kalvar overfører gjerne smitte til yngre kalvar, til tross for at dei ikkje er klinisk sjuke. Gruppas samansetning er og viktig for at det sosiale samspelet skal fungere, for eksempel for å unngå at små eller svake individ blir "mobba". Stor forskjell i alder eller storleik kan skape taparar som ikkje klarer seg i konkurransen om vatn, fôr og plass. Start med små grupper av kalvar, gjerne med maks tre dyr fram til tre vekers alder. Gruppa bør deretter ikkje være større enn seks dyr for kalv som blir fôra med mjølk. Etter avvenning er det faktisk betre at gruppa ikkje er for lita, særlig om ein må blande kalvar som ikkje kjenner kvarandre frå før. Forsking ved UMB tyder på at optimal gruppestorleik er rundt 8 kalvar, men at heilt opp til 16 kalvar kan fungere godt gitt at forskjellen i storleik og alder ikkje er for stor.

Ved plassering av kalveboksar og bingar i forhold til resten av besetninga bør ein tenkje igjennom kva som er mest praktisk i forhold til flytting av dyr etter kvart som dei veks. Dyra bør flyttast mest mogleg saman med "kameratar" som dei har stått saman med før, og helst i puljedrift, det vil seie "alle inn og alle ut" av ein binge samtidleg. Dette for å minske det sosiale presset som oppstår når ein blandar dyr som ikkje kjenner kvarandre frå før og for å halde smittepresset nede. Bingen skal gjerast nøye rein mellom kalvegruppene, og gjerne stå tom nokre dagar. 

Kalvehytter

Kalvane kan også oppstallast utandørs i kalvehytter/igloar (enkle overbygg og ein meir skjerma avdeling med veggar på liggeplassen). Slike system har lågt smittepress, og har vist høg tilvekst og friske dyr.  Det er viktig at kalvane har halm eller anna tilsvarande varmeisolerande liggeunderlag, og at ein har dagleg kontroll av vasstilgang og eventuelt fôrautomatar vinterstid. Alle vassinstallasjonar må frostsikrast. Ved plassering ute er det viktig å ta omsyn til dominerande vindretningar for å unngå trekk.

Nok plass til å utføre naturleg åtferd

Kalvar som går i gruppe saman med andre har meir sosial åtferd som kroppspleie, dei leikar meir og har mindre aggresjon og mindre fluktåtferd. Når dei ligg ned skal dei ha plass til å strekke ut beina, og alle skal  kunne ligge samtidlig. Forsking ved UMB har vist at for leik bør kalvar optimalt ha over 3,0 m2 totalt å boltre seg på. Dei norske krava til fritt areal er på 1,5 m2 opp til 150 kg med anbefaling om minimum 2 m2. Økologisk regelverk set krav på 1,5 m2 opp til 100 kg og 2,5 m2 opp til 200 kg, men dette er også minimumskrav.

Kalvar i økologisk drift skal ut på beite om sommaren. Da er det viktig å tenkje på både ly og le for vær og vind, og tilgang til vatn. Sjølv små kalvar kan ta opp ikkje ubetydelege mengde gras frå beite. Kalvane får dessutan styrka skjelettet og muskulaturen gjennom sosial leik og anna fysisk aktivitet. Vær oppmerksam på fare for smitte med innvolsparasittar, og bruk ikkje same utearealet til kalvar fleire sesongar etter kvarandre.

Velferdsplanlegging

For å lukkast i kalvehaldet er det avgjerande med god drift og planlegging. Det hjelp lite med ei god oppstalling for kalvane om handteringa, fôring og sjukdomshandtering/førebygging ikkje er god.  «ANIPLAN kalv» er eit opplegg for velferdsplanlegging for kalv på økologiske mjølkeproduksjonsbruk. Det er utvikla ei sjekkliste over kritiske velferdspunkt i kalvedrifta. Velferdsvurderinga dannar grunnlag for diskusjon mellom bonde og rådgjevar, som skal resultere i utarbeiding av ein helse og velferdsplan.

Les meir:

>> ANIPLAN Calf - welfare assessment in organic herds

>> La kalven gå med mora

>> Velferdsplanlegging i økologisk kalvehold

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no