Klimagassutslipp fra utendørs lager for bløtgjødsel

Det er et mål å redusere klimagassutslipp relatert til jordbruket. Bedre gjødselhandtering og fermentering av bløtgjødsel i biogassanlegg er foreslått som tiltak som vil bidra til dette. En stor utfordring for estimatene i det nasjonale utslippsregnskapet er at det er gjort svært få målinger under norske forhold på utslipp av lystgass (N₂O), ammoniakk (NH₃) og metan (CH₄). Fordi utslipp av alle gasser øker med temperatur og fordi temperaturen jevnt over er lavere i Norge enn i mange andre land, er det viktig å få mer kunnskap om hvor store de faktiske utslippene er ved ulik temperatur og lagerforhold av husdyrgjødsel i Norge.

Målingene

Målet med prosjektet "Utslipp av klimagasser fra gjødsellager - En vurdering av åpne lager for bløtgjødsel og biorest og lager med dekke" var å finne ut hvor mye klimagasser som ble sluppet ut fra utendørs gjødselkummer for bløtgjødsel fra storfe. Det ble målt gassutslipp fra fem gjødselkummer, noen åpne og noen med tak eller dekke. Gassprøvene ble analysert for innhold av CO₂, CH₄ og N₂O. I tillegg ble temperaturen i gjødsla målt i to ulike dyp, det ble tatt gjødselprøver fra kummene, prøver av eventuell skorpe og tykkelsen på skorpe ble målt. Gjødselprøvene ble analysert for næringsinnhold og pH.

Gjødsla var kaldere enn lufta når det var varmt i lufta og varmere når det var kaldt i lufta. Vi registrerte aldri høyere temperatur i gjødsellageret enn 15°C.

Metan påvirker klima mest

Av utslippene var det metanutslipp som betydde mest for global oppvarming. Målt i CO₂-ekvivalenter var utslippene av CO₂ og N₂O svært mye lavere enn CH₄-utslippene. Gjennomsnittlig utslipp av metan fra gjødselkummene var 12 g CH₄ per m³ gjødsel per døgn. Dette er i samsvar med resultater fra andre skandinaviske undersøkelser. Når lufttemperaturen var under 14 °C, var metanutslippene lave. Det var tendens til lavere metanutslipp per enhet organisk stoff ved økende mengde gjødsel, og når gjødsla ble tilført i bunnen av kummen.

Skorpedannelse viktig faktor

Det var forventet høyere tørrstoffinnhold og porøsitet i skorpa og lavere metanutslipp der ny gjødsel ble tilført i bunn, og det samtidig var tak over kummen som beskyttet mot nedbør. Men undersøkelsene i prosjektet kan hverken bekrefte eller avkrefte dette. Årsaken til lave utslipp av lystgass var sannsynligvis at det enten ikke var skorpe på gjødsla eller skorpa var våt og kompakt og dermed ikke porøs selv under tak. Ammonium ble dermed ikke oksidert til lystgass. Sannsynligvis av samme årsak var det heller ikke reduserte metanutslipp med økende skorpetykkelse, da skorpa heller ikke var porøs nok til at CH₄ ble oksidert og dermed omdannet til CO₂.

Tiltak for lavere utslipp

Ved å lagre bløtgjødsel og biorest kjølig, kan utslippene av metan og ammoniakk begrenses. Det kan være fornuftig å minimere mengden gjødsel i kummen om sommeren. Når ny kum skal bygges bør den graves ned og på et mest mulig skyggefullt område. Total tømming av lagret og rengjøring innen ny påfylling kan være en effektiv strategi for å redusere utslipp av metan. Årsaken er at gjødselresten kan fungere som et inokolum og stimulere metandannelsen når lagret fylles med fersk gjødsel.

Tak eller dekke på gjødselkummene hindrer nedbør i kummen, noe som øker lagerkapasiteten samtidig som det blir mindre vann som må kjøres ut. Hvor mange timer kjøring som spares ved utkjøring av gjødsla avhenger av størrelsen på gjødselkummen, størrelse på gjødselvogna og avstanden til arealene som skal gjødsles. Økonomisk kostnad til tak eller dekke avhenger av diameteren på kummen.

I prosjektet er også utslipp fra biorest etter biogassproduksjon beskrevet på bakgrunn av litteratur og andres erfaringer.

Ebbesvik, M., I. Kvande, L. Rohde, J. Morken, P. Dörsch & S. Hansen 2021. Klimagassutslipp fra utendørs lager for bløtgjødsel fra storfe. NORSØK Rapport nr. 9, 2021