Husdyrgjødsel og lagerkapasitet

Riktig bruk

Følgende faktorer er spesielt viktig for riktig bruk av husdyrgjødsel og dermed redusert fare for belastning på klima og miljø: 

• God fordeling av husdyrgjødsel på alt tilgjengelig areal
• Spredning tidlig i vekstsesongen
• Tilpasset tilførsel i forhold til plantenes behov
• God drenering og gode vilkår for plantevekst
• Unngå unødig jordpakking
• Egnet værforhold ved spredning

 Utvikling i husdyrholdet

Generelt går utviklingen i husdyrholdet mot færre og større driftsenheter. Til tross for bygging av nye driftsbygninger og gjødsellager, viser erfaringer at lager- og spredekapasitet for husdyrgjødsel kan bli for liten. Resultatet blir at deler av husdyrgjødsla spres seint på høsten med økt fare for tap av næringsstoff som resultat.   

Økt gjødselmengde

Standardtall for gjødselmengde fra husdyr, som er brukt i gjødselplanlegging og dimensjonering av gjødsellager fram til 2013, bygger på eldre datamateriale. Både dyremateriale, ytelse og fôring har endret seg. På bakgrunn av dette er tallene for mengde gjødsel og næringsstoffer i husdyrgjødsla under oppdatering (Karlengen m.fl., 2012, Nesheim og Sikkeland, 2013, Kval-Engstad, 2013). Ved dimensjonering av gjødsellager etter 1999 har veiledningen vært 1,5 tonn blanda gjødsel/ku/mnd. (+ vann og strø). I et prosjekt gjennomført av Landbruk Nordvest (2013) konkluderes det med at denne anbefalingen bør dobles til 3 tonn blanda gjødsel/ku/mnd. (inkludert vann + strø). Dette har stor betydning for lagerkapasiteten til de som har brukt gamle normer til dimensjonering av lager.

Den kostbare nedbøren

Normal årsmiddelnedbør (1961 – 1990) varierer fra under 300 mm/år i deler av innlandet til over 4 000 mm/år i nedbørsrike områder langs kysten. En stor andel av husdyrproduksjonen i Norge befinner seg i de nedbørsrike områdene av landet. Ved bygging av utvendig gjødsellager vil faktorer som nedbørsmengde, diameter, høyde og overdekking ha stor innvirkning på mengde nedbør som samles opp i gjødsellageret. En kum med stor diameter, uten overdekking i et nedbørsrikt område kan føre til betydelig merarbeid i forbindelse med utkjøring av husdyrgjødsel.

Tabellen under viser eksempler på merarbeid som følge av nedbør ved ulike forutsetninger. Utkjøring av gjødsel kommer i tillegg til disse beregningene.

Som tabellen viser, kan store gjødsellager uten overdekning i nedbørsrike områder samle opp store mengder vann. Dersom gjødsellageret har en diameter på 25 meter, og det regner 1500 mm i løpet av høst/vinter/vår, betyr det at gardbrukeren må kjøre 123 vognlass ekstra under de gitte forutsetningene. Dette gir ekstra kostnader og arbeidsbelastning for gardbrukeren.

På langtur med husdyrgjødsel

I store deler av landets husdyrdistrikt ligger jordene spredt. Andel leiejord og transportavstand for fôr og gjødsel øker i takt med strukturendringene. Muligheten til å utnytte rasjonelt utstyr som eksempelvis slangespreder er begrenset. I tillegg er følgende faktorer viktig ved utkjøring av husdyrgjødsel:

• Fuktighet i jorda; Kjøring på fuktig/vassmetta jord øker faren for jordpakking og dermed avrenning av næringsstoffer.
• Jordtype er avgjørende for bæreevne; spesielt krever omdannet myrjord en lengre tørrværsperiode for å unngå stygge kjøreskader.
• Tyngden på utstyret.
• Værforhold: Kjølig overskya vær med lett duskregn gir optimal utnyttelse av næringsstoffene. Dette er særlig viktig for å unngå nitrogentap ved fordamping av ammoniakk.
• Grasveksten; Husdyrgjødsel spredd på langt gras øker risiko for gjødselrester i fôret og sporer (bakterier) i melka.

Tid er en begrensende faktor. I forbindelse med planlegging av drift og/eller utvidelse av drifta er det derfor interessant å se på tidsbruk til ulike arbeidsoppgaver. Hvor mange mil kjører gardbrukeren dersom husdyrgjødsla skal spres riktig? Ved hjelp av f.eks. Gårdskart fra Skog og landskap kan det gjøres grove beregninger av kjøreavstand til eid og leid jord. Når man har kjøreavstander, størrelse på areal, størrelse på gjødselvogn og mengde gjødsel/daa, kan man regne ut hvor langt gardbrukeren må kjøre for å spre husdyrgjødsel. Svaret vil sannsynligvis overraske mange av dem som driver jord et stykke unna gjødsellageret. Det er ikke usannsynlig at en gardbruker, som i stor grad baserer seg på leiejord, kjører et sted mellom 800 – 2 500 km per år dersom husdyrgjødsla skal spres på all disponibel dyrkamark.

Etter en større utbygging er det ikke uvanlig at dyrkamarka ligger spredt som vist i kartet. Dersom denne gardbrukeren ønsker en god fordeling av husdyrgjødsla på all tilgjengelig dyrkamark (3 tonn/daa om våren og 2 tonn/daa etter førsteslåtten) gir det en total kjørelengde på 2 400 km per år. 

Oppsummering

Riktig bruk av husdyrgjødsel er viktig både for gardbrukerens økonomi og minst mulig negativ innvirkning på miljø og klima. Økt andel leiejord og store transportavstander vanskeliggjør utkjøring av husdyrgjødsel i rett mengde, på rett sted og til rett tid. Strukturutviklingen i landbruket vil trolig fortsette, og kjøreavstandene vil øke. Samtidig forventes det økte nedbørsmengder. Tidsrom for utkjøring av husdyrgjødsel er begrenset. God og realistisk planlegging av gjødsellager og logistikk rundt utkjøring er derfor svært viktig i forbindelse med forbedringer i drifta eller planlegging av driftsutbygginger. Oppsummert anbefales følgende:

• Bygg store nok lager basert på oppdaterte tall for gjødselmengde, vanntilsetning og nedbør i området.
• Beregn volum av nedbør og vurder overdekking/tak over lager.
• Beregn kjøreavstand og vurder plassering av mellomlager.
• Vurder egen transportkapasitet opp mot kostnader og muligheter for innleid, mer effektiv transportkapasitet.

 Bergslid, R. & L. Solemdal 2014. Husdyrgjødsel og lagerkapasitet. Bioforsk TEMA nr 1, 2014

Les mer

Bergslid, R. & M. Ebbesvik 2017. Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel - til beste for bonde, klima og økonomi. NORSØK Faginfo nr. 4, 2017

Ebbesvik, M. m.fl. 2021. Klimagassutslipp fra utendørslager for bløtgjødsel fra storfe. NORSØK Rapport nr. 9, 2021

• Karlengen, I.J., Svihus, B., Kjos, N.P. & Harstad, O.M. 2012. Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og utskillelse av nitrogen, fosfor og kalium. Sluttrapport. UMB
• Kval-Engstad, O., 2013. Fagrapport. Prosjekt: Bedre bruk av husdyrgjødsel fra storfe. Landbruk Nordvest.
• Met.no
• Nesheim, L. & Sikkeland, E. H. 2013. Mengd utskilt husdyrgjødsel – nye standardtall. Bioforsk Rapport Nr. 109, 2013