Foto: Ildri Kristine BergslidFoto: Ildri Kristine Bergslid

Norge på langs med møkk

Når 5 000 m3 med husdyrgjødsel skal fordeles på 60 skifter fordelt over flere bygder blir det lange og mange dager med møkkakjøring. Dette er hverdagen for mange bønder som har satsa stort på melkeproduksjon.

En bonde i Møre og Romsdal uttrykker frustrasjonen med møkkakjøring slik: «Selv om alle døgnets timer tas i bruk er det nødt til å bli snarveier». Dårlig arrondert jordbruksareal fordelt over store avstander er kanskje den aller største utfordringen som må løses for å få en kostnadseffektiv og klima- og miljøvennlig drift i store deler av landet.

Gjennom prosjektet «Møkk og miljø – bedre bruk av husdyrgjødsel til beste for bonde, økonomi og miljø» ser man nærmere på utfordringer knyttet til store gjødselmengder og lange avstander mellom driftsbygning og dyrkamark. Det er gjort enkle beregninger på hva mulige endringer kan bety for blant annet transportavstander og tidsbruk.

Når 15 bønder blir til en

Jord som før ble drevet av 10 – 15 bønder drives nå mange steder av en person. Dette gir noen utfordringer og god utnytting av husdyrgjødsla er en av dem. Prosjektet har analysert seks driftsenheter, alle lokalisert i Møre og Romsdal.

To av gårdene hadde all dyrkamarka rundt driftsbygningen, mens de øvrige fire hadde 10 – 17 ulike leieforhold fordelt på 40 – 60 jordstykker i 3 – 5 bygder. Bøndene med mye spredt areal hadde melkekvoter på 380 000 – 500 000 liter og ca. 700 dekar dyrkamark. Denne produksjonen resulterte i 2 500 - 5 000 m3 møkk årlig, inkludert oppsamla nedbør og pressaft. De to bøndene med dyrkamarka samla rundt driftsbygningene hadde et mindre driftsomfang med 150 000 – 250 000 liter i melkekvote, 250 – 400 daa fulldyrka mark og 1000 – 2000 m3 med møkk.

Når 5 000 m3 med husdyrgjødsel skal spres med ei vogn på 10 m3 blir det 500 turer. Klarer man 4 lass i timen tar jobben 125 timer  . Foto: Ildri Kristine Bergslid
Når 5 000 m3 med husdyrgjødsel skal spres med ei vogn på 10 m3 blir det 500 turer. Klarer man 4 lass i timen tar jobben 125 timer. Bilde: Ildri Kristine Bergslid

Kjøring og tidsbruk

Årlig kjørelengde ble beregnet på bakgrunn av:

  • Mengde gjødsel per skifte
  • Antall spredninger
  • Størrelse på vogn
  • Avstand til de ulike skiftene

Summen for de fire største driftsenhetene i dette prosjektet blei 6 600 km med traktor og gjødselvogn årlig. Fra Mandal til Nordkapp er det 2 400 km, og alle som har vært på bilferie i Norge vet at dette er veldig, veldig langt.

Bonden som kjørte lengst la bak seg 2 900 km med traktor og gjødselvogn fra april til september. Kontrasten blir stor til de to med jorda samla som ikke hadde noe kjøring etter vei.

6 600 km med traktor og gjødselvogn tar tid. Sammenlagt brukte disse fire bøndene 730 timer på kjøring av husdyrgjødsel dette året. Går man ut ifra en vanlig arbeidsuke med 7,5 timer per dag utgjør dette 19,5 arbeidsuker for en ordinær arbeidstaker. Dette tidsforbruket gjør at det blir travelt selv for bønder som jobber lange dager. 

Når husdyrgjødsel skal kjøres til mange jordstykker i flere bygder blir den totale kjørelengden veldig stor. Kartreferanse: FKB, AR5, kilde ©Norge digitalt
Når husdyrgjødsel skal kjøres til mange jordstykker i flere bygder blir den totale kjørelengden veldig stor. Kartreferanse: FKB, AR5, kilde ©Norge digitalt

Best bruk av husdyrgjødsla

Næringsstoffene i husdyrgjødsla utnyttes best når det spres små mengder per daa i vekstsesongen. Mesteparten av gjødsla bør spres jevnt utover arealene om våren og etter førsteslåtten for å sikre best bruk av husdyrgjødsla (Hansen m.fl. 2009).

Dette blir vanskelig å få til når avstandene og tidsbruken blir stor. Konsekvensen kan bli at arealene lengst unna ikke får husdyrgjødsel, mens arealene nærmest driftsbygningen får for mye.

Registreringer av gjødsla areal og mengde blant bøndene i prosjektet bekrefter dette. Summen av areal som ikke gjødsles, og areal som gjødsles tre ganger utgjør mellom 30 – 50% av arealet på de fire store driftsenhetene. Som tabellen viser er ikke dette et problem for de to driftsenhetene som har jorda samla (driftsenhet 5 og 6).

Fordeling av husdyrgjødsel på areal i prosent av areal som drives.

Driftsenhet nr.

1

2

3

4

5

6

Areal som ikke gjødsles

17

7

11

29

0

0

Areal som kun gjødsles om våren

28

8

49

0

0

0

Areal som gjødsles to ganger

39

43

22

54

100

100

Areal som gjødsles tre ganger

16

42

18

17

0

0

Mulige tiltak for å effektivisere gjødselkjøringa

  • Bruk av mellomlager og transport av gjødsel i rolige perioder med vogn eller tankbil. Dette er en mye brukt løsning, men utfordringen kan være grunneiere som ikke tillater at det bygges mellomlager på deres eiendom. Kortvarige leiekontrakter er også et hinder for å gjøre store investeringer på andres eiendom. Bruk av gjødsellager på nedlagte gårdsbruk er en løsning dersom disse er i god forfatning og egna for bruk
  • Byttegjødsling av jord for å redusere krysskjøring. Dette kan være et alternativ der mye av jorda er blanda, og man har felles strategi for ugrashåndtering, spredetidspunkt, spredemåte o.l. En utfordring i mange bygder er at det begynner å bli langt mellom bøndene, og ingen aktuelle å byttegjødsle med
  • Leie av tankbil og kontainer. Dette krever ingen investeringer, men det krever en viss standard på tilkomst og vei. Bratte og smale veier kan være en utfordring

Bøndene i prosjektet var motivert for å redusere kostbar tidsbruk og transport. Innleie av tankbil og kontainer ble vurdert som mest aktuelt, og det ble sett på innsparinger i tidsbruk og kjøring ved bruk av tankbil.

Redusert kjøring og tidsbruk

Beregningene viser at potensialet for å redusere kjøring etter vei er veldig stort. For de fire bøndene i dette prosjektet med spredt areal dreier det seg om til sammen 5 000 km per år. For de ulike driftsenhetene varierer det mellom 700 – 2 500 km. Prosentvis reduksjon varierer mellom 65 – 85%.

Når transportkapasiteten økes og flyttes vekk fra bonden, frigjøres verdifull tid. Beregningene viser en mulig innsparing på om lag 290 timer. Det tilsvarer om lag 8 normale ukesverk. For de ulike driftsenhetene varierer reduksjonen mellom 40 – 110 timer. Prosentvis reduksjon varierer mellom 35 – 65 %.   

Regionale miljøprogram

Kostnadene til innleid hjelp vil variere noe mellom ulike driftsenheter. Oppgitte kostnader brukt i dette prosjektet er 1 400 kr per time for tankbil og sjåfør. I tillegg kommer kostnader for leie og tilkjøring av kontainer satt til 12 000 kr. For bøndene i prosjektet er totalkostnaden i snitt 45 000 kr.

Gjennom regionalt miljøprogram 2019 – 2022 for Møre og Romsdal kan det søkes om tilskudd for spredning av husdyrgjødsel om våren og/eller i vekstsesongen, seinest 10. august. Det vil si at dersom det ikke blir spredd noe husdyrgjødsel etter 10. august kan det søkes om dette tilskuddet.

I 2019 var satsen 50 kr per dekar. I tillegg gis det et tilskudd på 50 kr per dekar dersom det brukes tilførselsslange. Dersom kjøringa blir såpass effektiv at man ikke trenger å spre gjødsel etter 10. august vil det utløse et tilskudd på 30 000 kr for en bonde med tankvogn og 600 daa. Byttes vogna ut med slanger økes tilskuddet til 60 000 kr. Dette vil langt på vei dekke kostnadene til innleid hjelp. Tilsvarende ordninger finnes også i andre fylker.

Gjødsling blir ofte forbundet med manglende bærekraft i landbruket. Foto: Ildri Kristine Bergslid
Bruk av tilførselsslange er en miljøvennlig og effektiv måte å spre husdyrgjødsel på. Bilde: Ildri Kristine Bergslid

Tak over utvendig gjødsellager

Mange bønder sliter med liten lagerkapasitet for husdyrgjødsla, blant annet fordi mange lager er feildimensjonerte. Standardtall for gjødselmengde fra husdyr som ble brukt til dimensjonering av gjødsellager fram til 2013 bygde på utdatert datamateriale (Nesheim & Sikkeland 2013).

Dersom man har utvendige lager har nedbørsmengden stor betydning for gjødselvolumet som må håndteres. En stor andel av melka produseres på Vestlandet der det kommer 2 – 4 meter med nedbør i året. I et område med 2 meter nedbør vil en gjødselkum med 28 meter i diameter samle opp ca. 1 200 m3 årlig. Det betyr 120 turer ekstra med ei vogn på 10 m3. Rekker man fire turer i timen blir det 30 timer med kjøring på grunn av ekstra vannmengde.  Det er også fare for at nedbørsmengden vil øke enda mer som følge av klimaendringer.

Hvert år sendes det ut en spørreundersøkelse til alle landets bondelag i forbindelse med forberedelser til jordbruksforhandlingene. I 2020 ble det spurt om Bondelaget burde prioritere noen av klimaløsningene som støttes gjennom jordbruksavtalen sterkere enn andre. I Møre og Romsdal svarte 95,5% at økt tilskudd til lagring og spredning av husdyrgjødsel burde prioriteres.

Dersom alle aktuelle aktører bidrar til at mer av husdyrgjødsla blir spredd på rett plass til rett tid og i riktig mengde, vil det være et av de mest effektive og gjennomførbare tiltaket landbruket kan gjøre for å redusere klima- og miljøbelastninger som følge av husdyrdrift.

Gjødselkummer uten tak samler opp mye nedbør. Med 28 meter i diameter og 2 meter nedbør blir det over 1000 m3 årlig. . Foto: Ildri Kristine Bergslid
Gjødselkummer uten tak samler opp mye nedbør. Med 28 meter i diameter og 2 meter nedbør blir det over 1000 m3 årlig. Bilde: Ildri Kristine Bergslid

Les rapporten fra prosjektet

Bergslid, I.K. 2020. Møkk og miljø. Bedre bruk av husdyrgjødsla til beste for bonde, økonomi og miljø.NORSØK Rapport nr. 9, 2020

Prosjektet er finansiert av "Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri" og egeninnsats fra NORSØK, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal Bondelag og prosjekt Klimasmart Landbruk. Det er ingen kobling mellom bildene i artikkelen og gårdene i prosjektet.

Litteratur 

Bergslid, I.K. & M. Ebbesvik 2017. Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel - til beste for bonde, klima og økonomi. NORSØK Faginfo nr. 4, 2017

Bergslid, R. & L. Solemdal 2014. Husdyrgjødsel og lagerkapasitet. Bioforsk TEMA nr. 1, 2014

Hansen, S., T.H. Bakke, I.K. Bergslid, H. Elvatun, B. van Gool, G. Røthe & F. Walland 2018. Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon – Inspirasjon fra seks melkeproduksjonsbruk. NIBIO Rapport nr. 96, 2018

Nesheim, L. & E.H. Sikkeland 2013. Mengd utskilt husdyrgjødsel – forslag til nye standardtall. Bioforsk Rapport nr. 109, 2013

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no