Fagartikler (Landbruk: Husdyrhold)Fagartikkel|LandbrukØkonaboene i SandeErik Rosnes driver stort med økologiske krydderplanter og grønnsaker, Hans Kristian Teien med mjølkekyr, ungdyr og korn. De har en felles interesse for jord, kretsløp og økologisk landbruk. Naboene i ...Fagartikkel|LandbrukStort behov for økologisk kornKravet til egetprodusert fôr har blitt skjerpet for fjørfe, svin og drøvtyggere i de nye reglene for økologisk produksjon. Med økt økologisk husdyrproduksjon øker dermed også behovet for økt norsk ...Fagartikkel|LandbrukTett liggeunderlag til norsk økosauNorsk senter for økologisk landbruk, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Norsk Sau og Geit og Debio, har utarbeidet praktiske og økonomisk gjennomførbare løsninger som kan motivere til å fortsette med ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøMindre risiko for nitrogentap i økologisk mjølkeproduksjonOverskuddet av nitrogen var mindre på økologiske mjølkeproduksjonsgårder i Møre og Romsdal sammenlignet med konvensjonelle gårder med tilsvarende drift. God agronomi er viktig for å unngå nitrogentap.Fagartikkel|LandbrukAvlsstrategier for husdyr i økologisk landbrukUtvikling av nye avlsstrategier og forbedret husdyrhold var målet for prosjektet «LowInputBreed». De mange resultatene fra prosjektet er lett tilgjengelig på nett.Fagartikkel|Landbruk|MiljøØkologisk og miljøvennlig griseholdDyrevelferdstiltak på gårdsnivå gir også mulighet til å redusere miljøeffektene av produksjonen.Fagartikkel|LandbrukUtmarksbeite og overflatedyrka beiteUtmarksbeite og overflatedyrka beite kan bidra med viktige fôrressursarFagartikkel|LandbrukHelse og velferd hos økologiske verpehønsProsjektet HealthyHens undersøkte hva som skal til for å oppnå god helse og velferd hos økologiske verpehøns. Bakgrunnen var studier av mer enn 100 økologiske verpehønsbesetninger i åtte europeiske ...Fagartikkel|Landbruk|MatKjøtt kan være en del av et ressursvennlig kosthold i et land hvor det er lettere å dyrke gras enn kornKjøtt kan være en del av et ressursvennlig kosthold i et land hvor det er lettere å dyrke gras enn korn. Men da må kjøttforbruket være så lite at det ...Fagartikkel|LandbrukSau og lam: Fôring og beitingBeite og innhausta grovfôr er dei viktigaste fôrressursane i saueproduksjon. I økologisk drift er det svært viktig å fokusere på fôrkvalitet. Tilgjengeleg grovfôr må disponerast slik at det beste fôret ...Fagartikkel|LandbrukVal av saueraseDet kan vere mange ulike årsaker til kva sauerase ein vel å ha i gardsdrifta, uavhengig av om ein driv økologisk eller ikkje. Døme er tradisjon for ein bestemt rase ...Fagartikkel|LandbrukØkologisk sauehaldUtmarksbeite er grunnlaget for mykje av kjøttproduksjonen på sau og lam i Noreg. Målet i ei økologisk driftsform er at sauehaldet skal klare seg mest mogleg med garden sine eigne, ...Fagartikkel|LandbrukGod dyrevelferd i sauehaldetGod dyrevelferd i økologisk produksjon inneber ikkje berre god helse, men å ta vare på dyra sin eigenart og legge til rette for at dei skal få utfalde seg i ...Fagartikkel|LandbrukFôr og fôring av grisKorn, rotvekster, belgvekster og grovfôr er viktige fôrmidler i økologisk svinehold på grunn av målet om at deler av fôret skal være dyrka på garden.Fagartikkel|LandbrukGrisen et lærevillig og nysgjerrig dyrGrisen er et nysgjerrig dyr som undersøker alt i sine omgivelser. Den trives best med allsidige aktiviteter, og har stor evne til å tilpasse seg de fleste miljø og landskapstyper. Fagartikkel|LandbrukRotvekstar til fôrNepe, kålrot og fôrsukkerbete er dei tre artane som går under samlenamnet rotvekstar. Dei er alle toårige planter som utviklar bladrosett og seinare knoll med opplagsnæring første ...Fagartikkel|LandbrukHøyHøy er engvekster som er tørket til minst 84 % tørrstoff slik at de kan lagres uten tap. Då er det lagringsstabilt. Høy er eit fôrmiddel med lange tradisjoner, men i ...Fagartikkel|LandbrukDefinisjonar og forklaringar på fôrkvalitetNår det blir prata eller skreve om kvalitet på grovfôr eller surfôr blir det ofte brukt mange forkortingar. Forklaring på dei mest brukte forkortingane finn du her.Fagartikkel|LandbrukValg av driftsopplegg for kvigerFôring og stell av kviger avhenger av målene man har for mjølkeproduksjonen.Fagartikkel|LandbrukHelseproblemer hos kalvDiare og luftveissjukdommer er årsaken til flest sjukdomstilfeller på kalv i norske storfebesetninger. Gode rutiner for renhold og minimalisering av smittepress har stor betydning for å unngå helseproblemer. Det er ...Fagartikkel|LandbrukMjølkefôring til spekalvI følge Økologiforskriften skal kalven fôres med naturlig melk i minimum 3 måneder. Kalven skal die i minst tre dager etter fødselen, og dersom dieperioden er kortere enn 1 måned ...Fagartikkel|LandbrukUteareal for mjølkekyr i båsfjøsAktuelle løsninger for luftegårder for utegang utenom beitesesong.Fagartikkel|LandbrukTiltak for å styre toppytelsenHoldet på kua har betyding for mjølkemengde etter kalving.Fagartikkel|LandbrukVal av mjølkekuraseDen mest vanlege mjølkekurasen i Noreg, også i økologisk produksjon, er Norsk Rødt Fe (NRF). Det er også fleire andre norske, meir ekstensive rasar å velje mellom.Fagartikkel|LandbrukKraftfôrKraftfôr er fôrmidler eller fôrblandinger som har et høgt innhold av energi eller av protein.Fagartikkel|LandbrukRaps – et gunstig proteinfôr til kyrFôringsforsøk viser at raps kan være en god proteinkilde til mjølkekyr. Dette kan bli et alternativ til soya i kraftfôr, noe som kan bidra til en bedre tilpasset kraftfôrproduksjon i ...Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos storfeDrøvtyggerne er effektive fôrsankere og effektive til å fordøye trevlerikt fôr som gras og høy.Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos grisFordøyelseskanalen og fordøyelsesprosessen hos gris er svært lik den hos mennesker. Den er avhengig av konsentrert fôr som for eksempel korn.Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos fjørfeFjørfe har samme type fordøyelse som andre fugler: De har har nebb og tunge, men ikke tenner. De er altetere.Fagartikkel|LandbrukHusdyrraser og bruksområderDet blir ofte reist spørsmål om vi treng andre typar dyr i økologisk landbruk enn dei vi avlar for i resten av landbruket. Dette er avhengig av om miljøet i ...Fagartikkel|LandbrukGod helseGod helse er ikkje berre fråvær av sjukdom, men også det å ha mykje energi og livskraft, god evne til å motstå infeksjonar, parasittangrep og metabolske forstyrringar, og god evne ...Fagartikkel|LandbrukNaturleg mjølkefôring - kalv og diingDiing er ein naturleg måte å tildele mjølk på. Kalvane får då mange måltid i løpet av døgnet, noko som er bra for næringsomsetjinga. Dei brukar lengre tid på å ...Fagartikkel|LandbrukFakta om økologisk mat og dyrevelferd?Ambisjonene om god dyrevelferd er nedfelt i IFOAM’s prinsipper for økologisk produksjon, slik Dyrevernalliansen gjør rede for innledningsvis i faktaarket. Vi mener at disse prinsippene og økologiregelverket har bidratt ...Fagartikkel|LandbrukVal av kjøttferaseKjøttfe omfattar storferasar som berre blir bruka til spesialisert kjøttproduksjon. I tillegg har du kryssingsdyr som kan vere krysningar mellom mjølkeku og kjøttfe, og blandingsrasar som er avla for produksjon ...Fagartikkel|LandbrukInntekter i husdyrholdetInntektene i husdyrholdet vil endres ved omlegging til økologisk drift. Offentlig tilskudd til økologisk husdyrhold og merpris på produktene vil gi flere inntekter, mens lavere ytelse og dyrere kraftfôr virker ...Fagartikkel|LandbrukInnefôring, lamming og kjeingSau og geit har normalt ein lang beiteperiode, og god evne til å nyttiggjere utmarksbeite med både lyng, kratt, skog og gras. Her er det derfor fôringa i innefôringsperioden og ...« Forrige side1234Neste side »
Nettside forNettside for
