Fagartikler (Landbruk: Husdyrhold)Fagartikkel|LandbrukFôr og fôring av grisKorn, rotvekster, belgvekster og grovfôr er viktige fôrmidler i økologisk svinehold på grunn av målet om at deler av fôret skal være dyrka på garden.Fagartikkel|LandbrukGrisen et lærevillig og nysgjerrig dyrGrisen er et nysgjerrig dyr som undersøker alt i sine omgivelser. Den trives best med allsidige aktiviteter, og har stor evne til å tilpasse seg de fleste miljø og landskapstyper. Fagartikkel|LandbrukRotvekstar til fôrNepe, kålrot og fôrsukkerbete er dei tre artane som går under samlenamnet rotvekstar. Dei er alle toårige planter som utviklar bladrosett og seinare knoll med opplagsnæring første ...Fagartikkel|LandbrukHøyHøy er engvekster som er tørket til minst 84 % tørrstoff slik at de kan lagres uten tap. Då er det lagringsstabilt. Høy er eit fôrmiddel med lange tradisjoner, men i ...Fagartikkel|LandbrukDefinisjonar og forklaringar på fôrkvalitetNår det blir prata eller skreve om kvalitet på grovfôr eller surfôr blir det ofte brukt mange forkortingar. Forklaring på dei mest brukte forkortingane finn du her.Fagartikkel|LandbrukValg av driftsopplegg for kvigerFôring og stell av kviger avhenger av målene man har for mjølkeproduksjonen.Fagartikkel|LandbrukHelseproblemer hos kalvDiare og luftveissjukdommer er årsaken til flest sjukdomstilfeller på kalv i norske storfebesetninger. Gode rutiner for renhold og minimalisering av smittepress har stor betydning for å unngå helseproblemer. Det er ...Fagartikkel|LandbrukMjølkefôring til spekalvI følge Økologiforskriften skal kalven fôres med naturlig melk i minimum 3 måneder. Kalven skal die i minst tre dager etter fødselen, og dersom dieperioden er kortere enn 1 måned ...Fagartikkel|LandbrukUteareal for mjølkekyr i båsfjøsAktuelle løsninger for luftegårder for utegang utenom beitesesong.Fagartikkel|LandbrukTiltak for å styre toppytelsenHoldet på kua har betyding for mjølkemengde etter kalving.Fagartikkel|LandbrukVal av mjølkekuraseDen mest vanlege mjølkekurasen i Noreg, også i økologisk produksjon, er Norsk Rødt Fe (NRF). Det er også fleire andre norske, meir ekstensive rasar å velje mellom.Fagartikkel|LandbrukKraftfôrKraftfôr er fôrmidler eller fôrblandinger som har et høgt innhold av energi eller av protein.Fagartikkel|LandbrukRaps – et gunstig proteinfôr til kyrFôringsforsøk viser at raps kan være en god proteinkilde til mjølkekyr. Dette kan bli et alternativ til soya i kraftfôr, noe som kan bidra til en bedre tilpasset kraftfôrproduksjon i ...Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos storfeDrøvtyggerne er effektive fôrsankere og effektive til å fordøye trevlerikt fôr som gras og høy.Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos grisFordøyelseskanalen og fordøyelsesprosessen hos gris er svært lik den hos mennesker. Den er avhengig av konsentrert fôr som for eksempel korn.Fagartikkel|LandbrukFordøyelsessystemet hos fjørfeFjørfe har samme type fordøyelse som andre fugler: De har har nebb og tunge, men ikke tenner. De er altetere.Fagartikkel|LandbrukHusdyrraser og bruksområderDet blir ofte reist spørsmål om vi treng andre typar dyr i økologisk landbruk enn dei vi avlar for i resten av landbruket. Dette er avhengig av om miljøet i ...Fagartikkel|LandbrukGod helseGod helse er ikkje berre fråvær av sjukdom, men også det å ha mykje energi og livskraft, god evne til å motstå infeksjonar, parasittangrep og metabolske forstyrringar, og god evne ...Fagartikkel|LandbrukNaturleg mjølkefôring - kalv og diingDiing er ein naturleg måte å tildele mjølk på. Kalvane får då mange måltid i løpet av døgnet, noko som er bra for næringsomsetjinga. Dei brukar lengre tid på å ...Fagartikkel|LandbrukFakta om økologisk mat og dyrevelferd?Ambisjonene om god dyrevelferd er nedfelt i IFOAM’s prinsipper for økologisk produksjon, slik Dyrevernalliansen gjør rede for innledningsvis i faktaarket. Vi mener at disse prinsippene og økologiregelverket har bidratt ...Fagartikkel|LandbrukVal av kjøttferaseKjøttfe omfattar storferasar som berre blir bruka til spesialisert kjøttproduksjon. I tillegg har du kryssingsdyr som kan vere krysningar mellom mjølkeku og kjøttfe, og blandingsrasar som er avla for produksjon ...Fagartikkel|LandbrukInntekter i husdyrholdetInntektene i husdyrholdet vil endres ved omlegging til økologisk drift. Offentlig tilskudd til økologisk husdyrhold og merpris på produktene vil gi flere inntekter, mens lavere ytelse og dyrere kraftfôr virker ...Fagartikkel|LandbrukInnefôring, lamming og kjeingSau og geit har normalt ein lang beiteperiode, og god evne til å nyttiggjere utmarksbeite med både lyng, kratt, skog og gras. Her er det derfor fôringa i innefôringsperioden og ...Fagartikkel|LandbrukGrønfôrDet er mange årsaker til at dyrking av grønfôr kan tilrådast.Fagartikkel|LandbrukVeien til drøvtyggerI kalveoppdrett er det svært viktig at kalven utvikler seg til å bli en stabil og god drøvtygger så raskt som mulig.Fagartikkel|LandbrukOvergang fra konvensjonell til økologisk fôringDersom omlegging fra konvensjonell til økologisk mjølkeproduksjon medfører at en ønsker reduksjon i ytelsen bør en starte med kvigene.Fagartikkel|LandbrukGrovfôropptak i økologisk mjølkeproduksjonI økologisk mjølkeproduksjon er det viktig å legge forholdene til rette for størst mulig grovfôropptak.Fagartikkel|LandbrukBehov for energi, protein, mineraler og vitaminer hos mjølkekyrBehov for energi og protein er avhengig av dyras størrelse, vekst, avdråttsnivå og innholdet av fett, protein og laktose i mjølka.Fagartikkel|LandbrukDyrevelferd storfeGod dyrevelferd i økologisk produksjon inneber ikkje berre god helse, men å ta vare på dyra sin eigenart og legge til rette for at dei skal få utfalde seg i ...Fagartikkel|LandbrukKonsekvensar av haustetidspunkt for avling og kvalitetVal av haustetidspunkt har betyding for både avlingsmengde og fôrkvalitet. Tørrstoff-, energi-, protein- og sukkerinnhaldet i fôret er direkte påverka av haustetidspunktet. Fordøyeligheten til fôret blir også påverka av ...Fagartikkel|LandbrukGeitGod dyrevelferd i økologisk produksjon inneber ikkje berre god helse, men å ta vare på dyra sin eigenart og legge til rette for at dei skal få utfalde seg i ...Fagartikkel|LandbrukGrisGod dyrevelferd i økologisk produksjon inneber ikkje berre god helse, men også å ta vare på dyras eigenart og legge til rette for at dei skal få utfalde seg i ...Fagartikkel|LandbrukHøner er sosiale dyrI økologisk husdyrhald legg ein vekt på at dyr er sosiale.Fagartikkel|LandbrukVekstskifte på husdyrgarder og på garder med få eller ingen husdyrPå garder med allsidig produksjon ligger forholdene godt til rette for å få vekstskifter som fungerer. Husdyr på garden gjør det enklere å utnytte og forsvare bruk av eng i vekstskiftet.Fagartikkel|LandbrukInnfallsvinklar til dyrevelferdDet er særlig tre innfallsvinklar som går att når ein diskuterer kva som er viktig for dyrevelferda.Fagartikkel|LandbrukEtablering av fleirårige beite på fulldyrka jordKrava til jord, drenering, kalk- og næringstilstand er dei same ved etablering av eit fleirårig beite som for fleirårig eng.« Forrige side1234Neste side »