Tiltak for å styre toppytelsen

Hold ved kalving

Dersom kyrne er i moderat hold ved kalving medvirker dette til at de mjølker mindre etter kalving enn kyr i godt hold. Samtidig har kyr i moderat hold større grovfôropptak den første tida etter kalving enn feite kyr. Holdet ved kalving kan vurderes på en skala fra 1 til 5. Holdpoeng 1 er avmagrede kyr, mens holdpoeng 5 er svært overfeite kyr. Kyr bør ha holdpoeng rundt 3-3,5 ved kalving. I besetninger med ønske om høy ytelse bør kyrne ha holdpoeng opp mot 3,5 ved kalving. I løpet av topplaktasjonen kan det aksepteres at de går ned til holdpoeng 3 for så å bygge seg opp igjen til 3,5 i siste del av laktasjonen.

Dersom det ønskes en svært grovfôrbasert mjølkeproduksjon med lavt kraftfôrforbruk og moderat avdrått bør kyrne ha holdpoeng ned mot 3 rundt kalving. Holdpoenget kan reduseres til 2,75 i topplaktasjon for så å bygges opp igjen til 3 i siste del av laktasjon. Et holdpoeng ned mot 3 ved kalving bidrar til å «bremse» mjølkeproduksjon i forhold til kuas  genetiske potensiale. Holdet bør holdes konstant i tørrperioden fram til en forsiktig forberedelsesfôring de siste tre ukene før kalving.

Forberedelsesfôring før kalving

Mye kraftfôr de siste tre ukene før kalving er med på å stimulere kua til en høg ytelse etter kalving. Vommikrobene trenger tid til å venne seg til nye fôrslag. Alle fôrslag kua skal ha etter kalving bør hun også ha de siste 3-4 ukene før kalving. Hva som er rett kraftfôrnivå på antatt kalvingsdato vil avhenge av både kuas hold og hvilket kraftfôrnivå hun skal ha i topplaktasjon– som igjen er et resultat av ønsket ytelsesnivå og grovfôrkvalitet på fôret som skal brukes. Tabellen viser TINEs anbefalinger for kraftfôrtildeling før kalving.

Anbefalt kraftfôrtildeling i kg /ku/dag siste tre uker før kalving ved ulik årsavdrått.

De laveste mengdene innen avdråttsnivå gjelder kviger. Kyr i dårlig hold bør få 0,5 kg kraftfôr ekstra per dag.

Selv om det økologiske regelverket gir rom for at kuas tørrstoffrasjon kan bestå av opptil 50 % kraftfôr de første tre månedene, bør en unngå å legge seg helt opp mot denne grensa. Det er viktig å ha en realistisk formening om hva kuas ytelse kan være rundt insemineringstidspunkt, og anse maksimal lovlig kraftfôrrasjon på dette tidspunktet som et retningsgivende tak også de to første månedene etter kalving. En markant kraftfôrnedtrapping akkurat rundt 3 måneder etter kalving vil mest sannsynlig gi negativ effekt på kuas laktasjonskurve og dårligere fruktbarhet.

Protein og energi til samme mjølkemengde

I topplaktasjonen vil en både i et konvensjonelt og økologisk driftsopplegg ofte komme i en situasjon hvor kua er i negativ energibalanse og mjølker av holdet. Protein i fôret er med på å stimulere mjølkeytelsen. Dersom en gir protein til flere kilo mjølk enn en gir energi til, kan dette være med på å presse mjølkemengden oppover slik at energiunderskuddet øker. I et økologisk driftsopplegg har en små muligheter til å følge opp økt mjølkeproduksjon med økt energitildeling. En bør derfor begrense proteintildelinga slik at en gir protein og energi til samme mjølkemengde.

Les mer

Fôring i økologisk mjølkeproduksjon- kort innføring

Sinkufôring - grunnlaget for neste laktasjon

Rasmussen, A.E. 2023. Längre tid mellan kalvingarna är bra för vissa mjölkkor, och lantbrukare. SLU-Nyhet 26.9.2023

Rasmussen, A.E. 2023. Extended voluntary waiting period before first insemination in primiparous dairy cows. Effects on milk production, fertility, and health. Acta Universitatis Agriculturae Sueciae 2023, Doc. Thesis nr. 2023:66, SLU