Fordøyelsessystemet hos gris

Grisen har munn, spiserør, mage, tynntarm, tjukktarm, blindtarm og endetarm, slik som vi har. Grisen har normalt 44 tenner, som er 12 fler enn mennesket. Som hos oss, aktiviseres spyttkjertlene når grisen tygger – eller når den er sulten og registrerer at den skal få fôr. Spyttet inneholder et enzym som spalter karbohydrater, og dessuten et stoff som har bakteriedrepende effekt.

Kilde: Gjefsen, T., 1995. Fôringslære. Landbruksforlaget

Spalting av protein

Fôret presses ned gjennom spiserøret ved hjelp av rytmiske sammentrekninger av muskler som omgir spiserøret, og kommer på den måten ned i magesekken. Fra veggene i magesekken skilles det ut saltsyre og et enzym som særlig spalter protein. Dette enzymet er avhengig av et samspill med syra i magesafta, siden det fungerer først når surhetsgraden (pH) kommer ned mot 2,0. Fra magen sendes fôret videre til tarmene i passe store porsjoner.

 Bukspytt og galle

Når fôret går videre til tynntarmen, blir det tilført væske fra tarmveggene og fra utførselskanaler fra levra og bukspyttkjertelen. Bukspytt bidrar til fordøyelse av alle tre hovednæringsstoffene, mens gallen fra levra først og fremst bidrar til nedbrytning av fett.

Opptak av næringsstoffer

Det meste av næringsstoffene i fôret blir tatt opp i kroppen gjennom veggen på tynntarmen. Når næringsstoffene har passert tarmveggen, overføres de til kroppsvæskene blod eller lymfe og bringes videre ut i kroppen og til cellene ved hjelp av disse.

Diare

Når tjukktarmen fungerer normalt, suger den opp det meste av vannet fra fôrmassen. Når tjukktarmen fungerer dårlig, slik at fôret passerer for raskt gjennom, får dyra vandig avføring eller diare.

Les mer

Frimann, J. 2023. Ley crop silage in diets to fattening pigs: How does it affect pig performance, nitrogen utilization, health and behaviour? Dr. Thesis, SLU, Acta Universitatis Agriculturar Sueciae, nr: 2023:30