Uteareal for mjølkekyr i båsfjøs

Luftegårder for utegang utenom beitesesong

Regelverket for økologisk produksjon krever at utenom beitesesongen skal storfe som er oppbundet ha adgang til luftegård/uteareal. Lufting skal i utgangspunktet praktiseres daglig, og minimum to ganger per uke. Vær- og føreforhold og alder avgjør hvor ofte dyr kan slippes ut utenom beitesesong. Fastsatt minsteareal for utendørsarealet finnes Mattilsynets veileder for økologisk produksjon. Det er en forutsetning at utearealet ikke representerer noen forurensningsfare på grunn av store ansamlinger av gjødsel. Hvordan kravet til uteareal innfris varierer med forholdene på den enkelte gård.

Vi kan dele luftegårdene/utearealene i to hovedtyper:

• Uteareal i terreng
• Luftegårder med fast dekke

Dette er lufteareal som skal brukes noen timer per dag i innefôringsperioden. Det er derfor ikke nødvendig med fôrings- eller liggeplasser.

 Forskrift om gjødselvarer

«Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav» stiller krav til handtering av husdyrgjødsel som må følges ved etablering av slike luftegårder. Forskriften finnes her: www.lovdata.no .

Per 2016 sier forskriften blant annet:

• «Utendørs drift på talle/utegarder må innrettes slik at gjødsel kan fjernes på en enkel måte fra fôringsplasser, hvileplasser og eventuelle trafikkarealer mellom disse. Væskeoverskudd skal samles opp og lagres dersom det kan medføre fare for forurensning.
• Gjødsel fra utegarder skal fjernes regelmessig, og minst en gang i året.»

Uteareal i terreng

Denne løsningen er billig og gir dyra størst bevegelsesfrihet. Den forutsetter at en har noen dekar fastmark til disposisjon og at snøforholdene normalt ikke begrenser tilgjengeligheten av arealet. Videre må arealet ha god bæreevne og god egendrenering for å være egnet. Bruk av slike mosjonsareal stiller store krav til vegnettet der dyra skal gå, da det er i knutepunkt der trafikken blir mest konsentrert at en får størst problem med opptråkka areal.

Luftegårder med fast dekke

Disse luftegårdene ligger som regel i direkte tilknytning til driftsbygningen, men det er ikke noe i veien for at de kan være frittliggende med gode driveveier til og fra luftegården.

For at kyrne skal få en viss bevegelsesmulighet bør arealet være minimum 6 m² per ku (per 2016 er minimumskravet i Økologiforskriften 4,5 m²). Den reelle bevegelsesfriheten avhenger også av formen på luftegården. En bør unngå trange passasjer og hjørner som gjør at kyr nederst på rangstigen blir unødvendig stressa.

Utforminga av underlaget er svært viktig både for dyrehelsa og for reinholdet i luftegården. Det bør være godt fall mot oppsamlingsanlegget for gjødsel. Dersom det ikke er tak over luftegården, må gjødsellageret også ha plass til nedbør. Hyppig reinhold er svært viktig for å unngå klauvproblem.

Gulvene må ikke være for glatte. Brettskuring kan gi godt resultat. I utlandet er det mye brukt å rute opp golvet ved å presse nedi former mens betongen er våt. Mønsteret ligner på det som vegvesenet lager i midtrabatter. Fordelen med dette er at golvet blir raskere tørt. Urin og nedbør samler seg nede i rutenettet, mens rutene blir raskt tørre. Slike golv kan støpes i uarmert markbetong med innlagt rissanvisning i et rutenett på 3-4 m. Rissanvisningen gjør at golvet sprekker opp etter de angitte linjene (rissene). God planlegging og godt grunnarbeid er avgjørende for resultatet.