Nettside for
økologisk landbruk
Jersykyr Danmark Foto Al

Sjukdom hos mjølkekyr

Ved feil fôring er det fare for fôringsrelaterte sjukdommer.

Det er her lagt vekt på de mest vanlige sjukdommene som oppstår på grunn av feil/mangler ved fôringa.

Trommesjuke

Trommesjuke skyldes at gass hoper seg opp i vomma hos drøvtyggere. Gassen produseres som bobler og blærer nede i vominnholdet. Normalt stiger denne gassen opp til overflaten og kua kvitter seg med gassen ved å rape. Ved trommesjuke kommer ikke gassen fri fra innholdet i vomma på grunn av endrede overflatespenninger i gassblærene.

  • Beiter med svært mye belgvekster øker faren for trommesjuke. Dette skyldes at belgvekster inneholder saponin som gir skumdannelse i vomma. Dette bør en være spesielt oppmerksom på i økologisk mjølkeproduksjon hvor det er vanlig med et stort innslag av belgvekster i enga. Tilgang på høy og halm kan redusere faren for sjukdommen.

Trommesjuke kan også oppstå ved at spiserøret blokkeres av fremmedlegemer eller press utenfra, slik at kua ikke får kvittet seg med gassen gjennom raping.

Ketose

Ketose opptrer først og fremst de første åtte ukene etter kalving. Sjukdommen er i stor grad et resultat av mangelfull energidekning eller bruk av fôr som øker konsentrasjonen av ketonlegemer i blod (for eksempel surfôr av dårlig gjæringskvalitet).

En rekke faktorer ved dyret og fôret avgjør om ei ku får ketose eller ikke.

Hyppigheten av ketose øker med alderen fram til fjerde og femte laktasjon. Kyr som kalver i perioden desember- april, er mest utsatt for ketose. Minst ketose har kyr som kalver om sommeren.

Aktuelle forebyggende tiltak

  •  Allsidig fôring
  •  Kyr i moderat hold ved kalving
  •  Moderat ytelse
  •  Et fôringsopplegg som bidrar til et gunstig vommiljø
  •  Mosjon

Det kan være en stor utfordring å dekke kuas energibehov de første ukene etter kalving. Det er da viktig at en bruker metodene for å maksimere grovfôropptaket og begrense toppytelsen som er beskrevet tidligere. Videre må en sørge for at en har tilgang til økologiske, konsentrerte fôrslag som kålrot, potet, godt beite eller korn/kraftfôr i de første åtte ukene etter kalving.

En bør være spesielt oppmerksom på gjæringskvaliteten på surfôret. Dårlig gjæringskvalitet reduserer grovfôropptaket og belaster vomma med smørsyre som kan omdannes til ketonstoffer.

Mjølkefeber

Mjølkefeber er en sjukdom som først og fremst kjennetegnes ved at kalsiumkonsentrasjonen i blodet er låg. Kyr som rammes mister gradvis førligheten og blir i løpet av kort tid liggende i en sløv tilstand. Uten behandling vil de fleste kyr dø.

Risikoen for mjølkefeber stiger med økende alder. Ved sjette kalving er risikoen for at kua får mjølkefeber 12 ganger så høg som ved andre kalving. Sjukdommen opptrer hyppigst hos høgtytende kyr. Utskilling av kalsium er størst i høglaktasjonen. Likevel er kyrne mest utsatt for mjølkefeber første døgnet etter kalving. Grunnen er omstilling til ny laktasjon og den brå økningen i kalsiumbehovet.

Blodet får tilført kalsium først og fremst fra formager og tarm. Det er derfor viktig med jevn tilførsel av kalsium gjennom fôret og gode oppsugingsforhold. Kalsium kan også overføres fra knoklene til blodet.

Aktuelle forebyggende tiltak

  • Sørge for tilstrekkelig tilførsel og oppsuging av magnesium i tida før og rundt kalving, det har vist seg at dette bedrer kuas evne til å mobilisere kalsium
  • Unngå å gi store mengder kalsium i tida før kalving
  • Unngå fôr og fôrskifter som gir dårlig vommiljø ved kalving, fordi dette kan svekke oppsuging av kalsium fra tarmen
  • Utrangere kyr som i flere tidligere laktasjoner har hatt alvorlige tilfeller av mjølkefeber

Graskrampe, fjøskrampe (hypomagnesemi)

Sjukdommen skyldes for lav konsentrasjon av magnesium i blodet. Med graskrampe menes den formen for hypomagnesemi som oppstår ute på beite, fortrinnsvis etter beiteslipp om våren. Fjøskrampe brukes som betegnelse på hypomagnesemi som oppstår på innefôring.

Hypomagnesemi er svært sjelden hos kviger. Risikoen stiger med økende alder fram til åtteårs alder. Sjukdommen rammer først og fremst kyr som nylig har kalvet. De typiske graskrampetilfellene på våren forekommer imidlertid i varierende avstand fra kalvingstidspunktet.

Følgende faktorer øker faren for hypomagnesemi

  • Lavt magnesiuminnhold i fôret
  • Kaliumrikt fôr
  • Lavt natriuminnhold i fôret
  • Overskudd av protein
  • Underskudd av energi
  • Kjølig, fuktig vær

Plantesammensetningen i fôret har en viss betydning. Mens kløver ser ut til å gi liten risiko for hypomagnesemi, synes det som om raigras iblant medfører et fall i magnesiumkonsentrasjonen i blodet og økt sjukdomsrisiko.

Følgende faktorer reduserer faren for hypomagnesemi

  •  Liten bruk av lettløselig kaliumgjødsel
  •  Forholdsvis moderat med protein i grovfôret
  •  Stort innslag av kløver i enga
  •  Gunstig vommiljø

For å sikre at kyrne får nok magnesium, kan det være nødvendig å gi mineraltilskudd.

Les mer:

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no