Fôring og mjølkekvalitet

Sporedannende bakterier

Sporer i mjølka har vist seg å være en av de største utfordringene for økologisk kvalitetsmjølk. Kilden for disse er primært surfôret som kan ha svært variabel gjæringskvalitet og høyt sporeinnhold. Sporene overlever kuas fordøyelsessystem og kommer ut med gjødsla. Faren for å få sporer i mjølk øker med stort sporeinnhold i fôr og gjødsel. Bruk av husdyrgjødsel på eng er ikke utslagsgivende i seg selv, men høstingsteknikken og hygienen i fôrberginga er viktig. Smørsyresporer utvikles mer i surfôr ved høyt vanninnhold og høy pH.

Økologisk fôr har ofte høyt innhold av belgvekster som gjør både fortørking og konservering vanskeligere.

 Viktige tiltak for å unngå sporer i mjølk:

• god høstingsteknikk med tilstrekkelig stubbehøyde og god hygiene i silolegginga
• tilstrekkelig fortørking. Ved 30% tørrstoff hemmes smørsyrebakteriene betraktelig
• bruk konserveringsmiddel som senker pH i silomassen. Oversikt over godkjente ensileringsmiddel finnes på www.debio.no
• rene jurkluter og rene spener og jur
• jurklipping og god båshygiene
• redusere muligheten for at gjødselpartikler suges inn i mjølka ved å unngå luftslurping over spenekoppene ved påsetting.

 Smaksfeil

 Frie fettsyrer

Frie fettsyrer skyldes spalting av mjølkefettet. Fettet i mjølka er samlet i små fettkuler omgitt av en membran. Dersom denne membranen ødelegges, frigjøres fettsyrene, og det utvikles besk smak på mjølka. Flere årsaker kan ligge bak smaksfeilen. Ofte er det flere enkeltfaktorer som drar i samme retning. Kjente faktorer av stor betydning er:

• Kyr i negativ energibalanse
• Kyr i slutten av laktasjonen utvikler lettere besk smak på mjølka enn kyr tidligere i laktasjonen
• Mekanisk belastning på mjølka
• Frysing av første mål på tanken
• Dårlig jurhelse

Det er viktig at det legges mye arbeid i å dekke mest mulig av energibehovet til kyrne i topplaktasjon.

Ved konsentrert kalving er mange kyr i slutten av laktasjonen samtidig. Dette øker faren for frie fettsyrer i tankmjølka.

Fôrsmak

Ved fôrsmak kommer smaksstoffer fra fôret over i mjølka via lunger, vom og tarm. Fôrsmak kan blant annet komme av dårlig surfôr, løkvekster, korsblomstra vekster, kraftig kløver/lusernefôr eller magesjuke. Enkelte ugrasarter som f.eks. engsoleie, geitrams, pengeurt og balderbrå kan også sette smak på mjølka.

Etanolgjæring i surfôr kan gi fôrsmak på mjølka. Dette finner en ofte i rundballer uten ensileringsmiddel.

Korsblomstra vekster blir relativt mye brukt i økologiske besetninger. Samtidig er det ofte mer kløver, luserne og ugras i enga på økologiske gårder enn på ikke-økologiske. Korsblomstra vekster inneholder glukosider. Disse vil lett spaltes til sennepsolje som gir fôrsmak på mjølka. For å unngå dette bør en fôre med korsblomstra vekster rett etter mjølking.

Kløver og luserne inneholder i frisk tilstand smaksstoffer som kan gå direkte over i mjølka. Smaken kommer momentant. Smaksstoffene blir nedbrutt i juret etter 3-4 timer. Ved kraftig kløver- eller lusernebeite bør en ta kyrne vekk fra beitet i god tid før mjølking. Ved tørking eller ensilering av kløver og luserne blir smaksstoffene brutt mer eller mindre ned. Det kan likevel bli smak på mjølka dersom det fôres med store mengder slikt fôr.

 Fettprosent

Fettet i mjølka kommer i stor grad fra vommikrobenes aktivitet med å fordøye fiber. Lav fettprosent skyldes ofte en av følgende årsaker:

• Strukturfattig grovfôr

Godt vårbeite eller kraftig håbeite med lite trevler kan gi lav fettprosent. Det kan da gis tilskudd av for eksempel grovt høy eller tørrhalm.

• Ekstrem tungtfordøyelig og proteinfattig fôrrasjon

I enkelte tilfeller kan også ekstremt tungfordøyelig og/eller proteinfattig grovfôr gi lav fettprosent.

Dette skyldes at ved svært tungfordøyelig fiber som ofte henger sammen med stort underskudd av protein i fôret, vil mikrobene ikke klare å hanskes med fôret. Dersom tungfordøyelig grovfôr er problemet vil ofte både fett-, protein- og ureainnholdet i mjølka være lavt samtidig. Kyrne har fast avføring (i motsetning til det som ofte er tilfelle ved lav fettprosent på grunn av godt vårbeite).

Proteinprosent

En rekke faktorer har betydning for proteinprosenten i mjølka. I økologisk mjølkeproduksjon kan faktorer som stor beiteandel i årsfôret og stor kløverandel i grovfôret bidra til økt proteinprosent. Større problemer med å dekke kyrnes energi- og proteinbehov i topplaktasjon kan virke motsatt.

Les mer:

Strøm, T. m.fl. 2011. Fôring i økologisk mjølkeproduksjon − kort innføring. Bioforsk Fokus nr. 8, 2011

Adler, S. m.fl. 2010. Effect of pasture botanical composition on milk composition in organic production. Grasslad Science in Europe

Höjer, A. m.fl. 2010. PhytoMilk: Effects of botanical composition and harvest system of legume/grass silage on fatty acid, α-tocopherol and β-carotene concentration in organic forage and milk

Mogensen, L. m.fl. 2010. Cows fed vitamin-rich feed produce vitamin-rich milk. ICFROFS News no 2, 2010, s. 8-9

Kuoppala, K. 2010. Influence of harvesting strategy on nutrient supply and production of dairy cows consuming diets based on grass and red clover silage. MTT Agrifood Research Finland, MTT Science no. 11

Steinshamn, H. 2010. Effect of forage legumes on feed intake,milk production and milk quality – a review. Animal Science Papers and Reports, 28 (3), s. 195-206

Fretté, C. m.fl. 2009. Effect of grazing white clover pasture on milk composition of Holstein and Jersey cows. 

Sørensen, L.S. 2020. Koen favoriserer naturligt frem for syntetisk E-vitamin til komælken. Aarhus universitet, 21.4.2020