Foto: Steffen Adler, NIBIOFoto: Steffen Adler, NIBIO

Inntekter i husdyrholdet

Inntektene i husdyrholdet vil endres ved omlegging til økologisk drift. Offentlig tilskudd til økologisk husdyrhold og merpris på produktene vil gi flere inntekter, mens lavere ytelse og dyrere kraftfôr virker negativt på sluttresultatet. Størrelsen på de ordinære tilskuddene til husdyrhold og fôrproduksjon vil også bli påvirket av ei omlegging.

På inntektssida må det skilles mellom karenstida (når jorda og dyr er under omlegging, men ikke ferdig omlagt) og tida etter omlegging (når produktene er godkjente og kan selges som økologiske, med en merpris).

Karenstid

Karenstida for konvensjonelle husdyr er den perioden dyret må fôres og stelles etter reglene for økologisk produksjon, før dyret eller produkter fra dyret kan omsettes som økologisk.

Karenstida for ettårige vekster og eng- og beitevekster er minimum to år. Dette gjør omlegging av arealer og besetning i løpet to år mulig. Gjøres dette for melkekyr kan en motta merpris i tillegg til den vanlige melkeprisen fra Tine etter halvannet år i karens, et halvt år før eventuell godkjenning som økologisk.

Økologiske tilskudd i tillegg til de ordinære

Myndighetene gir tilskudd til økologisk husdyrhold til foretak som er kontrollert av Debio og godkjent som «lagt om til økologisk drift».

Tilskudd til økologisk husdyrhold gis i tillegg til ordinære husdyrtilskudd. Disse tilskuddene gis per dyr, og vil derfor endres om dyretallet endres ved omlegging.  For dem som vil bruke mindre storferaser og dermed ha flere dyr, vil både husdyrtilskuddet og tilskudd til beiting øke. Det gis også tilskudd til bevaringsverdige storferaser. For en del sauebruk kan situasjonen bli motsatt ved omlegging, hvis antall dyr må reduseres på grunn av lavere fôrproduksjon, og husdyrtilskuddene reduseres tilsvarende.

Tilskuddet utbetales på grunnlag av dyretall ved registreringsdatoene 31.7. og 1.1. med 50 % sats for hver søknadsomgang for mjølkekyr, ammekyr, øvrige storfe, mjølkegeit og avlsgris. For sau, ammegeit og slaktegris utbetales hele tilskuddet på grunnlag av dyretallet 1.1.

Satser for 2021/2022

  • Mjølkeku: 3 600,-
  • Ammeku: 2 500,-
  • Andre storfe: 730,-
  • Sau og melkesau: 500,-
  • Melkegeit: 353,-
  • Ammegeit: 265,-
  • Avlsgris: 517,-
  • Slaktegris: 315,-

Ytelse, tilvekst og alder

I økologisk drift er det ikke ønskelig å presse dyra til størst mulig ytelse og raskest mulig tilvekst. Det betyr at ytelsesnivået i slik drift er noe lavere enn på de konvensjonelle gårdene som har høyest ytelse. Det medfører også at minstealder for slakting av kyllinger er 81 dager, nærmere dobbelt så mye som vanlige kyllinger.  Merprisen som produsentene får for dyra og produktene skal bidra til å kompensere for økte utgifter som dette medfører. Merprisen på det økologiske kraftfôret bidrar også til økte utgifter for noen. Redusert kraftfôrmengde og bruk av egetprodusert kraftfôr kan redusere disse utgiftene.

Lavere ytelsesnivå vil for en del dyr medføre lengre levealder. Dyrets oppveksttid finansieres av total livstidsproduksjon, for eksempel av liter melk. Lengre levealder vil slik sett resultere i mindre driftsutgifter per liter melk. TINE og Nortura betaler merpris til produsentene for økologiske husdyrprodukter.

Les mer

Debios praktiske veiledere til regelverket

Livenengen, M. B. 2021. Mentorhjelp ga avlingsløft. Buskap nr. 7, 2021, s. 90-92

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no