Tett liggeunderlag til norsk økosau

NORSØK har ledet et prosjekt hvor målet var å utrede og gjøre kjent praktiske løsninger for å tilfredsstille kravet til tett liggeunderlag i økologiske sauefjøs. Folk fra NORSØK og Norsk Landbruksrådgivning har besøkt 6 økologiske sauefjøs, hvor det var nødvendig å gjøre endringer ut fra nye krav i regelverket. Det har blitt utarbeidet tegninger og foretatt kostnadsoverslag for de ulike løsningsforslagene. Her presenteres forslag til løsning for to av disse fjøsene.

De fleste berøres ikke av regelendringen
Debio utførte høsten 2016 en spørreundersøkelse, som ble sendt ut til 579 økologiske saueprodusenter. De fikk svar fra 354 produsenter, hvorav 63 % svarte at de ikke berøres av regelendringen med krav om tett golv for sau. I overkant av en tredel, dv. 37 % svarte at de må foreta endringer eller at de ikke vet.

Vil unngå store kostnader og økt arbeidsmengde
Produsenter som driver med økologisk sau, og som har fjøs hvor kravet om tett liggeareal ikke tilfredsstilles, må gjøre et valg. Enten må de finne løsninger for hva de kan gjøre for å tilfredsstille kravet, eller legge om til konvensjonell drift, eventuelt slutte med saueproduksjon. Det er spesielt to faktorer som påvirker valget: økonomi og arbeidsbelastning. Mange som driver med sau har hverken tid eller penger til å gjøre endringer som gir økt arbeidsmengde og økte kostnader. Store investeringskostnader er dermed uaktuelt. Dersom det blir gitt støtte til ombygging, vil flere vurdere å få til en løsning for å tilfredsstille kravet.

Hvorfor tett liggeunderlag?
Sauen vil ikke alltid velge tett golv fremfor drenerende golv når den skal ligge. Dette vil påvirkes av flere faktorer, som sauens ull-lengde og omgivelsestemperatur. Med kort ull og ved lave temperaturer vil sauen velge både å ligge og å stå/gå på tette golvtyper fremfor drenerende golvtyper, dette ble vist i et forsøk gjort hos NIBIO Tjøtta i januar 2016. Der oppholdt unge søyer seg signifikant mer på tette golv gjennom en forsøksperiode som foregikk 6 til 9 uker etter klipping (Johanssen 2016). I et annet forsøk viste sauer som ble holdt individuelt en tendens til å foretrekke strekkmetall fremfor halm før klipping (Færevik 2004), og etter klipping prefererte de tregolv og halm fremfor strekkmetall, og halm fremfor tregolv. I to andre forsøk, ett med liggepaller, og ett med såkalte køyesenger, kunne man ikke se at søyene viste noen sterk preferanse for å ligge på liggepall eller køyeseng fremfor strekkmetall (Hansen og Lind 2004, Bøe og Nyhammer 2004).

For små lam er det krav om tett liggeunderlag både i konvensjonell og økologisk saueproduksjon. Antagelig vil søyer med kort ull, spesielt i kalde, uisolerte fjøs, samt små lam, ha størst behov for å kunne ligge på et golv som er tett. I naturen vil sauen alltid ha tett underlag, og det at sauen har mulighet til å velge vil være positivt for deres velferd. Talle av halm eller flis kan være et godt alternativ til tett golv, men man kan også finne andre løsninger.

Behov for rengjøring
I forsøket til Johanssen (2016) og i et forsøk av Bøe et al. (2006) ble det vurdert som nødvendig å rengjøre tette golv to ganger daglig. For søyene i forsøket på Tjøtta var det spesielt møkkete på de tette golvtypene om morgenen de dagene det var plussgrader, likevel valgte søyene å ligge der fremfor på de drenerende golvtypene. I forsøket med liggepaller (Bøe og Nyhammer 2004) var det to bønder som mente det var tilstrekkelig å rengjøre liggepallene en gang om dagen, og en bonde mente det holdt med annenhver dag. Behov for rengjøring av tett golv/liggepaller vil variere etter bredde og eventuell helling.

Test av liggepaller
NORSØK har testet ulike liggepaller med varierende bredde, helling og toppdekke for å vurdere merarbeid og hvordan de ulike liggepallene virker på renhet og atferd. Testingen ble gjort i mars – april, før og etter klipping, og før og etter lamming.

• Trepaller med 0,70 m bredde og 14 % helling ga god liggeplass for voksne NKS. Arealet holdt seg rent og tørt uten ekstra arbeid.
• Europaller av tre, med 0,80 m bredde, uten helling, tettet med listverk og strødd med flis, holdt seg ganske tørre og rene. De krevde derimot noe ekstra renhold, anslagsvis 1 min/10 sauer per dag. Sauene trivdes godt og lå hovedsakelig på pallene.
• Liggepaller med 10 % helling, 1,20 m bredde og med gummimatte oppå krevde renhold to ganger daglig, anslagsvis 2 min/10 vinterfôra søyer (VFS). Sauene brukte det tette arealet til å ligge og gå på, og oppholdt seg der mesteparten av tiden utenom fôring.

Ut fra erfaringene vil NORSØK anbefale bruk av enkle liggepaller av tre, eventuelt med gummimatte, 10-15 % helling, 0,70-0,80 m bredde som midlertidig eller langsiktig løsning for å tilfredsstille kravet til økologisk sau ved bruk av liggepaller. Økt daglig arbeidsomfang kan bli opptil 20 min i en besetning med 100 VFS, litt avhengig av hvilken utforming på liggepallen en velger.

Fjøs med eldre og nyere del (280 VFS) - påbygg med overbygd luftegård
Fjøset på bilde 1 har plass til 280 VFS totalt. Den eldste fjøsdelen har liggepaller og tilfredsstiller allerede kravet med tett golv på sauenes liggeareal. Figur 1 viser forslag til løsning i nydelen av fjøset, med overbygd luftegård på hver side, og liggepaller (med varierende bredde på hhv. 1,10 m, 1,15 m og 0,85 m, og en helling på 10-14 %) i midtbingene, for å tilfredsstille kravet om tett golv. De overbygde luftegårdene kan ha flis, eventuelt halm, som talle, og rundballefôring ute om ønskelig. De kan også benyttes som redskapshus eller som tilleggsplass under lamming. For å lette håndtering av gjødsel og unngå avrenning er det planlagt støpt underlag, ellers vil påbygget være i treverk, med stålplater som tak, vindduk og plaststrimmelport mellom eksisterende fjøs og nytt overbygd areal. Kostnadene i dette fjøset er beregnet til kr 478 000 pluss mva. Det er anslått at det må brukes ca. 0,5 t. ekstra per dag til renhold i innefôringsperioden, og at det vil bli ca. 2 dager ekstra arbeid med gjødselhåndtering, samt kostnader til halm eller flis til bruk i tallen. På grunn av en høy investeringskostnad er det avgjørende at det blir innsparing av arbeidstid i lammingen, og det er viktig med støtte fra Innovasjon Norge.

Enkel fjøsløsning med liggepaller (52 VFS)
Fjøset i bilde 2 har en tradisjonell løsning med to fôrbrett og fire langsgående binger, bygd over en gjødselkjeller. Bingene har trespaltegolv med gjødselskrape under. Innredningen i bingene skal skiftes ut og eieren ønsker å finne en løsning som gir god dyrevelferd, gode muligheter for fleksibilitet til inndeling i grupper, og god logistikk i forbindelse med lamming. Figur 2 viser den foreslåtte fjøsløsningen, med et fôrbrett midt i fjøset, hullspaltegolv i bingene og med 0,85 m brede liggepaller (8-10 % helling) på hver side av bingen (bak og ved fôrbrett). Ytterst ved veggene er det en kombinert drivgang/lammegjemme som også kan brukes som fôrbrett ved behov under lamming. Det er foreslått to eller tre faste grinder over liggepallene, og tildeling av vann blir via drikkekar eller drikkenipler festet i disse grindene. Vannpunktet må plasseres slik at det blir minst mulig søl på liggepallen. I dette fjøset skal hele innredningen uansett skiftes ut, og kostnaden med omlegging til økologisk drift med liggepaller blir litt lavere enn om hele arealet skulle hatt drenerende golv.

Les mer

Sørheim, K.M. m.fl. 2017. Tett liggeareal til økologisk sau. Praktiske fjøsløsninger.NORSØK Rapport nr. 12, 2017