Fakta om økologisk mat og dyrevelferd?

Det er et problem at Landbruks- og matdepartementet har bestemt at Debio ikke kan sette strengere krav enn EU-regelverket, og vi burde i fellesskap jobbe for mer kunnskap om dyrevelferd og et bedre regelverk.  Det er dessverre alt for lite forskning på dyrevelferd generelt, og innen økologisk produksjon spesielt. Derfor blir det mye synsing. I motsetning til våre naboland er det ikke spesiell satsing på forskning og kunnskapsutvikling innen økologisk produksjon i Norge, og dermed får vi heller ikke fram nødvendig kunnskap for å bringe regelverk og praksis mer i samsvar med dyras behov.

En merkelig ting er å kritisere et regelverk som er strengere enn for annen produksjon, og som de mener ikke er strengt nok, for i neste åndedrag å si at det er viktigere med en kompetent bonde enn regelverket. Selvfølgelig er det viktig med en kompetent dyreholder, både i økologisk og konvensjonell produksjon. Det blir feil å generalisere dette.

Det er direkte feil at regelverket oppfordrer til bruk av alternative behandlingsformer som kan føre til at dyr ikke får forsvarlig veterinærbehandling og lider. Det er en grovt å hevde at økologiske bønder gjør dette av økonomiske motiv på grunn av lang tilbakeholdselsefrist på kjøtt og melk etter behandling. Det er tydelig i regelverket at hensynet til dyrets helse og velferd skal gå først, og at veterinær må kontaktes hvis det er mistanke om at dyret trenger slik hjelp.

Andre feilaktige påstander er at regelverket for melkekyr er dårligere for økologisk produksjon og at økologiregelverket har forhindra et bedre regelverk for konvensjonell drift. Det er flere insinuasjoner og generaliseringer som mangler dokumentasjon og referanser.

Når dyr likevel blir syke eller skadet, skal de behandles omgående, og om nødvendig flyttes til egne sykebinger eller sykerom.

Ved sykdom skal hensynet til dyrevern være avgjørende for valg av behandlingsmetode. Valg av behandlingsmetode bør skje i samråd med veterinær.

Det hevdes at :"økonomiske årsaker bruker mange økologiske gårder norsk kvit sau, som ofte får flere lam enn det søya har melk til, og at det oppstår morløse lam på grunn av harde fødsler. Forbud mot bruk av melkeerstatning kan gi helseproblemer og død." Det er ikke gitt at det er økonomiske fordeler ved å bruke norsk kvit sau i økologisk produksjon. Når en drar fram forbud mot bruk av melkeerstatning til morløse lam, er dette nokså søkt: Enten skaffes melk fra andre søyer, eller så gir en melkeerstatning og leverer dyret som konvensjonelt slakt. En kompetent dyreeier lar ikke spe-dyr sulte i hjel! Poenget med regelverket om morsmelk er at dette er bedre og mer naturlig enn melkeerstatning.

Det er et generelt problem at man i økologisk produksjon bruker avlsmateriale som er utvikla for særlig høy ytelse i konvensjonell produksjon, og derfor ikke passer i det økologiske driftssystemet, og det er svært bra om man kan få fokus på det og arbeide for å bedre avlsmaterialet. Samspillet mellom arv og miljø er viktig å utforske mer, og gjennom det komme fram til dyremateriale som er vel tilpasset ulike driftsformer.

Det er feil å påstå at økologisk produksjon gir dårligere grovfôr og dermed fare for underernæring, og at dette skyldes at det ikke kan brukes kunstgjødsel. Overskrifter som dårlig grovfôr, skitne dyr og mangelfull medisinering kan sikkert brukes på enkelttilfeller i norsk landbruk, men det finnes ikke grunnlag for å si dette generelt om driftsmåten økologisk. Vi er enige i at bønder bør ha fagbrev, men forstår ikke at det kan påstås at mangel på fagbrev er et større problem i økologisk drift enn i konvensjonell. Det finnes flinke og ikke flinke bønder uavhengig av driftssystem. Dyrevernalliansen gjør seg skyldig i en generalisering som framstiller økologisk produksjon som mindre dyrevennlig enn annen produksjon, på feilaktig grunnlag.

Vi er fornøyde med at Dyrevernalliansen på flere punkter (f.eks. transporttid for slaktedyr, utsettelse av beitekrav m.m.) påpeker at myndighetene reduserer ambisjonene om god dyrevelferd for å spare penger, få billigere mat og mindre utgifter for bonden. Dette gjelder både for økologisk og annen produksjon. Det hjelper lite for dyrevelferden å skyte på pianistene, dvs Debio som forvalter myndighetenes vedtak, og bonden som gjør sitt beste og ofte langt ut over minimumskrava. Dyrevernalliansen arbeider for mange positive forbedringer for dyras velferd. Saken ville fått større kraft og bredere oppslutning om budskapet hadde hatt fokus på forbedringer og forklart hvorfor det er nødvendig.