KU OG KALV SAMMEN I MELKEPRODUKSJON: Det er økende interesse for driftsopplegg der ku og kalv får gå sammen lenger enn det som oftest er vanlig i dag. Foto: Rosann JohanssenKU OG KALV SAMMEN I MELKEPRODUKSJON: Det er økende interesse for driftsopplegg der ku og kalv får gå sammen lenger enn det som oftest er vanlig i dag. Foto: Rosann Johanssen

Ombygging av fjøs for samvær mellom ku og kalv

NORSØK, Landbruk Nordvest og Fjøssystemer AS har undersøkt muligheter for enkle og rimelige ombygginger for å gi mulighet for lengre tids samvær mellom ku og kalv i melkeproduksjon.

I studien ble det besøkt flere gårder som har tenkt på muligheten for å ha ku og kalv sammen, og undersøkt hvordan det kan tilrettelegges for et driftsopplegg med enkle løsninger i eksisterende fjøs. Man så på samspillet mellom automatiske melke- og fôringssystemer og fôropptak, tilvekst, helse og atferd hos kalver som har gikk sammen med mødrene sine i en egen velferdsavdeling i én måned før de ble separert og flytta over i en egen binge. Ett formål var å undersøke om kalvene har mulighet for å lære seg automatiske fôringsløsninger samtidig med at de har tilgang på mora. Uten for mye ekstra arbeid for bonden og at investeringene i fjøsbygget blir for store.

Kameraovervåking av ku og kalv ga mye ny lærdom. Foto: Kristin Sørheim
Kameraovervåking av ku og kalv ga mye ny lærdom. Foto: Kristin Sørheim

Kalvene trenger bedre opplæring

Kalvene hadde bra tilvekst i dieperioden med 797 g/dag. Tilveksten ble redusert etter separasjon til kun 190 g/dag. Tre av sju kalver lærte seg å drikke av melkeautomaten med det minimale tidsforbruket som ble brukt på opplæring i dette forsøket, i gjennomsnitt drakk de 6,6 liter/dag. Fire av sju kalver begynte å ta til seg kraftfôr etter separasjonen.

Leverer mindre melk

Av de 14 kyrne som var med i forsøket var det kun 8 som leverte melk i roboten mens de gikk med diekalver. Gjennomsnittlig dagsleveranse varierte fra 6,7 til 35,8 liter. For 7 kyr som ble fulgt gjennom både dieperioden og etter separasjon økte daglig melkeleveranse fra 20,6 liter i dieperioden til 33,1 liter etter separasjon. Gjennomsnittlig celletall var generelt litt høyere mens kyrne gikk med kalv, men forskjellen var ikke signifikant. Det ble registrert lite feilmeldinger i roboten. Én av 14 kyr ble behandlet for mastitt.

Viktig med god logistikk i fjøset

Rapporten legger fram fire forslag til løsninger med kostnadsoverslag som kan ha overføringsverdi til andre. Det er avgjørende med en god logistikk i fjøset, der det først er en rein og tørr fødebinge der mora og kalven får være i fred de første døgna. Deretter kan de gå i en velferdsavdeling der kua har tilgang til melkerobot samtidig som kalvene har tilgang til eget kalvegjemme for tilleggsfôring og hvile, før de gradvis separeres og avvennes fra mora. Tidspunkt og metode for avvenning kan tilpasses bonden og driftsopplegget.

Eksempel på fjøsløsning der ku og kalv får gå sammen den første tida. Foto: Kristin Sørheim
Eksempel på fjøsløsning der ku og kalv får gå sammen den første tida. Foto: Kristin Sørheim

Mer kunnskap kreves

Sanntids kameraovervåking av ku og kalv i dette forsøket ga mye ny lærdom. Imidlertid bør det forskes mer på metoder for hvordan kalvene kan læres opp til å ta opp fôr fra automater slik at avvenning og separasjon kan gå enda bedre.

Sørheim, K.M, B.S. Skarbø & S. Lund. 2021. Enklere, billigere og automatiserte fjøsløsninger i melkeproduksjonen. NORSØK Rapport Vol. 6 Nr. 17, 2021

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no