Utmarksbeite trenger også stell

Drenering, kalking og gjødsling omtales ikke i denne artikkelen da disse tiltakene er mest aktuelt på innmarksbeite. Lyngbrenning omtales i egen artikkel om kystlynghei.

Beiting er viktigst

Et beite vedlikeholdes best ved at det beitew. Både antall dyr, art og rase, og hvor lang beitesesongen er, vil ha betydning for hvordan vegetasjonen utvikler seg. De beste sommerbeitene har stor andel gras og urter. Beiting og annen skjøtsel bør derfor rettes mot å ta vare på, og om ønskelig øke omfanget av gras- og urterike partier. Vinterbeiter bør ha mye ung røsslyng og starr da gras og urter gir lite næring om vinteren.

Sauer plukker de beste plantedelene og kan smyge seg inn mellom bregner og kratt. Storfe beiter mer på grove plantedeler og påvirker beitet mer gjennom tråkk enn det sauene gjør. Beitet blir best utnyttet, og best holdt vedlike, ved å ha både sau og storfe på samme beite.

Må hjelpe til

Det vil være en balansegang mellom å ha høyt nok beitetrykk til å holde beitet vedlike, og å oppnå god tilvekst. Man må rekne med å sette inn tiltak for å hindre busker og trær å vokse opp i beitet. Små busker og trær kan tas med ljå, lauvkniv eller ryddesag. På større og mye gjengrodde områder kan det være aktuelt å bruke krattknuser på traktor eller gravemaskin, der det er mulig å komme fram med slik utstyr.

Åpne skog til beite

Det beste beitet får man der det er god jord og god vanntilgang. På slik mark får man store trær, høgvokste urter, bregner og breiblada gras. I slik skog vil man ha mest igjen for innsatsen ved å åpne opp til beite. Er trærne små og kanskje krokete, og undervegetasjonen dominert av lyng og lav vil det ikke være potensiale for godt grasbeite og man får ikke noe igjen for innsatsen.

Ved å studere gamle bilder og flyfoto og sammenlikne med dagens terreng kan en finne ut om det tidligere var åpen mark der det nå er skog. Der det tidligere har vært beite er det sannsynlig at potensialet for godt beite er tilstede. Tidligere beite og slåttemark som enten er naturlig tilgrodd eller som har vært tilplantet med gran, vil ganske raskt kunne bli godt beite når skogen tas bort, eller åpnes opp slik at lyset kommer til bakken.

Start på riktig sted
Ryddetiltak bør settes inn der man får mest igjen for innsatsen. Det vil være naturlig å starte der det er god tilgjengelighet. Dette kan være langs vei og på setervoller. Første prioritet skal være å åpne opp omkring og utvide de arealer der dyra liker å være. Her vil dyra sjøl i stor grad ta seg av renninger som kommer etter hogsten. Det vil være høgt beitetrykk på slike arealer slik at lyng og bregner rask må vike. Her er det også sannsynlig at det finnes frø i jorda fra gode beiteplanter.

Det er de beste beitene, på den beste jorda, som gror raskest igjen. Resultatet etter en del år med for lavt beitetrykk kan da bli at bare de dårligste beitene fortsatt er åpne i området dyra har tilgang til. Dette kan være beiter som gir dårlig tilvekst. Det er altså viktig å åpne opp på de mest frodige partiene som har størst potensial til å gi svært godt beite.

Litt om gangen

Når beitearealet skal utvides er det viktig å gjøre det trinnvis. Flatehogst av lauvtrær vil gi mye renninger fra stubbene. Osp og gråor er særlig brysomme fordi de danner rotskudd og utløpere. Renninger kan reduseres ved bruk av Roundup på stubbene eller ved å ringbarke trærne og hogge de når de er døde. Hogst når sevja stiger om våren vil gi færre renninger enn hogst ellers i året. Noen har erfart at man får færre renninger ved å stubbe treet på 50-60 cm i stedet for å hogge helt nede ved bakken.

Flatehogst gir mye frigjort næring fra røttene. Hvis dette er kombinert med for lavt beitetrykk kan resultatet bli oppvekst av nye lauvtrær i stedet for godt beite. Ved å tynne forsiktig og gradvis blir det frigjort mindre næring på en gang og det blir begrenset lystilgang som dermed gir færre renninger og færre nye trær fra frø.

Hogg aldri mer enn dyra greier å beite, eller mer enn du sjøl kan følge opp med rydding av lauvoppslag. Åpne gradvis opp og sørg for at det allerede første året er høyt nok beitetrykk. Dette betyr i praksis at gjerdet må være på plass før uthogging. Det er bedre med plukkhogst enn å hogge ei ny flate hvert år. Omkring åpne arealer slik som en setervoll eller et innmarksbeite, kan det gjerne være gradvis kantsone med lave busker og trær nærmest det åpne beitet og høyere trær bak.

Gras trives godt i halvskygge. Beitet må derfor gjerne være tresatt grasmark eller halvåpen skog. Trær henter opp næring fra jorda og gjødsler grasmarka hvert år med lauvet sitt. Or har knoller på røttene der det blir hentet inn nitrogen fra lufta i jorda, og feller næringsrike grønne blader.

Nok dyr

Det må både være nok dyr og lang nok beitesesong om beitet skal holdes vedlike. Beitetrykket må være høgt nok til at en god del av graset blir beitet før det rekker å skyte og slik at også lauv og lyng blir beitet på. Gamle eller lette husdyrraser kan være flinkere til å beite lauv og lyng enn store raser. Geit er spesielt glad i lauv og om en har tilgang til geiter kan de gjerne brukes i en restaureringsfase. På lang sikt vil geiter sjøl felle skogen ved at de ringbarker trærne, men gråor tar de ikke.

Et godt beite skal ha lite bregner, men at de er tilstede viser at det er frodig mark. Ved lavt beitetrykk vil bregnene bli mer dominerende, ved høgt beitetrykk vil de bare kunne greie seg inntil steiner og trær der de ikke blir tråkket på. Et område med mye bregner kan altså ha liten beiteverdi nå, men vil ha potensiale til å bli et godt beite hvis rydding og beitetrykk får bregnene til å vite for bedre beiteplanter. Det samme gjelder for høgvokste urter.

På mindre frodig mark vil lyng og einer ta over når beitetrykket er lavt. Ved høyere beitetrykk vil det over tid bli mindre lyng og mer gras. Det er altså en dynamikk i forholdet mellom lyng og gras som blant annet er styrt av beitetrykket. Dyra kan beite litt på einer, men er den først kommet må man inn med tiltak for å ta den bort og hindre den i å ta over beitearealet.

For høyt beitetrykk på skrinn mark kan føre til at det bare er finnskjegg som greier seg, dette er en grasart som ikke blir beitet og som dermed fører til enda dårligere beitekvalitet. Ved sjø, elver og sanddyner må man passe på så ikke høyt beitetrykk fører til erosjon slik at man mister gode partier med beite.

Lenge nok

Det er viktig at dyra kommer i utmarka tidlig nok i sesongen, særlig gjelder dette for sau som helst beiter på planter i en tidlig vekstfase. Kommer dyra for seint på beitet vil en altfor stor andel av graset skyte og gi dårligere beitekvalitet seinere i sesongen, og lauvoppslag vil bli mindre beitet når det er rikelig med gras og urter å ta av. Dyra må også gå lenge nok utover høsten slik at de spiser opp gjenveksten og tar nytt lauv som har kommet i løpet av sommeren.

Flytte dyra

I et beite som strekker seg over mange høgdemeter vil dyra flytte seg sjøl. De beiter først i lavlandet og trekker oppover etter hvert som det blir noe å beite på. Slik sørger dyra selv for å skaffe seg fôr av god kvalitet. Plantene i lavlandet får kvile, utvikle seg og sette frø som er med å vedlikeholde beitet med nye planter. For å få en bedre kvalitet på beitet når dyra kommer ned igjen fra fjellet om høsten kan det være aktuelt å slippe en annen flokk dyr på beitet i lavlandet en periode midt på sommeren.

Der det ligger til rette for det er det en fordel om beitet blir oppdelt i to eller flere deler som dyra flyttes imellom. Slik vil plantene vekselvis få perioder med beiting og kvile, og dyra vil få god kvalitet på fôret gjennom hele vekstsesongen. Dette kan være aktuelt når dyra går på inngjerdet skogsbeite, de kan flyttes mellom øyer, eller det på annen måte er greit å dele opp beitet. Det kan også være aktuelt å gjerde inn setervollen slik at dyra kan beite inne på vollen i perioder, f.eks noen få dager om våren, en eller to ganger i løpet av sommeren og så ta den siste gjenveksten rett før de skal heim. På denne måten vil de bli tvunget til å bruke større deler av beiteområdet og utnytte beitet bedre. Dette vil likne tradisjonell bruk slik det var på mange støler med en slått og beiting av gjenveksten.

Nok mat

God dyrevelferd må være styrende for beslutninger og tiltak i beitet. Dyrene må ha nok mat og god nok fôrkvalitet ut fra sine behov. Dyr som skal lage melk til sine avkom må ha tilgang på gode beiter. Det samme gjelder når vi forventer en rask tilvekst. Saktevoksende raser og voksne dyr som ikke skal gi melk kan greie seg på beiter av lavere verdi. Undersøkelser ved lyngheisenteret i Hordaland har vist at voksne sauer av rasen Gammelnorsk la på seg utover høsten når de i hovedsak beitet på røsslyng. Når de går med lammene sine trenger de tilgang til grasrike beiter i tillegg til lyngen.

Restaurering av beitemark

• Sjekk om det finnes kulturminner det skal tas hensyn til
• Undersøk om det er restriksjoner mot ulike tiltak i det aktuelle området
• Sett opp eller restaurer gjerde
• Slipp på beitedyr
• Rydd og hogg etappevis (over flere år)
• Sett inn tiltak mot problemarter
• Brenn kvistavfall eller legg det bort

Artikkelen har tidligere stått i Økologisk landbruk

Les mer

Aune-Lundberg, L. 2021. Beitedyras geografi. NIBIO POP nr. 25, 2021.

Bele, B. 2017. Tilråding til generell del for skjøtselsplanar for heilskaplege kulturlandskap. NIBIO Rapport nr.3, 2017

Handrup, L.M. 2022. Holland: Græssende køer udleder mindre metan. Innovationscenter for økologisk landbrug. icoel.dk 26.8.

Hillestad, M.E. 2020. Beitemarka - et ukjent karbonlager. Buskap nr. 2, 2020

Kapfer, J. m.fl. 2019. Mange planter trenger dyr på beite. NIBIO POP nr. 31, 2019

Kildahl, K. 2021. Tusenvis av tal fortel om beitebruk i norsk utmark. NIBIO.no 18.9.2021

Lind, L.J. 2022. Slik kan bonden vurdere beitekvaliteten i egen utmark. NIBIO.no 8.10.2022

Rekdal, Y. 2011. Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite. Norsk institutt for skog og landskap

Rekdal, Y. 2012. Utmarksbeite - ressursar og skjøtsel. Foredrag 

Sundet, H. 2023. Beiter som blir bedre år for år. NLR Østafjells, 9.6.2023

Vange, T. H. 2022. Sommarmjølk på beite før bruk av utmarksbeite.Buskap nr. 4, 2022

Bernes, G. m.fl. 2021. Produktion med flera djurslag på europeiska gårdar. Svenska Vallbrev nr. 5, 2021

Prosjektet Mix-Enable - Strategies for sustainable and robust organic mixed livestock farming