Innhold av mikromineraler i grovfôr på økologiske sauebruk er ofte for lavt hvis dette er den eneste mineralkilden. Det viser en studie utført av NORSØK og NLR Agder. Foto: Rose BergslidInnhold av mikromineraler i grovfôr på økologiske sauebruk er ofte for lavt hvis dette er den eneste mineralkilden. Det viser en studie utført av NORSØK og NLR Agder. Foto: Rose Bergslid

Mikromineraler i økologisk sauehold

Økologiske sauer får lite kraftfôr og dermed også lite mikromineraler via kraftfôret. Grovfôret er derfor en viktig mikromineralkilde. NLR Agder og NORSØK har undersøkt innholdet av mikromineraler i grovfôret på 17 økologiske sauebruk spredt rundt i Norge. Resultatene viser at det kan være nødvendig med ekstra tilførsel av slike mineraler til sauene på mange av gårdene i studien.

Trykk på bildet og les rapporten
Trykk på bildet og les rapporten

På økologiske sauegårder brukes det ofte lite kraftfôr med tilsatt mineraler og vitaminer. Grovfôret blir derfor en viktig kilde for mineraltilførsel. Flere av mineralene har en direkte effekt på dyras helse og fruktbarhet. Både for lite og for mye mineraler kan føre til sykdom. Det er derfor viktig at mineralene blir tilført i rett mengde og at mengdeforholdet mellom mineralene er rett. De viktigste mikromineralene ved fôring av sau i Norge er kobber, molybden, selen, kobolt og jod.

Mineralmangel kan føre til problem med reproduksjon, lamming, svakfødte lam, lammesykdommer og mer kroniske problemer med ull og avmagring. Det er derfor viktig å følge med på mikromineralinnholdet i vinterfôret. Om sommeren blir behovet for mikromineraler i stor grad dekket gjennom skogs- og fjellbeiter.

Norsk Landbruksrådgiving har tatt prøver av grovfôret på 17 økologiske sauebruk spredt rundt i Norge. Mikromineralinnholdet i disse grovfôrprøvene har blitt analysert. I rapporten fra prosjektet diskuteres analyseresultatene med tanke på sauenes behov for mineraler.

Lavt innhold av kobber

Resultatene viste at 62 % av prøvene av det økologisk dyrkete grovfôret inneholdt mindre kobber enn det som regnes som minimumsgrense for beitegras.  I 41 % av prøvene var forholdet mellom kobber og molybden slik at dyras kobberopptak ble redusert når grovfôret var eneste fôr.

I Norge har det tidligere vist seg være størst risiko for kobbermangel på Sørlandet, Sør-Vestlandet, ytre Vestlandet (opp til Stadt), Lofoten og Vesterålen. Andre steder i Norge må man imidlertid unngå ekstra tilskudd av kobber, for eksempel i indre deler av Østlandet, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Dette er ikke så mye på grunn av kobberinnholdet, men på grunn av lav forekomst av molybden, som er et mikromineral som virker negativt på absorbsjonen av kobber.

Årsaker til lite kobber i grovfôret kan være at det er dyrket på kobberfattig jord. Andre årsaker til kobbermangel kan være at det i fôret finnes i former som dyra ikke kan ta opp. For stort inntak av andre stoffer som virker negativt på opptak av kobber, f.eks. molybden, kan også være et problem.

Kobber er blant annet viktig for tilvekst, krusing av ulla, mjølkeproduksjon, forplantningsevne, hjertefunksjon, immunforsvar, skjelett og bindevev.

Lite selen i norsk jordsmonn

Seleninnholdet i de undersøkte prøvene var lavt. Dette samsvarer med at jorda i Norge inneholder lite selen.

Selen er viktig for å verne celler mot skadelige stoff som dannes under et normalt cellestoffskifte. Selen-mangel er et problem i store deler av Norge, verst er det i InnlandetTypiske symptomer på selenmangel er muskeldegenerasjon hos lam(stivsjuke), død- eller svakfødte lam, svekket immunforsvar og reproduksjon.

Lav pH og høyt svovelinnhold i jorda kan føre til at plantenes opptak av selen hemmes, noe som kan gi lite selen i grovfôret. Fôr som er rikt på vitamin E, f.eks. beitegras og godt surfôr, kan kompensere for lite selen, siden begge er antioksidanter.

Usikre minimumsverdier for kobolt

Grensen for hvor mye kobolt grovfôret bør inneholde er satt til minst 0,11 mg/kg tørrstoff, men koboltmangel har hos lam har blitt påvist også når grovfôret inneholdt 0,2 mg/kg tørrstoff.  32 % av grovfôrprøvene hadde koboltinnhold under minimumsgrensen på 0,11 mg/kg TS. Ved å bruke 0,2 mg/kg TS som minimumsgrense hadde 76 % av prøvene for lavt innhold av kobolt.

Kobolt inngår i vitamin B12, som produseres i vomma. Lamma må få B12 fra råmelka, de begynner ikke å produsere B12 selv før de er blitt drøvtyggere etter 2-3 måneder, når vombakteriene er aktive.

Koboltmangel kan oppstå hos lam som har gått på gjødsla og kalka kulturbeiter langs kysten fra Agder i sør til Troms i nord. Sterkt kalka vårbeite og unge planter kan også føre til koboltmangel.

Eksempler på mangelsymptomer er vantrivsel, dårlig vekst og redusert motstandskraft mot parasitter hos lam. Hos voksne søyer kan koboltmangel gi reproduksjonsproblemer og kronisk avmagring. Unge dyr er mer utsatt enn eldre dyr.  

 

NOK MINERALER PÅ SOMMERBEITE: Den varierte kosten ute på sommerbeite gjør at mineralmangel stort sett ikke er noe problem på denne tiden av året. Foto: Per Harald Olsen/NTNU. CC BY SA 3.0
NOK MINERALER PÅ SOMMERBEITE: Den varierte kosten ute på sommerbeite gjør at mineralmangel stort sett ikke er noe problem på denne tiden av året. Foto: Per Harald Olsen/NTNU. CC BY SA 3.0

 

Mer jod langs kysten 

I undersøkelsen hadde 17 av 25 analyserte prøver av grovfôr verdier under anbefalt minimumsgrense for jodinnhold i grovfôr til sau.

I Norge er det stor variasjon i mengden jod i jordsmonnet rundt om i landet. Tidligere målinger har vist lave verdier for de fleste prøvene fra innlandet (spesielt i Sør-Norge) og at det generelt er mer jod i plantene langs kysten. Jod er nødvendig for å opprettholde et normalt stoffskifte. Symptom på jodmangel kan være problemer med fruktbarhet både hos søyer og værer. Jodmangel i drektighetsperioden kan føre til kasting og høyt lammetap gjennom økt antall dødfødsler og spedlamdødelighet. Jodmangel kan også forverre symptomer av selenmangel.

Mangel på jod i grovfôret kan skyldes at jordsmonnet er fattig på jod. Jodmangel hos dyra kan også oppstå ved høye nivåer av goitrogene stoffer i fôret. Dette er stoffer som påvirker skjoldbruskkjertelen slik at den produserer mindre stoffskiftehormoner og hemmer opptaket av jod. Det er høyt nivå av slike stoffer i ulike planter i kålfamilien, for eksempel fôrraps, fôrreddik og fôrmargkål.

Hvordan forhindre mikromineral-mangel hos sau? 

Mineralinnholdet i grovfôr bestemmes særlig av berggrunn, jordsmonn og påvirkning fra havet. Det blir aldri høyere innhold i grovfôret enn det er i jorda dersom man ikke tilfører mikromineraler. Det er derfor nyttig å analysere jord og grovfôr for innhold av mikromineraler. Jordanalysene gir også svar på pH i jorda.  Høyere pH i jorda enn 5,5 øker faren for kobbermangel i grovfôret.

Gode beiter - Det er en styrke å ha vår- og sommerbeiter med allsidig plantesammensetning, gjerne urter, busker, trær, lauv og lyng, siden slike vekster har høyere innehold av mikromineraler enn reine gras-enger. Det er derfor viktig at sau som går på innmarksbeite om sommeren har tilgang til skogkanter, grøfter og områder der det er mer variert plantesammensetning.

Riktig kraftfôr – I perioder når det er behov for å bruke kraftfôr er det viktig å bruke riktig type fôr. Dette skyldes at sau er spesielt følsom for kobberforgiftning. Når kobberinnholdet og forholdet mellom kobber og molybden i grovfôret er innenfor de oppgitte grensene og det er behov for kraftfôr, bør det gis kraftfôr beregnet spesielt for sau siden dette inneholder mindre kobber enn kraftfôr beregnet til andre drøvtyggere. Når kobberinnholdet er lavt, kan det være aktuelt å bruke økologisk kraftfôr som Natura Drøv 16 eller 19 istedenfor Natura Sau.

Mineraltilskudd – Hvis en bare fôrer med grovfôr er det viktig å sørge for tilstrekkelig vitamin- og mineraltilskudd. Mineraltilskudd kan gis daglig i avgrenset mengde som pellets eller pulver, eller være fritt tilgjengelig i bøtte, blokk eller mineralstein. Å gi mineralbolus kan være et hensiktsmessig tiltak, spesielt ved tydelig mikromineralmangel. Det finnes boluser som inneholder ett eller flere mikromineraler og som er beregnet til voksne dyr eller lam. Det er viktig å velge en løsning der man vet at hvert individ i besetningen får en tilstrekkelig mengde mineraltilskudd. Når kobberinnholdet og forholdet mellom kobber og molybden i grovfôret er innenfor de oppgitte grensene bør det ikke gis mineraltilskudd som inneholder kobber.

Ebbesvik, M. & Smedsland, G. Mikromineraler i økologisk sauehold. NORSØK Rapport nr. 7, 2022

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no