Grovfôrdyrking på sauebruk
En av de største utfordringene ved økologisk saueproduksjon er å skaffe nok plantenæring til eng og beite. Sammenlignet med andre husdyrproduksjoner blir det lite husdyrgjødsel fra sauen i forhold til det arealgrunnlaget fôrproduksjonen trenger.
Det er viktig å utnytte tilgjengelig husdyrgjødsel best mulig og sørge for at avlingsnedgangen etter omlegging blir minst mulig. Gjødseltilgangen blir vesentlig mindre når man ikke lenger kan bruke kunstgjødsel. I tillegg er sauene som regel i utmark, skog eller på fjellet store deler av året, og dermed er det betydelige mengder gjødsel som ikke blir samlet opp.
Gjødsling og gjødselhåndtering
En kan maks tilføre 17 kg total-N i gjennomsnitt per dekar og år på hele spredearealet. Dersom det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig næringstilførsel via vekstskifte, økologisk husdyrgjødsel og annet økologisk organisk materiale kan en tilføre ikke-økologisk gjødsel, for eksempel konvensjonell husdyrgjødsel. En trenger tillatelse fra Debio før en tar i bruk ikke-økologisk gjødsel.
For å unngå stor avlingsnedgang ved omlegging til økologisk sauehold er det viktig å få utnyttet gjødsla på best mulig måte. Ved omlegging fra konvensjonelt til økologisk sauehold reduseres ofte avlingene med 20-30 %. For å få best mulig avling er det viktig med god lagring av gjødsla, og jevn spredning på riktig tidspunkt. Avlingsnedgangen etter omlegging kan føre til at dyretallet må reduseres og dette vil igjen påvirke både gjødselsmengden og det økonomiske resultatet.
Det er viktig å tilføre gjødsel på enga etter vårbeiting. Gjødsla har best virkning når den spres jevnt utover. Tørr gjødsel kan være vanskelig å spre jevnt. Unngå derfor at gjødsla ligger og tørker i store hauger i kjelleren. En mulighet er å tilsette vann til gjødsla og lage blautgjødsel eller gylle. Talle bør komposteres før bruk dersom en ikke har utstyr som kan kutte den godt opp. Det finnes i dag godt egnet utstyr for spredning av fastgjødsel og talle.
Engfrøblandinger
Frøblandingen må være tilpasset jord og klima i distriktet. Frøfirma har satt sammen frøblandinger for ulike distrikt, og disse gir et godt utgangspunkt også for økologisk dyrking.
Kløver
Kløver øker grasavlingen via nitrogenfikseringen. Kløver øker grovfôropptak ved appetittfôring og er mer mineral- og proteinrik enn gras. For mye belgvekster kan gi fruktbarhetsforstyrrelser hos dyr, og det kan også gi problemer med konserveringen av fôret.
I eng er det som regel nok med 15-20 % kløver av en total såmengde på 2,5-3,0 kg per dekar. For å vedlikeholde innholdet av kløver og ønskelige grasarter i langvarig eng, er direktesåing av kløver og raigras eller andre grasarter aktuelt. Passende såmengde er 0,5-1,0 kg frø per dekar. En kan forvente best resultat på eng med tynt til moderat grasdekke der en ser litt av jorda. Det er viktig at det ikke er for tørt ved såing. Tykt grasdekke med mye ugras gir usikre spireforhold. En lett beiting etter såing for å minske konkurransen fra den etablerte enga kan bedre resultatet.
Kløver har større krav til jorda enn grasartene. Den liker ikke fuktig og vassyk jord, og trives best i jord med pH-verdi fra 5,5-6,5. Nitrogenfiksering er avhengig av god nærings- og kalktilstand. God tilgang på kalium og fosfor er også nødvendig for god vekst både hos kløver og gras. På kaliumfattig jord, for eksempel myr og skarp sandjord, er det mulig å gjødsle med kaliumsulfat og kaliumråsalt i økologisk drift. Dette er restriksjonsbelagte gjødselmidler som trenger forhåndstillatelse fra Debio før bruk.
Vekstskifte
Det er enklere å opprettholde et tilfredsstillende avlingsnivå i kortvarig eng enn i langvarig eng. Ompløying av engareal gir mulighet til å bygge opp næringsreserver. Ved å så grønnfôr (erter, vikker, bygg eller havre) i vekstskifte kan en få et godt fôr samtidig som det tilfører jorda næring og muliggjør ugrasregulering. Raigras i frøblandingen kan gi et godt høstbeite. Der det ikke er aktuelt med høstbeite kan en vurdere å så gjenlegg om høsten, slik at en kan nytte næringsstoffer som blir frigitt, samtidig som gjenlegget virker som en fangvekst første vinteren. Sen høstsåing, slik at graset ikke spirer før til våren, kan være aktuelt i innlandsstrøk. Da må kløverfrø såes inn våren etter.
Ugras
På mange sauebruk er det vanlig med langvarig eng på grunn av ugunstig arrondering, myr, bratte, steinrike eller grunne jorder. Det er derfor ikke mulig å pløye for å holde rotugraset i sjakk. Mye ugras er symptom på for dårlig vekstvilkår for kulturvekstene. Pussing etter beiting er både et ledd i ugraskampen og viktig for å fjerne gras som dyrene har vraket.
Problemugras som sølvbunke og lyssiv liker seg svært godt på vassyk og sur jord der beitepresset er svakt. Sterk beiting med hest kan redusere omfanget av sølvbunke. Mekanisk fjerning av tuer med fôrhøster, slåmaskin eller ryddesag er også aktuelt på et tidlig stadium.
Høymole trives best på næringsrik, lite pakket jord. Tiltak mot høymole:
- Nøyaktig pløying og såing
- Unngå sår i plantedekke ved kjøring og trakking
- Vekstskifte, for eksempel med grønnfôr eller radkulturer
- Kompostering av husdyrgjødsla
- Dekkvekst i gjenlegget
- Kantslått og pussing av beite
- Fjern overjordiske plantedeler med ljå, ryddesag eller "trimmer" før frøsetting
- Luking i «rotlausveka» (dette er rett før blomstring, ofte ca 1 uke før St.Hans)
- Brenning av frøstengler
Hvis motivasjonen for å drive økologisk er god og tiltak for å opprettholde avlingsnivået gjennomføres, eller det er mulig å leie mer areal slik at produksjonen opprettholdes, er det store sjanser for å lykkes med økologisk sauehold.
Les mer
Renna, R. 2021. Såvare til økologisk eng - sats på kløveren. NLR Nord Norge
Smedsland, G. 2021. Gode resultater uten bruk av kraftfôr. NLR Agder
Steinshamn, H. m.fl. 2020. Grovfôrkostnader - Hvilke tiltak monner for å senke dem?Buskap nr. 3, 2020
Steinshamn, H. m.fl. 2019. Engdyrking - hva gir lavest fôrkostnader? Buskap nr. 7, 2019
Øpstad, S. m.fl. 2021. Kva informasjon kan langvarige forsøk i eng gje? BUSKAP nr. 1, 2021
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no