Kløver i enga gir godt grovfôr og god mjølkekvalitet

I økologisk landbruk er kløver i enga nødvendig, både som nitrogensamler og for å gi et proteinrikt grovfôr. Rødkløver er mest brukt, men innblanding av blant annet hvitkløver blir tilrådd, for å få større allsidighet i enga og ikke minst hvis arealet både skal høstes og beites. Lite forskning er imidlertid gjort på hvitkløver som slåttevekst i Norge.

I økologisk landbruk er det ikke ønskelig med mye kraftfôr til drøvtyggere. Fôret skal dessuten være 100 % økologisk til slike dyr, og økologisk kraftfôr er kostbart. God kvalitet på grovfôret er derfor svært viktig i økologisk drift. Hyppigere slått kan gi bedre grovfôr, noe som hvitkløver tåler bedre enn rødkløver.

- I økologisk mjølkeproduksjon gir godt grovfôr mulighet for å oppfylle kravet om 100 % økologisk fôr og dermed langt på vei erstatte kraftfôret i fôrrasjonen, sier forsker Håvard Steinshamn, forsker i NIBIO. 

Interessen for stoffer med mulig gunstig helseeffekt i ulike matvarer er økende. Innholdet av slike stoffer i melk blir nå undersøkt. Andel beite og annet grovfôr har vist seg å ha betydning for innholdet av blant annet gunstige fettsyrer. Innhold av kløver i grovfôret kan også ha betydning for mengden av andre gunstige innholdsstoffer.

Fôringsforsøk med NRF-kyr

48 NRF-kyr i forsøksfjøset på Ås deltok i det toårige forsøket. Forskerne ville undersøke om det var forskjell i avling og kvalitet på fôr og melk med enten hvit- eller rødkløver i blanding med gras, og hvilken effekt fôring med og uten kraftfôr hadde på mjølkemengde og -kvalitet. Kalvingene var konsentrert til høstmånedene. Fôringsforsøket omfattet grovfôr fra 2. og 3. slått. Grovfôret bestod av timotei, engsvingel og flerårig raigras. I tillegg inneholdt det enten hvitkløver (sortene Milkanova og Sonja) eller rødkløver (sortene Bjursele og Nordi).

Dyra ble inndelt i 2 grupper, etter hva slags kløver det var i fôret. På tvers av dette var kyrne også delt i to grupper, som enten fikk opp til 10 kg kraftfôr per dag i topplaktasjonen, eller bare fikk grovfôr.

Gode resultater med både rød- og hvitkløver i grovfôret

Resultatene fra forsøket viste at det ikke var forskjell på grovfôret med henholdsvis hvit- eller rødkløver med hensyn til avlingsnivå, surfôrkvalitet eller fôropptak. Det var heller ikke forskjell i melkeytelsen hos de to gruppene som fikk silofôr med henholdsvis hvit- og rødkløver i blanding med gras. Resultatene viser altså at hvitkløver egner seg godt som slåttevekst, også i Norge.

Kyrne som fikk kraftfôr melket i snitt ca 6 kg mer per dag enn kyrne som bare fikk grovfôr. For hver kg ekstra kraftfôr økte produksjonen av melk ca 0,9 kg om dagen. Fett- og proteininnholdet i melka var også høyere med kraftfôr i fôrrasjonen, mens innholdet av urea var lavere, enn i melka fra kyrne som bare fikk grovfôr.

- Vi så ingen negative virkninger på dyras helse og reproduksjon av fôrrasjonen uten kraftfôr. Mjølkeproduksjon uten kraftfôr kan være et alternativ, også for høstbære kyr. Hvor aktuelt dette er, avhenger nødvendigvis av prisen på kraftfôr i forhold til prisen på melk, sier Håvard Steinshamn.

Kvitkløver i grasblandinga gav noe høyere proteininnhold i melka, sammenlignet med rødkløver. Derimot gav rødkløver i fôret høyere andel av flerumetta fettsyrer og lavere forholdstall mellom fettsyrene Omega 6 og Omega 3, noe som gir en gunstigere sammensetning av fettsyrene med tanke på eventuelle helseeffekter hos dem som drikker melka.

Planteøstrogener i melka

Innholdet av planteøstrogener i melka ble også undersøkt i forsøket. Forskning har vist at slike stoffer kan virke forebyggende på bryst- og prostatakreft, hjerte- og karsykdommer, beinskjørhet og plager i forbindelse med overgangsalder hos kvinner. Mye kunnskap fins om innholdet av planteøstrogener i vegetabiler, men lite er kjent om innholdet i animalske produkter. 

Isoflavonoider og lignaner er blant planteøstrogenene som fins i grovfôr. Det rødkløverbaserte surfôret gav et mye større opptak av isoflanoider og et høyere innhold av disse stoffene i melka fra dyra som fikk slikt fôr, sammenlignet med fôret med hvitkløver og melka fra dyra som fikk det hvitkløverbaserte fôret. Det motsatte var tilfelle for lignaner. Kraftfôr i fôrrasjonen reduserte opptaket av de fleste planteøstrogenene sammenlignet med opptaket hos kyr som bare fikk grovfôr og reduserte innholdet i melka tilsvarende. Innholdet av lignaner i melka økte imidlertid med kraftfôr i forhold til bare grovfôr i rasjonen. Rødkløver i fôret kan derfor være gunstig for å øke innholdet av planteøstrogener i melka dersom disse stoffene viser seg å ha gunstige helseffekter. 

- Innholdet av stoffer i melk som anses å ha helsemessig gunstig effekt kan kanskje virke lite aktuelt for mange mjølkeprodusenter. Men med økt fokus på helseeffekter av mat vil betydningen av et høyt innhold av slike stoffer i melka bli stadig større i tida framover, noe som igjen kan få betydning for melkeprisen til produsent, avslutter Steinshamn.

Les mer

Ekofakta 2024. Mjölkproduktion utan proteinkoncentrat kan löna sig. Ekofakta.se 29.2.2024

Fitjar, T.R. 2022. Rødkløver: Dyrkingsrettleiing frå Irland. NLR Rogaland 

Renna, R. 2021. Såvare til økologisk eng - sats på kløveren. NLR Nord Norge

Steinshamn, H. m.fl. 2020. Slåttetider, kløverinnhold og bruk av ensileringsmidler. Buskap nr. 3, 2020

Steinshamn, H. m.fl. 2019. Engdyrking - hva gir lavest fôrkostnader? Buskap nr. 7, 2019